Skuffet over kjønn?

[Anonym bruker]

Hei dere! Ville bare høre om det er flere enn meg som kjente skuffelse da dere fikk vite kjønn på ultralyden? Selv hadde jeg en slik intens jentefølelse, og har enda ikke kommet over sjokket over at det ser ut til å bli en liten gutt. Jeg har kjempevanskelig for å identifisere meg som en "guttemamma". Har en jente fra før, noe som kun har gitt positive erfaringer, og opplever nesten en sorgreaksjon på at jeg ikke skal få oppleve å få en ny jente igjen. (Alderen min tilsier at vi ikke bør få flere barn). Jeg bruker masse energi på dumme ting, er f.eks. kjempelei meg for alle de kjære jenteklærne vi aldri får bruke igjen, er livredd for at jeg ikke skal klare å bli like glad i dette barnet og gruer meg til å måtte forholde meg til gutteleker som Ninja turtles, dataspill, sverd, pistoler, spiderman og all verdens andre ting som jeg ikke har greie på. Og tenker med gru på guttebesøkene med en haug med ustyrlige smårollinger... Aller, aller mest skammer jeg meg over å ha slike følelser i det hele tatt. Da vi prøvde å få barn, tenkte jeg ikke på kjønn i det hele tatt. Vi har ikke kommet lett til verken dette eller det forrige svangerskapet, og burde være sjeleglad og takknemmelig for at vi i det hele tatt har lykkes. Jeg vet så inderlig vel at dette ikke er noen selvfølge, så hvorfor klarer jeg ikke lenger å glede meg like mye over svangerskapet, de deilige bevegelsene i magen og det som venter...? Jeg er overrasket, sjokkert og fortvilet over følelsene som raser. Hjelp - er jeg den eneste som føler det slik?? Håper å høre om det er andre som opplever eller har opplevd noen lignende. (Til de av dere som synes dette er helt utforståelig, vær så snill og ikke svar. Dette er tøft nok som det er.)

[Anonym bruker]

Slapp av, du kommer sikkert til å like han. Jeg har opplevd det samme som deg da jeg fikk gutten min, men med en gang jeg fikk han i fange mitt elsket jeg han mere enn noe annet i verden. Har ingen andre barn bare han og nå er jeg gravid igjen og ønsker meg en gutt til.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det, men vær glad du i det hele tatt fikk en jente. Jeg har alltid ønska meg jente, og sett på meg selv som "jentemamma", greier heller ikke identifisere meg som "guttemamma". Fikk gutt først, og håpa derfor veldig på jente neste gang. Da jeg ble gravid med nummer to fikk vi beskjed på UL at det etter all sannsynlighet ble ei jente, og jeg ble utrolig glad og følte meg som verdens heldigste. Så måtte vi inn til ny UL en måned senere - da hadde jenta blitt en gutt Det var en grusom følelse, her hadde jeg gått og forberedt meg og gleda meg til å få den jenta jeg drømte om, i en hel måned, for så å få kontrabeskjed. Så nå blir det sannsynligvis to gutter på meg... Vil gjerne ha flere barn, men vet nesten ikke om jeg tør prøve igjen. Jeg greier heller ikke glede meg over dette svangerskapet og til ungen som skal komme. Føler jeg mistet babyen min den dagen jeg fikk beskjed om at det ikke lenger var den jenta jeg hadde gleda meg sånn til å få.

