At noen får epidural fordi de "blir helt fra seg" - Hvordan?

[Anonym bruker]

Da jeg fødte for noen år tilbake, ba jeg om epidural. Omsider kom anestesilegen, og hun virket veldig imot å la meg få det. Det var på tidlig 90-tallet, og jeg tror de var noe mer restriktive med epidural enn i dag. Så var det også ting med fødselsforløpet, mange som skulle føde samtidig. Forsto i ettertiden at det nok ikke var anestesilegen alene som hadde bestemt at jeg ikke skulle få, men at det var hun som hadde fått den jobben å gi meg den beskjed.

 

Men en av tingene som anestesilegen sa til meg, var at epidural ofte er for de som var ressursSVAKE, ikke for et ressurssterk menneske som meg. Hun sa at noen fødende kvinner "blir helt fra seg" og derfor måtte de få epidural for å roe dem ned, men at slik var ikke jeg.

 

Var det bare noe hun sa? Mannen min trodde ikke det, og etter hvert trodde ikke jeg det heller. Så det satte tankene i sving om hva jeg kunne ha foretatt meg under fødselen for å få epidural likevel (evt. keisersnitt).

 

Men å "bli helt fra seg" under fødselen og få epidural - noen som vet hvordan dette fungerer/fungerte i praksis? Jeg har hatt en del teorier om hvordan det kunne ha blit gjort - men lite konkret/sikkert.

[Anonym bruker]

Jeg fikk epidural. Jordmor vet fra før at jeg er en ressurs sterk og tøff person på andre områder, men likevell fikk jeg det. Jeg har nok litt fødselsangst fordi jeg hadde en lang første fødsel. Derfor klarte jeg ikke å fokusere 100 % på fødselen, bare på at jeg skulle få epidural. Til slutt fikk jeg satt inn epidural , men siden det var min fødsel nummer 3 gikk det for fort til at den gav noen effekt. Noen sier også at de haler ut tiden før anestesilege kommer og at når de ser at åpningen er stor nok, slår de av effekten. Jeg angret etterpå at jeg maste meg til epidural, men klarte ikke å fokusere på noe annet en stund enn at epiduralen ville redde meg og at de kanskje holdt tilbake epiduralen fordi jeg ikkje var nok "helt fra meg". Trengte den psykisk sier jordmor. Jordmor sier at jeg fødte uten epidural fordi den gav ingen effekt fra den ble satt til barnet kom ut. Det tar ca 20 min før den gir effekt. Selv om jeg er det mange sier en ressurs sterk person både psykisk og fysisk så hjelper det ikke under en fødsel alltid. Du blir så innmari liten...

 

LYKKE TIL TIL DEG AV HELE MITT HJERTE. Har en liten en på 2 mnd og koser meg veldig.

[AO3]

Jeg tror nok holdningene til epidural har blitt endret siden du fødte. Jeg synes du bent ut sagt ble dårlig behandlet av anestesilegen.

 

Om man ber om epidural eller ikke har ingen sammenheng med om man er "ressurssvak" eller "ressurssterk". Mange ting spiller inn - som angst, redsel, og ikke minst fødselsforløpet. Jeg kjenner flere som har fått anbefalt epidural av jordmor, pga at de var sterkt smertepåvirket, eller pga svært langvarig fødsel. Selv ba jeg om epidural under min igangsatte fødsel (noe som ofte øker behovet for smertestillende, noe jeg ikke visste på det tidspunktet), og INGEN kom med kommentarer eller sure miner pga det!

 

En helt annen side av saken er jo at man av og til må vente en stund før anestesilegen kommer. Selv om det føles som om man holder på å dø der og da, gjør man jo faktisk ikke det. Det kan det derimot hende at andre pasienter anestesilegen har holder på å gjøre - de er jo gjerne inne i det mest akutte situasjonene som oppstår. Det må vi som fødende rett og slett bare innfinne oss med. Kanskje står anestesilegen midt oppe i et katastrofesnitt med full narkose, eller ofre for en alvorlig trafikkulykke.

[Anonym bruker]

Takker for svaret,

Det gjør meg godt hver gang noen forteller at de klarte å mase til seg epidural - selv om du skriver at du angret etterpå. :-)

Og fortsett å kose deg med babyen.

[Anonym bruker]

Takk for svaret.

 

Ja, jeg fikk en del komplementer om at jeg var ressursSTERK og derfor ikke trengte epidural - noe jeg var nokså uenig i.

 

Jeg måtte vente et par timer før anestesilegen kom, og det godtok jeg av nettopp de grunnene du nevnte. Men etter at anestesilegen var kommet, virket det meningsløst og bortkast at jeg fortsatt ikke kunne få epidural. Hun ba meg bli enig i at vi utsetter epiduralen og ser det an. (Står "utsatt" i journalen min, også.) Og ettersom jeg var livredd for å få henne mot meg, sa jeg meg enig.

