Mitt KS

[Julie09]

Tenkte jeg kunne fortelle om min ks-opplevelse.

Jeg hadde ks på Sykehuset Buskerud (drammen) for 4 uker siden.

Har ekstremt fødselsangst og sykehusskrekk, så det var det enste riktige for meg å ha det. Jeg gruet meg veldig, men gledet meg til å se prinsessen vår også. Tror nok jeg fortrengte redselen min veldig de siste dagene, for jeg latet rett og slett som at jeg ikke var gravid og at noe skulle skje. Sov ikke natten og før, og gråt og var veldig dårlig av redsel den dagen det skulle skje. Møtte opp på sykehuset tidlig på morgenen, vi var nr 1 den dagen. Fikk tildelt rom på barselavd. fikk på meg en bli sykehustrøye og snakket om løst og fast med en jm og en barnepleier. Jeg gråt og var redd, men de prøvde å roe meg med snakk om været, mat, sommeren osv. Ble trillet opp på operasjonsavdelingen, der ble vi møtt av 2 veldig hyggelige operasjonsykepleiere, de godsnakket litt med meg før jeg kom inn i opperasjonsrommet. Mannen min ble med jm for å skifte til grønnt og sterilt.

Jeg ble lagt over på opsrasjonssengen. En av sykepleierne klemte på ryggen min for å finne ut hvor hun skulle sette bedøvelsen. De vasket ryggen min med steril veske før de skulle sette spinalen, ble litt kaldt på ryggen. Så kom stikket. Jeg måtte sitte helt stille med litt krum rygg. Jeg gruet meg veldig. Det gjorde ikke vondt, men var ubehagelig. Etter ca 5sek så ble bena og ryggen varm og jeg kjente ingen ting i de. Ble lagt ned igjen og de dekket til med forheng forran meg slik at jeg ikke så noe. Så satte de inn kateter (hadde bedt om å få det etter at bedøvelsen var satt), kjente ingen ting.

De fetset på meg noen elektroder og la inn kanyle i hver arm, dette brøy jeg meg ikke noe om, er ikke redd for stikk, gjorde ikke vondt.

Så startet de å operere. Kjente ingen ting til dette heller. Når de skulle hente henne ut så kjente jeg noen som dyttet og trykket litt i meg helt oppe ved toppen av magen. Synes ikke dette var ekkelt, egentlig bare godt da jeg var veldig kvalm og uvel pga redselen min (fjernet kvalmen) .

Så kun hun ut!!! De løftet henne over til oss, og jm viste meg henne. Hun skrek og hadde veldig fin farge med en gang. Så fikk pappa klippe strengen som var igjen. De pakket henne inn i tepper og la henne i pappas armer. Han holdt henne inntil meg og vi koset oss.

Etter en stund trillet pappa, prinsessen og jm ned på barsel for å veie, måle og ta på tøy. Pappa fikk også mat og kaffe der nede.

Jeg ble gjort ferdig, var vel der i 15 min uten mann og barn før jeg ble trillet på post operativ avd for observasjon.

Der jobbet det en veldig hyggelig mann som tok godt vare på meg. Jeg fikk morfin i kanylen, han byttet plaster på meg, skiftet urinpose og ga meg saft. Guuud hvor tørst jeg var!!!! Aldri vært så godt med gul saft.

Jeg lå der å sløvet i ca 1 time før mannen min kom opp sammen med barnet og jm. Vi var der sammen ca 2,5 time før vi fikk komme ned på barsel igjen. Da hadde bedøvelsen gått ut og jeg hadde igjen følelese i føttene mine. Hadde ingen smerter da jeg fikk godt med smertestillende.

Fikk middag ganske så rask, så spiste og kosa oss på rommet med den lille. På kvelden, ca 21, tok de ut kateteret. Da måtte jeg opp av sengen og inn på do. Var ikke så veldig godt å stå på beina, men det var helt overkommelig. Klarte det fint med pleier og mannen i hver sin arm. Fikk godt med sm.stillende og sov godt hele natta. Dagen etter dusjet jeg på morgenen, mannen fulgte meg i dusjen og jeg satt på en krakk og vasket meg. Det var godt. Gikk en liten tur og hentet meg mat på kvelden. Dagen etter det var jeg ennå sprekere, da trillet vi en tur ned i kiosken og jeg hentet all maten selv. Dagen etter det fikk jeg dra hjem. Sov der kun 3 netter. Var godt å komme hjem i egen seng.

 

Følte jeg kom meg veldig fort. Trengte litt hjelp til å komme meg opp av sengen i ca en uke. Brukte ibux i ca en uke etter hjemkomsten. 4-6 stk om dagen den første tiden så trappet jeg gradvis nedover. Såret har grodd veldig fint. Ingen infeksjon.