 

Så selv om jeg til en viss grad forsår følelsene dine, så tror jeg du bør prøve å fokusere på at du faktisk får et barn av hvert kjønn, du får "prøvd begge deler" - hva kan vel være bedre enn det? Jeg må innrømme at jeg synes det å bli skuffa over kjønn er mye mer forståelig når man ønsker seg det motsatte at det man har, men vi er alle forskjellige.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dine følelser, men husk at dine forestillinger om gutt ikke er helt riktige. Det handler ikke om ninja turtles hele tiden eller om rampete gutter som kommer innom. Det handler om verdenens søteste gutt som ligger inni magen din som du kommer til å bli helt forelsket i. Det hander om å lese Tassen og Ludde til han. Det handler om å synge nattasanger til han, kose med han. Det handler om å ha det gøy, gå på stranda og turer i skogen. Det handler om at han lærer å gå, snakke, sykle, sparke en fotball, lese og skrive. Det handler om at han og storesøster kommer til å ha det helt fantastisk sammen, være bestevenner (ikke alltid selvfølgelg!), leke, bade, lese nattahistorier sammen. Det handler om et uskyldig lite barn som trenger sin mamma, trenger kjærlighet og omsorg. Dette vet jeg alt om, som guttemamma som hadde lignende forestillinger, men som nå skjønner at det er helt motsatt. Han kommer til å trenge din kjærlighet resten av sitt liv, han er ikke skummel, han er bare fin

[Anonym bruker]

Jeg var sikker på at jeg kom til å bli det. Men det ble jeg ikke.. Jeg trodde kansje det var gutt, men ville gjerne ha jente. SÅ jeg var redd at jeg skulle bli skuffa når jeg fikk bekrefta det var gutt. Men tvert imot, da var det plutselig likegyldid.

[miepia30]

hadde håpa veldig på jente. første baby så spiller ingen rolle. har lyst på begge kjønn. vi får gutt. pappan ble strålende fornøyd, så utrolig stolt. jeg begynte gråte når vi kom ut fra ultralyden av skuffelse. men så skjemtes jeg så fryltelig over at jeg kunne være skuffet over det lille miraklet i magen, stakkars lille gutten som har en så tullete mor som gråter fordi han ikke er jente. så da ble det enda mer gråting pga dårlig samvittighet. og etter et par dager gikk det mye bedre. vet at det er akkurat denne gutten det er meninga vi skal ha. men må innrømme at jeg er litt stressa for om neste også er gutt, da blir det jammen "skummelt" på forsøk nr tre. hehe.

[Anonym bruker]

Jeg har en bror og søster ("etterpå klatter", søster 4 år, broren 5) Og broren er såååååå mye gøyere en søstera mi!!! IKKE vondt ment!! Men guuuu så mye gøyere gutter er da!!!! Bygger all slags gøy med lego, sååå omsorgs full og god, jeg er frisør og klipper kule sveiser på han, og gjett om han er nøye med sveisen sin!! haha! ELSKER å kjøre bil (søstera hater det), spiller fotball og andre ting og finner opp mye "oppfinnelses ting". Smilende og blid, og når han har besøk leker de sååå fint!! Leker med tog og lego,ser på teinefilm osv! Digger gutter!!!! Søstera mi elsker jeg så klart like mye, er av den jentete typen.. som sikkert dere vil ha. Prinsesse ting, neilelakk (som broren min da er like fan av;) hehe) og de tinga der. Men synes faktisk det er mye mer spennende og være med broremann.. Ikke misforstå

 

Jeg er nå gravid selv. I uke 37. Vet ikke kjønn, for det spiller INGEN rolle!! Før jeg fikk broren min (ble først skuffa for at det ikke var en søster) så var allt jeg noengang ville ha en jente/jenter. Men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre!! Blir like kult og koseligt uansett hva det blir!

 

Og det kommer du også til å synes! Har også 2 andre søstre, nærmere min alder så klart, og vi alle var skuffa over broren som kom. Vi ville ha en søster. Men det gikk jo fort over! Det er jo slik, vi jenter vil ha jenter. For det er jenteting vi liker;) Men du kommer til å oppleve sååå mye morro og nye opplevelser med gutten din!! De er SÅÅÅÅ gøye!!! Og sååå skjønne!!! Vil si de er mere omsorgsfulle også hehe...

 

Prøvde å få det frem slik nå at gutter er bare å drømme om og å ønske seg! Digger søstera mi, men har fått nytt syn etter at broren kom til verden:)

 

Får jeg gutt, så er jeg likså glad som om det er ei jente i magen!!:) Gleder meg bare så enoormt til å møte babyen MIN!!:) Ta vare på og kose med!!

