dere med ett eller flere "store" barn fra før,snakker dere om forsøk(ene) i hjemmet?

[★tøysekroppen&prinsene★]

må bare lufte noen tanker her....

 

har en sønn på 11 år som vi håper snart skal bli storebror...han spør når vi skal få en søster eller bror ganske ofte og vi har bare svart at det kan vi ikke bestemme sånn helt selv når vi får baby men at vi håper vi snart får en...vet ikke helt hva jeg skal si siden det ikke er en selvfølge å få barn i det hele tatt!!han i seg selv er jo ett mirakel!

 

grunnen til at jeg på en side vil si det til han er jo at han ikke forstår mitt humør til tider og får kjeft uten grunn osv...og jeg får dårlig samvittighet og allle de der triste følelsene på hans vegne, han som ikke skjønner noe stakkars....men jeg føler litt på at vi ikke skal si noe til ham pga de store forventningene og håpet om ett søsken blir store..vil liksom ikke involvere han i den store skuffelsen ved ett evt negativt forsøk neste gang..

 

føler det blir best å si det til han når vi er kommet ett godt stykke ut i svangerskapt så vi vet det går bra..men noen ganger føler jeg altså for å si det pga det som skjer med mammaen hans oppi dette her og som til tider går litt utover han...gode gode gutten min som ikke fortjnere det i det hele tatt..

 

uff..måtte bare få det ut...noen som vil dele sin meningen om dette temaet?

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg synes ikke det er riktig å dra barn inn i prøverørsprosessen. Det blir for mekanisk og teknisk for dem. Han vet sikkert hvordan barn blir til, så du kan godt ta en prat med ham og at noen ganger klarer ikke mor og far å lage barn, og du kan godt fortsette å fortelle ham at dere ønsker at han skal få søsken en dag, men å trekke en 11-åring inn i forsøkene og opp-og-nedturene knyttet til det som skjer, ville jeg ikke gjort.

 

Lykke til med nytt forsøk!

 

:-)

[Hege72]

Hei, hei! Jeg har ei datter på 13 år. Hun vet at vi driver med prøverør. Har valgt å være åpen om det til henne. Jeg angrer ikke på at hun vet. Hun har visst det fra første stund. Hadde vært vanskelig å holde det skjult med nesespray, sprøyter, turene til Ullevål. Nærmeste familie og slekt vet det også, til og med sjefen og arbeidskollegene på jobben. Jeg er så glad for støtten og omsorgen fra alle sammen!

[MammaHåpet]

Min sambo har en sönn på 8 år. Jeg har ikke sagt nöyaktig hva som skjer, men jeg har på en morsom måte forklart han at vi pröver å lage ett sösken til han, men det er ikke sikkert at det går, om det ikke går så er det ikke så farlig. Jeg har også sagt at jeg har blitt operert og derfor må vi få hjelp fra sykehuset for å få barn. Han syns det er bare morsomt, og tror ikke han har noe vont av å vite det. Tror det er bedre att han vet litt, sånn at han forstår hvorfor vi har värt på sykehuset, og hvorfor jeg tar medisiner og alt mulig rart.

tror barn forstår mer enn vi tror, og tror ikke de har vont av å vite. Men de skal slippe å kjenne seg involvert fölelsesmessig, det blir for slitsomt for dem. alikevel er det viktig å si hvorfor man er sint eller trist, man trenger ikke å si det på en komplisert måte. Da forstår de at det ikke har noe med dem å gjöre.

[★tøysekroppen&prinsene★]

hei jenter!! så godt å ha dere altså!!

 

kommer nok ikke til å si noe i denne omgang....men spørs hvis det blir en tredje gang..håper jo ikke det da...men arbeidskollegaer,familie og venner vet det og støtter oss fullt ut og det er jeg kjempe glad for...alle sprøyter tar jeg på kvelden når han er lagt så sånt får han aldri med seg da....

 

takk for meningen deres:)))