Føler at jeg var vedlig heldig med mitt ks og hele situasjonen. Egentlig ganske uvirkelig at det gikk så bra siden jeg var såååå redd i utgangspunktet. Angrer ikke og kan absolutt gjøre det igjen.

 

Skjønner at folk er redde og gruer seg. Det skal være en naturlig spenning der, men det er ikke så ILLE som folk skal ha det til. Jeg så for meg et smertehelvette og masse plager i flere uker, men gått over all forventning. Lykke til alle sammen :-)))) Svarer gjerne på spm om noen har det.

[<3Oktober-09&Juli-12<3]

Takk for at du deler erfaringene dine med oss. Godt å lese om slike hyggelige historier. Håper selv at jeg er like heldig som deg og får innvilget keisersnitt. Skal på samtale neste uke, så det blir spennende.

 

[olle-bolle]

Takk for hyggelig innlegg, Julie09! Skal ha KS på SB jeg og grunnet fødselsangst. Har fått utrolig god hjelp og oppfølging der, men allikevel fint å lese andres erfaringer fra "mitt" sykehus. )

[Julie09]

olle-bolle du kan bare slappe av å senke skuldrene, vet det ikke er lett, men sier det alikevel. De var helt supre på SB, masse snille mennesker der, du blir tatt godt vare på og de er veldig flinke til å roe ned og trøste. Husk å få tattt bilder, det er fort gjort å glemme hva som har skjedd når man er redd.

Jeg tenkte i ettertid at all redselen for ks var bortkastet energi, så skal jeg ha flere barn så skal jeg fokusere mer på å kose meg :-) Ta med deg det rådet :-)

[journalistmarit]

Tusen takk for info og en flott ks-historie!! Det er så fint å vite hva som skal skje. I morgen er det 2 uker til mitt ks. Det var lurt å sette kateter etter spinalen, det skal jeg også spørre om! Så det tok bare et kvarter å sy igjen? Også fint å høre at smertestillende er nødvendig bare ca en uke. Må man bytte bandasje hjemme også?

[olle-bolle]

Nå har jeg to fødsler bak meg, hvor første var vaginal og andre endte i katastrofe-KS. Så selve snittet er jeg ganske godt forberedt på. Kom meg veldig fort jeg og ). Mitt dilemma nå har vært at begge deler er like skremmende( i forhold til barnet), men vi har kommet frem til at KS er det beste for meg og babyen. Har til og med fått lov til å komme inn på en operasjonstue for å "møte" angsten. Det sitter i veggene der kan du si... Det var jammen ikke lett, men da er jeg bedre forberedt på min egen resksjon. Jeg føler også at jeg blir tatt veldig godt vare på, og takk for gode ord! )

[Julie09]

Ja, jeg hadde ikke lyst til å få kateter før bedøvelsen var satt. De sa på sykehuset at det var vanlig å sette katetert når man kommer om morgenen i rolige former på rommet med kun jm og mann/kjæreste til stedet. Vær klar ovet at dersom du får det etter spinalen så er det jo en del andre som er tilskuer til hele stasen din da, men dette fikk ikke jeg med meg da de hadde dekket meg til så jeg ikke så noe fra brystet og ned. Brydde meg ikke om det akkurat da :-)

Tok nok ca 30-40 min å bli ferdig med å sy og vaske/rydde opp, men var bare ca 15 av de min jeg var uten mann og barn :-)

Jeg hadde kun på plaster til dagen etter . Etter det har jeg bare hatt 9 stk små teip biter som skal sitte på til de faller av av seg selv, kun 6 stk igjen nå.

[Julie09]

Skjønner deg veldig godt, har det sånn selv - Det sitter i veggene her også ja.

Ønsker deg lykke til :-)

[journalistmarit]

Takk for svar!

Ok, jeg bryr meg heller ikke om tilskuere i denne situasjonen, så ber nok om spinal først jeg også. 40 min er ikke så lang tid. Utrolig hyggelig hvis man kan ha barnet hos seg en stund mens man blir sydd. Synes dette høres bra ut. BEgynner å glede meg:)

[Gjest]

Takk for en hyggelig keisersnittopplevelse. Fikk selv vite i går at jeg må ta keisersnitt om under en uke. Var selvfølgelig forberedt på vaginal fødsel, så det tok litt tid å venne seg på tanken.. Da er det godt å lese slike historier som din her!! Det høres jo veldig greit ut. Skal på St.Olavs i Trondheim jeg, da.