 

Men må innrømme, hadde det ikke vore for lille bror, hadde jeg nok sikkert vore mer "nervøs" og kanskje også helst ville hatt jente.. Det er slik vi jenter er, tror jeg:)

 

Men lykke til med minste mann!! Det kommer til å bli KJEMPE gøy!!! Og du får virkelig også prøvd deg på å være en litt "tøffere" mamma! For det forventer gutta av deg, at du skal vere en litt "tøffing" også! Og det er kjempe gøy!!:) GLED DEG!!!!!! :)

 

 

[LaLiLa]

Hei:)

 

Jeg tror de fleste jenter/damer ønsker seg jente, men jeg skal love deg at du kommer til å bli overlykkelig for denne guttten. Jeg har selv 2 barn og venter nr 3 i desember. Førstefødte er jente og nr 2 er gutt. Jeg elsker mine barn over alt på jord, og det er ingen forskjell i kjærligheten til dem.

 

Jeg skal innrømme at før sønnen min ble født så var jeg litt engstelig for hvordan jeg skulle klare å være mamma til en gutt. Så for meg mye av det samme som deg, mere "action" og full fart, gutteleker jeg ikke har peiling på osv. Men dette er så totalt feil. Det handler ikke om kjønn, men individer med personlighet. Sønnen min er verdens nydeligste gutt. Han er en stille og rolig gutt, liker å hjelpe til hjemme, elsker å sitte og kose på fanget, snill og følsom, han er bare helskjønn:)

 

Gled deg over gutten i magen, og se frem til mange herlige, innholdsrike og spennende år fremover. Husk at det er mange som ser på det å få et barn av hvert kjønn som selve drømmefamilien:)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg har det på samme måte som deg.

Jeg har en gutt fra før av og venter gutt nr 2. Både jeg og pappan har hele tiden hatt en så intens jente følelse og vi var bare sååå sikre, nesten jeg vurderte å kjøpe noe rosa så sikker var jeg...

 

Og så fikk jeg sjokk beskjeden på UL og jeg tenkte bare at dette måtte være en feil, hun måtte jo se feil på skjermen... Ble såååå skuffa!!

Drømmen om jenta og jente navnet vi hadde funnet, alt brast og jeg føler faktisk også en sorg reaksjon... Og jeg skammer meg selvsagt, har så dårlig samvittighet! Og det gjør ikke saken bedre det heller.

Vet jo at jeg kommer til å elske lillebror av hele mitt hjerte.

Men hver gang jeg hører om venninner/slekt/bekjente som får jenter føler jeg et stikk av misunnelse... Skulle ønske det ikke betydde noe

[Anonym bruker]

heisann

 

ville bare si at jeg ble også skuffa over gutten vi skulle få første gang!

men så ble han født og jeg tenkte ikke noe mer på det...

 

med nr to var jeg sikker på at det var dette sporet vi hadde havnet i og

vi skulle få en gutt til!

men det viste seg at vi skulle få ei jente

 

jeg kosa mg md tanken på at vi skulle få ha en av hver og at jeg skulle ha en datter som jeg kunne ha med på jente ting...(les:felles interesser, som shopping og stæsj og fjångerier!)

 

men så oppstod det store komplikasjoner i uke 36 (vi vet at jenta var velskapt og fin og hadde optimaleforhold før uke 36)

 

hun ble tatt med keisersnitt 1 mnd før term pga lite liv.

og vi fant ut at det var lite liv pga at hun hadde mistet MYE blod til mg pga rift i morkaken (skjuldt blødning så jeg merka ingen ting) før jeg ik kjente liv...dette er en veldig lang historie....

men i bunn og grunn etter gjennopplivning, respirator og hastedåp så

overlevde hun mot alle legers odds!!

