Gå til innhold

Min 5 abort - er no uke 11+4...


*anki *

Anbefalte innlegg

Hadde straks nådd den magiske grensa. Alt var bra på ul sist uke, men idag hadde det lille hjerte sluttet å slå igjen.

 

Alt er bare så ufattelig uforstålig og trist akkurat no.

Målte hcg idag og skal måle igjen onsdag for at de skal være 100% sikre før utskraping. Men den lille låg helt stille idag og han fant ingen hjerteaktivitet. Såg armer, ben , kropp og hode. Alt skulle bare vokse seg større...

 

Er rett og slett i sjokk. Bare skriker... Måtte bare tømme meg litt...

 

Hilsen anki er TRIST og ikke glad som nicket mitt sier...

Fortsetter under...

Det er bare helt umenneskelig, jeg føler sånn med deg... Det skal ikke kunne gå an.

 

Ettersom du har fått tett oppfølging; er du utredet? Du hadde jo kommet så langt, da tror man jo etterhvert at det skal gå bra. Dette var fryktelig, fryktelig leit.... vet ikke hva annet jeg kan si.

 

Trøsteklem til deg...

kor utrolig trist å høre. din 5 abort,???? det gjør noe med ett menneske.

Jeg mistet selv på torsdag skulle være12 uker, men fosteret var også dødt rundt uke 11. Du må be dem ta vare på morkaka og fostert, og få det sjekket. Det gjorde de ikke med meg denne gangen, fikk en abort pille, sendt hjem og så.. du skjønner. Hode mitt var ikkje våken, men dem burde jo tatt utskraping, noe det også endte med tilslutt for meg på søndag pga.infeksjon siden ikkje alt var kommet ut..

Uansett utrolig trist å høre.

Mange trøsteklæmma ifra nord.

Så ufattelig urettferdig. Så vanvittig vondt. Å oppleve dette for 5 gang er bare helt tragisk.

 

Vet hvor utrolig vondt det gjør, og vil bare sende deg en diger trøsteklem.

 

PS. Be om å få litt hjelp - psykolog - kurator e.l. Det er faktisk litt hjelp i det.

 

Klem fra

Annonse

Kjære, kjære deg.

 

Ville bare fortelle deg at jeg akkurat vet hvordan du har det nå. Jeg også mistet min 5. spire på lørdag. Jeg var så langt nede i helgen at jeg gråt både dag og natt. Sov kun få timer for jeg var helt ødelgat. Jeg var heeelt sikker på at det kom til å gå bra med meg denne gangen, jeg gikk på crinone.

 

Oppi det hele er ei jeg jobber med gravid. Mannen skulle striliseres om få uker så viser det seg at hun er gravid. Og i går fortlte min mann at bestevenninna mi er gravid! Hun turte vel ikke fortelle det selv så mannen hennes sa det til min som igjen sa det til meg.

 

Jeg håper og tror at neste gang må det gå bra for oss begge! Du kommer til å klare det! Og jeg er sikker på at du blir en fantastisk mamma. Jeg synes du skal tenke litt på deg selv nå. Hvis du er som meg har du vært livredd de ukene du var gravid. Kos deg litt nå og husk at du ikke kunne gjort noe anderledes.

 

Stor, varm klem fra ei som forstår deg!

Kjenner jeg blir så lei meg på dine og de andre her sine vegne. Vet så inderlig godt hvordan dere har det. Det er så vondt å oppleve å miste. Ett veldig håp som blir revet bort. Det hjalp for meg å gråte masse. Få det ut, og kjenn at det er lov å føle smertene og sorgen. En dag kommer motet og lysten til å prøve igjen, og håpet om en ny spire som vil sitte! En stor trøsteklem fra meg.

 

Håper min historie kan gi håp. Mistet 9 ganger, hadde ingen tro på at det noen gang ville lykkes, men har nå fått to nydelige jenter som snart er 4 uker gamle. Måtte alle her inne oppleve samme lykke. Det er noe alle fortjener!

Godt og høre en slik nydelig nyhet Melina:)

 

og Anki, har deg med i tankene mine og håper det går litt bedre for deg.......men ta den tiden du trenger på og komme deg litt ovenpå igjen, sender deg iallfalll en kurv stor med trøsteklemmer:)

Tusen takk for alle varme ord og tanker og alle gode råd. Det er veldig godt å ha dere her inne å dele tanker og frustrasjoner ilag med. Det hjelper å skrive det ned.

 

Godt å se at noen er heldige til slutt. Det gir håp.

 

Idag var jeg å tok utskraping. Tok hcg mandag og idag og det hadde halvert seg, så der var det ingen håp dessverre. Fikk også tatt ny ul bare for at vi skulle se at det ikke var liv der inne.

 

Har vært en rar dag. Var først på skolen med minste gutten min som startet i 1.klasse idag. Det var en glede å se hvor stolt og fine de var der de sto med hver sin rose.

Så dro jeg rett på sykehuset for å ta utskraping etterpå. En stor glede og en stor sorg. Sånn er livet. Opp og ned... Men dagen idag har vært bedre enn mandag da jeg fikk sjokket. Selv om jeg føler meg tom akkurat no.

 

Skal tilbake på sykehuset om noen uker for å ta div prøver, samt til samtale om hva som evt skjer fremover, om vi skal prøve igjen eller ikke og hva som evt vil skje da...

 

No skal jeg først komme meg til hektene igjen, være mamma og kjæreste og kanskje ta meg en fest...

 

...har i allefall en god del jeg må bearbeide, så kommer nok innom til dere av og til...

 

Klem til dere alle:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...