 

Har i ettertiden hørt om de som har fått epidural, fordi de har stått på sitt. Men jeg tviler på om det virker i alle tilfeller.

[Anonym bruker]

Heldigvis VET jeg at holdingen til epidural er endret siden 90-tallet! Jeg tror du var uheldig med denne legen selv på 90-tallet. Dette er ikke slik det er nå altså! Du får epidural når du ønsker det hvis fødselen ikke har kommet så langt at du må presse. Lykke til og jeg er sikker på at du ikke møter en slik fordomsfull lege denne gangen

[xyzaa]

Angående (anestesi-)legen: Første stund etter fødselen trodde jeg at jeg hadde fått "feil" anestesilege, og at hun hadde en privat agenda om å gi minst mulig epidural for fødsler - kun hvis det var HELT spesielt. Senere trodde jeg at det var fødselsforløpet/ sykehusets retningslinjer som avgjorde, og at hun var bare "budbæreren", som fikk jobben å fortelle meg at jeg ikke kunne få.

 

Men nå er jeg mindre sikker på det sistnevnte. Det kommer til å bli interessant å finne ut mer om dette de nærmeste ukene og månedene. Nå SKAL jeg finne ut om dette og flere ting, har jeg bestemt.

[shy1]

Hei, det har ikke noe med ressurssterk og ressurssvakhet å gjøre! Det har i allefall endret seg nå til dags.

 

Jeg fikk epidural under første fødsel, og da var jeg jo førstegangs, og kanskje ikke så flink til å si ifra, men etter litt masing gikk det greit. Angret litt etterpå, da jeg var kommet såpass langt i fødselen, og ting stoppet opp, men på den annen side, så fikk jeg en pause og fikk spist litt og hentet meg litt inn før jeg fødte.

 

Da jeg skulle føde nr.2, var jeg fast bestemt på å være klar i talen, når/hvis jeg ville ha epidural. Denne gangen gikk ting raskt og jeg trengte det ikke, men jeg hadde nok fått det til hvis jeg hadde bestemt meg.

 

Lykke til! (o:

[Anonym bruker]

Kanskje ikke noe råtips å skape seg til for å virke "helt i fra seg!" ??? Hva med å vente og se hvordan det går? Jeg ønska meg seff epidural hver eneste gang, men kontraindikasjonene var for viktige til å oversees (for langsom progrejon i fødselen, ville ha stoppa den opp, feber - som ville ha gitt fosteret uholdbart høy kroppstemperatur når epiduralen kommer i tillegg osv)

[Anonym bruker]

Jeg fødde et barn tidlig på 90 tallet,og et i 2005.

Epidural ha nok blitt mer et fritt valg,på 90 tallet var det heller ikke "up and go" epidural.

Når jeg fikk jenta i 2005,så ba jeg om epidural fordi at jeg ville ha det. Hadde ikke no spesiell grunn,bare at jeg ikke årket alle smertene. Det tok 20 minutter så fikk jeg det. JEG, VI , DU bestemmer selv.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takker for svaret.

Etter at jeg begynte å lese her på dette forumet, forsto jeg at det egentlig finnes noe som heter "up and go" eller "walk around" epidural. Jeg hadde lest om det en eneste gang, for en god stund siden, men ikke sett flere artikler om det senere. Da trodde jeg at det var bare en over-ivrig journalist som hadde misforstått, og kokt opp nyheter som var for gode til å være sant. Men det finnes!

 

Det var visst slikt den gang i 1990, at den som fikk epidural, måtte bli liggende. Jeg lå allerede, og ville ikke opp, pga smertene.

[Anonym bruker]

Du skriver om kontraindikasjoner, bl.a. langsom progresjon. (Du nevnte også feber, men feber vet jeg lite om så jeg skal ikke diskutere feber her.)

 

Men om epidural er ugunstig, nøytral eller til og meg gunstig for fødselsforløpet når det er langsom progresjon, det sier fagfolk forskjellige ting om. Studier såvel som enkelhistorier peker i forskjellige retninger.

 

Så, enten jeg får epidural eller jeg blir nektet epidural, så er det fordi noen har trodd på en teori som ikke alle slutter seg til. Så prøvekaniner blir vi alle sammen - enten for den ene eller den andre teorien. Og i den situasjone vil jeg ikke at andre skal bestemme hvilken teori jeg er prøvekanin for!

[Anonym bruker]

Her er en artikkel (egentlig en pasientinformasjon fra Rikshospitalets fødeavdeling) som er verdt å se på, og som illustrerer det jeg prøver å si om ulike synspunkter:

 

http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/sykdom/behandling/detaljer?p_menu_id=32169&p_sub_id=32161&p_style_id=32182&p_doc_id=71827&p_prev_id=23049

 

Her er hva den forteller om noen av de mest omdebatterte sidene av epidural:

 

"Man regner med at fødselen kan forlenges noe. Men en god epidural kan også forkorte en ellers langvarig og smertefull fødsel. Epidural øker ikke risiko for keisersnitt, men det kan øke muligheten for at barnet må hjelpes ut av fødselslegen."

