Gå til innhold

Er så trist så trist, var på ul idag og plutselig var der ikke liv lenger. 11+4 er jeg idag...


*anki *

Anbefalte innlegg

No takker jeg for meg, for no tror jeg ikke vi orker flere nedturer. Denne gang har jeg fått skikkelig oppfølging med ul hver uke. Den lille bebisen min har vokst masse for hver uke og alt har vært helt bra...-helt til idag. De mener den har sluttet vokse i midt av forge uke, for lengde tilsa 10+5. Så da døde den en dag eller to etter jeg var der sist å sjekka.

 

Fikk målt hcg idag og skal tilbake onsdag og måle igjen. Greier ikke tro det før jeg får det svart på hvitt. Skal ta ny ul da... Det blir nok utskraping tenker jeg.

 

Det var helt utrolig å se den lille idag. Armer og føtter, hode og kropp...bare at alt låg helt stille...

 

Er så trist så trist...bare skriker og skriker...

No er jeg sykemeldt. Er helt på bånn. TRODDE DET SKULLE GÅ BRA NOOOOOOO......:-( Det er så urettferdig...

 

Dette var min 5.abort på 2 år. 2 stk MA og 3 stk SA

 

Lykke til videre alle sammen. Glad jeg har hatt dere her inne.

Fortsetter under...

Uff, så forferdelig trist, vet ikke hva jeg skal si engang, for ord blir så meningsløse.... skjønner at du har det forferdelig vondt. Ta vare på hverandre. Her får du en trøsteklem fra meg selv om det ikke hjelper stort......

Kjære kjære deg, så utrolig trist å lese... Jeg har selv hatt en SA og vet at det er ufattelig trist og tomt å miste. Fint at du har blitt sykemeldt og får litt tid til å komme deg. Det er så mange slags reaksjoner fra kroppen etter å ha vært gravid, og en blir skikkelig nedfor.

 

Ta godt vare på deg selv denne tiden. Jeg hadde glede av forumet "ufrivillig abort" i perioden etter min SA ettersom det kan være trøst å få fra flere i samme situasjon.

 

Beste ønsker for deg

Annonse

neeeeeeeeeeeeeeeiiii!!!!!! så ufattelig trist!!! Denne gangen var jeg sikker på at alt skulle gå bra med deg.....finner ikke ord, men sender mange gode trøsteklemmer til deg!!! Ta vare på hverandre nå!!!

Tusen takk alle sammen. Idag har jeg vært på utskraping. Der var ikke håp om at der var noe liv. Hcg hadde sunket drastisk og på ny ul var der fortsatt ikke noe aktivitet.

 

Skal til utredning og samtale om noen uker. Så får vi se hva vi bestemmer oss for videre. Akkurat no skal jeg finne tilbake til formen og kose meg med mann og barn.

 

Det har vært en gledens og sorgens dag. Yngste gutten min startet i 1.klasse idag, så var først med han på sin store dag før jeg dro på sykehuset å tok vekk det som skulle ha blitt en ny liten gullklump.

 

Men livet går videre. Det er de som har det masse værre enn meg, så her må jeg bare ta opp og nedturer som de kommer og være glad for det jeg har.

 

 

Blir nok å skrive her inne av og til. Men blir nok roligere fra min kant en stund no. Skal følge med dere, så "snakkes" vi senere.

 

Klem fra meg

Det må ha vært en tøff dag for deg Anki, nå må du bruke tiden til å komme deg litt ovenpå igjen. Jeg håper at de klarer å finne ut hva som gjør at kroppen din ikke klarer å holde liv i spiren slik at du kan ta et valg.

Lykke til

Kjære, kjære Anki!

 

Så uendelig trist å lese at det ikke lenger var noe liv i magen. Den spenningen og gleden man har ved å bære frem et nytt liv blir plutselig revet vekk når ting har stoppet opp. Jeg har vært gjennom det samme selv, dog ikke like mange ganger som deg, men nok til at jeg kom til utredning. Men, det måtte jeg nesten mase meg til, og det tok lang tid.

 

Så, fint at du får komme inn ganske snart. Jeg kjenner ikke til din historie, men for min del var det veldig godt å få tatt en skikkelig undersøkelse for å se hva som evt. var feil. Jeg møtte en veldig hyggelig lege som ga meg "alt det de kunne gi", i håp om at jeg skulle klare å beholde den lille spiren. Han sa at det var ikke sikkert at jeg hadde behov for medisinene eller at det virket, men det var ikke farlig å ta dem, så da mente han at det var bedre å være på den sikre siden, og det er jeg enig i. Det gikk bra siste gangen, og så langt, så virker alt også veldig bra.

 

Jeg håper du også finner ut av om det er noe du kan gjøre for at det ikke skjer igjen, hvis dere er klare for å prøve på nytt.

 

Gi beskjed hvis du vil vite mer om hva slags medisiner jeg tar, om dette evt. også kan være til hjelp for deg, så kan jeg sende deg en PM.

 

Masse trøsteklemmer fra

  • 2 uker senere...

hei:) nå er jeg på vei med nr 6 og har spontanabortert 8 som jeg vet om og det er like tungt hver gang og har funnet ut at det er derfor jeg aldri blir ferdig liksom...for hver gang jeg mister så må jeg prøve igjen...kan jo bli psykisk forstyrra av mindre:) hver gang det går galt så føler jeg meg totalt mislykka selv om det ikke er min feil liksom..og hver gang jeg blir på vei igjen så greier jeg liksom ikke glede meg over det før jeg har ungen der,og fortrenger hele greia omtrent..så jeg vet veldig godt hvordan du har det nå:) ta vare på deg selv i tia framover hvertfall:)

kjempeklem fra meg:)

Annonse

Stakkars deg - det kan ikke være lett. Må bare fortelle deg at jeg har en venninne som aborterte en rekke ganger - før hun fikk tre barn på rappen. Når den første satt, satt de alle! Lykke til :-) Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...