 

nå har vi en datter som har hjerneskade og stort stort sansetap!

 

og jeg er gravid på nytt med nr tre...

jeg ønsker meg så sterkt datteren som vi ventet på - ei frisk jente -

er veldig glad i jenta vår men, sorgen over det som ikke blir noe av er overveldene!

 

så vær så snill jenter det er så mye viktigere at barna er velskapte og friske

dette er INGEN kritikk på det dere kjenner på, for jeg har og vært der!

har venninner som er der...tror det er helt naturlig, vi damer vil ha døttre...av alle mulig årsaker...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt.Jeg har også ønsket meg veldig ei jente de tre gangene jeg har ventet barn,men vi har fått tre sønner. For oss er det mer enn nok med tre, så den dattera jeg drømte om kommer ikke. Jeg er oppvokst med brødre, så kanskje litt fordi jeg ikke har noen søster har ønske om å få ei lita jente vært stort.Etter å ha vært på ultralyd i andre og tredje svangerskap følte jeg skuffelse over å få vite at vi ventet gutter,jeg mistet litt interessen for svangerskapet en periode.Jeg har alltid holdt dette for meg selv.Ville jo at det skulle være like stas uansett. Jeg har følt misunnelse ovenfor kjente som enten har fått eller venter jente. Det er vonde følelser som jeg skulle ønske at jeg ikke hadde. Det er liksom greiest med dem som har en gutt i vente.Da kan jeg glede meg med dem uten at sånne dumme følelser dukker opp. Jeg er jo glad for de barna vi har fått,gode frisk gutter,og jeg kunne liksom ikke tenke meg at en av dem skulle vært jente....... men allikevel er det litt sårt at jeg ikke fikk ei jente også....det er motstridende følelser som jeg skjuler og aldri snakker om,men som det var litt greit å få skrevet ned.Det er lite jenter i familien så det har hele tiden vært fokus på at det hadde vært kjekt med ei jente og svigermor favoriserer helt tydelig det eneste jente barnebarnet hun har.Sårt, en vil jo gjerne at det skal være stas med sine egne gullunger også.

[Anonym bruker]

Jeg tenker motsatt. Har en gutt fra før og ønsker meg en gutt til. De er mye greiere å ha med å gjør enn sutrete, sure jenter:-) Dessuten syns jeg det er vanskelig for jenter å vokse opp i vårt samfunn, så mye mer kompliserte problemer som kan ramme dem. Husker selv tilbake på den forferdelige tenåringsperioden. Skrekk og gru. Gutter er mer "enkle". Det er iallefall min erfaring. Så jeg må si jeg syns du er heldig som venter en prins.

[Anonym bruker]

Kanskje det kan hjelpe dere om dere prøver å sortere litt i tanker og følelser?

Vil tro at de fleste som har det sånn blir skuffet over en drøm som ikke går i oppfyllelse. Tror mange jenter har hatt forestillinger om hvor fint det vil være å få døtre, som man kan pynte i fine jenteklær, og som man skal ha et helt spesielt forhold til. Mange har nok ikke hatt så mange tanker om det å få en sønn noen gang.

Drømmer er imidlertid noe helt annet enn kjærlighet og morsfølelse. Og når dere får guttene deres kommer dere helt sikkert til å få like mye av det som dere ville hatt om de hadde vært jenter. Da vil det helt sikkert bli utenkelig å forestille seg at gutten deres skulle ha vært en jente i stedet.

Etter at jeg selv ble mamma til en liten gutt har jeg begynt å se på små gutter på en helt annen måte. Og jeg mener små gutter er like søte, gode, kjærlige og morsomme som små jenter.

[Anonym bruker]

Sutrete, sure jenter?? Nå har jeg en av hver men jeg kan jo fortelle deg hvordan jenta mi på 4 år er. Hun er blid dagen lang, snill mot alle hun møter, høflig og kjærlig og full av omsorg. Sutrete og sur? Nei absolutt ikke! Om mennesker er sutrete og sure går mer på personlighet enn kjønn.