 

Legg merke til at de her sier selv at epiduralen kan forlenge ELLER forkorte fødselen - og at spesielt langvarige fødsler kan hjelpes av epidural. Dette er det motsatte av det som ofte er blitt hevdet tidligere, og tyder på at langsom progresjon i hvert fall ikke er en kontraindikasjon mot epidural.

[AO3]

Jeg fikk epidural, og gikk fra 4cm til 10cm på litt over en time som førstegangs. Jordmor var overrasket over den raske framgangen, og mente at det kunne være pga epiduralen - at den av og til kunne hjelpe den fødende til å slappe av så godt at åpningstiden gikk raskere. Hvis jeg forsto henne riktig... Jeg fikk allerede drypp før epiduralen, men det er ofte behov for drypp pga svakere rier under epidural.

 

Slik jeg ser det, er det bedre med en fødsel på 16 timer med en velfungerende epidural, enn en fødsel på 10 timer uten epidural - hvis man føler at man har behov for smertelindring, selvsagt, og så lenge barnet har det bra. Epidural sies jo også å være spesielt velegnet til nettopp lange, smertefulle fødsler. En venninne av meg fikk anbefalt epidural av jordmor fordi fødselen hennes tok så lang tid.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Med min første lå jeg lenge med svake rier. Ikke hadde livmortappen flatet ordentlig ut heller.

Fikk petidin av en "gammel" jm som ikke funket. Etter 6 timer med dette var det vaktskifte og jeg fikk en turnusjm.

Da var jeg så sliten og lei at jeg maste og krevde epidural.

Ikke vet jeg om jeg fikk det fordi hun var turnusjm, eller hva. Men jeg fikk det.

Min fødselsforløp ble bedret av epiduralen, riene avtok ikke.

 

Med andremann fikk jeg det når jeg spurte.

 

Med tredjemann hadde jeg angst og gruet meg for å ikke rekke epidural bl.a. Da fødsel begynte ringte jeg føden og sa ifra og spurte samtidig om epidural var klart til jeg kom. Det var avtalen jeg hadde med jm tidligere.

Var en av de eldre jm som svarte og hun dro litt på det og prøvde å få meg vekk fra det.

Jeg sto på mitt og sa det var jeg blitt lovet, hun kunne bare sjekke journalen.

Hun gav seg veeeldig motvillig.

Da jeg kom opp ble jeg møtt av en annen jm, 30 min var epidural satt.

Drømmefødsel, bortsett fra at jeg fikk spinalhodepine. (tror det kan komme av at jeg beveget meg så raskt etter fødsel, sto i dusjen 30 min etter.) og det at han stakk feil pga min ryggmark er anderledes kostruert enn andres. Hehe.

Da jeg lø på barsel satt det en av de gamle barnepleierene der og pratet og pratet om epidural og om at jeg nok nå aldri kom til å ta det igjen. Kjente jeg kokte der, og motsa henne på det sterkeste. Dette var bare et uhell pga min rygg.

 

Neste fødsel var anestesilegen litt redd for å sette epidural pga hva som skjedde sist. Fikk den satt, men jeg fikk ingen efekt. Fikk i mnd etter verking i bena pga epiduralen som han satte litt lengre ned enn normalt.

Så dette er noe spesielt med meg og epidural, beklager om jeg skremmer deg. Ikke meningen. Som sagt var jeg en veldig sjelden person å stikke på.

Men jeg fikk epidural alle gangene. Jeg er av den oppfatning at jeg ikke gir meg på sånt. Hvorfor skal jeg ligge der å lide om de har en smertelindring for meg?

Neste gang tør jeg ikke føde og skal kreve ks. Ferdig med det...

 

Men lykke til! Det gjelder å stå på kravene dine!!

[Tonjepuus89]

Jeg fikk epidural (2!! tilogmed) og jeg kan ikke si jeg var "helt fra meg"=P Når jeg har vondt så er jeg i min egen verden, sier omtrent ingenting og enser ikke de rundt meg det grann.. Så etter mange timer mer rier og det faktsik begynte å komme litt lyd fra meg (mener da bare "aue"stønn og sånt) så både tanta mi og jordmora at det kanskje var på tide med noe smertestillende=) Epidural må man bare stå på sitt og få hvis man føler man har behov for det og det er anledning til å få det=) Nå skal det sies at jeg hadde på forhånd bestemt meg for ikke å få epidural for jeg syntes det hørtes så vondt og ekkelt ut å få den lange nåla inn i ryggen, men når de foreslo epidural sa jeg JA TAKK! og kjente ingenting når de satt den, hverken første eller andre gang=P