Redd for å bli redd.....

[bella09]

Jeg er ikke sånn som det virker som dere andre er her, redde akkuratt nå. Jeg er mer redd for å bli redd. Jeg kjenner meg selv og jeg VET at jeg kommer til å engste meg veldig i ukene i forkant av fødselen. Dvs jeg kommer nok til å begynne å stresse litt i begynnelsen av okt. (termin 28). Og jeg er redd for hva jeg kommer til å tenke og hvordan dette påvirker nervene mine og hvordan jeg kommer til å takle situasjonen. Det er bare det at jeg er så avslappet nå, og kunne ønske jeg kunne nytt det. Hvor mye kunne ikke en med tung fødselsangst ønske hun var i min sinnstilstand og bare slappet av. Meg jeg tenker mer sånn at det er stille før stormen....At når det virkelig går opp for meg og at det er rett rundt hjørnet så vil jeg bli grepet av angst og pannikk, besvime og tjo og hei. Dermed klarer jeg ikke slappe av nå fordi jeg er redd for å bli redd. Er det noen som har erfart det å tro man har kontroll til å plutselig bli grusomt redd når f.eks vannet går eller på tampen av termin?

Var på sykehuset på en sjekk nå i dag og merket litt redselen må jeg si da jeg hørte skriking i korridoren.

Apropos denne sjekken... De mente lille bebsen var mindre enn normalen på kurven så jeg må komme tilbake om 2 uker... Grunn til bekymring?

[Anonym bruker]

Forstår hva du snakker om. Det skjedde LITT av det samme med meg.

 

Vet ikke om dette hjelper så mye, men i hvert fall: Masse lykke til!