Koser meg såååå med småjentene mine :o)

[melina, glad mamma]

Hei igjen )

 

Jeg er bare verdens heldigste syntes jeg. I morgen er jentene mine 3 uker (og i 34.svangerskapsuke), og det har vært en fantastisk tid til nå.

 

Når jeg tenker tilbake på alt som har skjedd, blir jeg glad og takknemlig. Uka før de kom, selve fødselen, tiden på Haukeland og nå tiden her i Haugesund. Alt sammen har jeg opplevd som noe veldig godt.

 

Vi har jo vært veldig heldige som har fått to friske jenter. Selv om de var små, har de hele tiden utviklet seg som de skal, og vært sunne og sterke. Og de er så nydelige. Blir skjønnere og skjønnere for hver dag som går.

 

Jeg er oppe på nyfødt-avdelingen ca 1 time ved hvert måltid. Og det er jo hver tredje time. Da mates de med sonde, men jeg holder alltid en av dem intill meg og lar dem suge av meg samtidig. Jeg nyyyyter å ha dem der, og sitter bare å ser på de små miraklene mine. Så steller jeg dem, bader dem og kler dem. Det er så godt å få gjøre alt dette selv.

 

Livet ble jo snudd på hodet for hele familien da jentene kom så brått. Men jeg føler at nå får jeg god tid sammen med dem, blir godt kjent, lærer meg å amme skikkelig og blir trygg på stellet. Også bor jeg på sykehushotellet og spiser kantinemat hver dag. Jeg kan jo ikke klage da! Mannen kommer ofte hit, og jeg har også mye familie og venner på besøk.

 

Så jeg kommer til å se tilbake på denne tiden som noe veldig veldig godt. Og akkurat nå, nå lever jeg her og nå, og tenker at jeg ikke bare skal se framover, men nyte tiden sånn som den er akkurat nå.

 

Er det noen andre som også opplever/opplevde tiden med prematurt barn slikt? Det må jo være lov til å syntes en er heldig også som fikk lov til å få sånne små nydelige babyer ;o)

[Anonym bruker]

Hei ; )

Jeg født jentene mine i uke 31+3, og lå på Nyfødt Intensiv i 5 uker. Jeg følte det samme som deg. Var bare så utrolig glad for å være sammen med de nydelige jentene mine. Fikk masse god hjelp fra de flinke damene som jobbet der. De brukte tid på å hjelpe til med ammingen, så jeg kunne dobbeltamme. Som du sier, hadde kantinemat hver dag. Kanskje ikke den beste alltid, men den var jo alltid ferdig til servering. Og som en ammende mamma, så er det jo viktig med litt annet enn ferdig pizza ; )

 

Selv om de ble født for tidlig, så var tiden på sykehuset veldig fin. Har veldig mange gode og koselige minner å se tilbake på. Vi fikk jo et eget liv på sykehuset, ble vår lille verden......

 

Det gikk i stell, bading, amming og kos. Rakk en liten dusj, spising og litt søvn, men kjedet meg absolutt ikke! Noen lurte på om de skulle komme og underholde meg litt. Tanken var god, men hadde jo mere enn nok å gjøre med de to små , hi hi

 

Nå skal det sies at jentene er friske, og lå bare med cpap i 1 døgn. Jeg tror nok situasjonen hadde vært veldig annerledes med sykt/syke barn. Som de sa; de må bare fetes opp litt før dere reiser hjem!

 

En veldig glad og fornøyd tvillingmamma

[Mammas lille venn heter Liam]

Så godt å høre at alt er vel med jentene ;o)

 

Kos dere masse og bruk tiden til å samle mange gode minner. Er nok godt å i ettertid. Er så mye som er nytt og annerledes. Gikk jo bra med min lille jente også, dog hun kom litt senere. Var allikevel litt skummelt når jeg satt hjemme "alene" med en bitteliten jente som ikke skulle vært der enda....mange tanker og følelser som veltet opp da. Så alt i alt tror jeg nok den tiden dere har på sykehuset er god å ha, ikke bare fordi det er nødvendig for de små, men også for å føle seg trygg og bearbeide følelsene med fagfolk rundt seg.

 

Fortsett å nyt tiden dere har der, dere kommer fort nok hjem til livets tøffe hverdag.

 

Mange klemmer fra meg ;o)

[Quee]

Jeg hadde det også litt sånn, men det kom ikke før etter en ukes tid. De 3 første dagene lå jeg på intensiven etter alvorlig svangerskapsforgiftning og var kjempedårlig, men etter hvert som formen ble bedre og jeg fikk være mer sammen med lille gutten min, kom den gode følelsen.

 

Han var jo helt frisk. Hadde cpap første døgnet, men pustet helt fint selv etter det og det var ALDRI noen alarmer som gikk. Han måtte bare vokse og bli stor. Menneskene som jobber på nyfødtavd på ahus var bare helt fantastiske med oss. Vi var der i en periode hvor det var ganske stille og pleierne hadde goood tid til hvert enkelt barn.

 

Etter 3,5 uke fikk vi lov å ta med gutten hjem på permisjon og 2 uker senere ble vi skrevet ut for godt. Legen som skrev oss ut kunne fortelle, da han så i permen, at dette var en ganske kjedelig historie (sykdomsmessig) for gutten var jo helt frisk og fin;D Han var rett over 2 kg da vi fikk han med oss hjem. Nå er han litt over 8 kg og 6 mnd gammel.. Tiden har gått så fort og vi koser oss som bare det!!!