[Anonym bruker]

har hatt veldig følesen av jente siden jeg ble gravid men både jeg og kjæresten ønsket oss en gutt/ håpa på en gutt! fikk vite idag på ul att det så ut som jente.. blei litt,litt skuffet for hadde håpa første mann skulle bli gutt men er også veldig glad for jente..

[konrad sin mamma]

har hatt guttefølelse, men ønsker meg jente (og han ønsker seg gutt, selvfølgelig).. det jeg er mest redd for på UL er å bli skuffa over kjønn, men håper jeg blir mest opptatt av om den er frisk å fin!

 

[Anonym bruker]

Hei du, og lese innlegge ditt er akkuratt sånn som jeg fikk det da jeg var på ul for to uker siden, hun dama sa at det er nok gutt, og vi så tisselassen hans. Jeg følte meg helt rar når hun sa det, og dagene etter også, fordi jeg hadde jente følse, og jeg er oppvokst med mor og søstre,jente klær,stæsj,dilldall osv.. så jeg ble ikke "så glad" som jeg håpet på da. Jeg er ikke utakknemlig for at jeg i det hele tatt ble gravid og alt er bra! jeg klarer ikke se for meg,meg selv med en gutt. bilder tøffe seg osv.. har gått to uker siden jg fikk vite hva det blir, og tanken har jo roet seg. Men kjenner jeg får sånn rar følse når jeg ser gutte barn, og når jeg er og ser etter noe fint gutte babytøy... Var liksom ikke gutt jeg ville ha da.. men.. jeg må prøve og heve hodet, og tenke positivt. prøve ihvertfall..

[Anonym bruker]

Jeg prøvde og tenke den tanken jeg også. at "ikke tenk på om det blir gutt,det viktigste er at alt er bra" men når du først går derfra og fått vite at alt er bra, så begynner du og tenke? gutt? men jeg stoler på at det kommer seg, jeg fikk vite selv for 2 uker siden at jeg får gutt, når jeg håpet på jente, kjente jeg ble "skuffet" men roer seg litt mer nå..

[Anonym bruker]

Fikk vite på ul at vi venter jente nr 4,ble utrolig skuffet,var så sikker på at det va gutt denne gangen:(

Når han sa det var jente fikk jeg mest lyst til å gå, blir enda mer lei meg når jeg føler slik jeg gjør. Jeg er jo gla den er frisk å alt ser fint ut,men trodde/håpet sånn på gutt denne gangen.

Blir også lei meg,for jeg veit sambo ønsker seg strekt en gutt.

[Maren7000]

Dette var et veldig veldig fint innlegg.

[Maren7000]

Min melding kom feil. Skal to plasser opp!

[fruHaagensen]

Jeg ønska meg også jente, første gangen. Men når den vesle gutten kom ut og jeg fikk han på magen, det var det beste vi kunne fått.

Han var så perfekt, nydelig og vår lille skatt.

Uheldigvis mistet vi gutten vår, i mars av krybbedød.

 

Nå ønsker jeg meg bare at barnet, uansett kjønn får vokse opp.

 

Det gjør litt vont å lese om alle som helst vil ha jenter.

Det er a ikke noe som er som en velskapt liten sjarmør med glimt i øye,

å "gutte" leker er da kjempe artig å leke med bilbane, klosser, osv.

 

Det finnes de som opplever å ikke kunne få barn, mens vi som kan blir nesten skuffa over "feil" kjønn, barnet kan da ikke noe for det.

[Bonanza]

Har jente fra før som deg, og ventet gutt denne gangen. Var sååå skuffet over det!!! Gråt til og med over det, ønsket virkelig ei jente til!!(Ja skammer meg virkelig over de følelsene jeg hadde over at det var en gutt i magen min!!!) Men så fort jeg fikk denne lille sjarmøren, så var det fullstendig forelskelse ved første blikk, og ville ikke ha byttet han bort med noen!!