Dere med mange barn: Hvordan reagerte omverdenen på barn nr 5,6,.....??

[Anonym bruker]

Vi fikk barn nr fire i for 9 mnd siden. Han er fem år yngre enn nr 3, og de tre første er ganske tette. Har tenkt mye på at minstemann blir litt "alene" i familien. Ingen kusiner eller fettere heller på samme alder - blir ingen flere heller. Jeg elsker barn, og kunne godt tenke meg flere, men en gang må vi liksom si stopp.

Jeg tenker også en del på hva folk rundt oss, og ikke minst jobben, ville sagt hvis jeg kom å sa at vi ventet nr 5. Jeg forventer at det ville blitt en del sårende kommentarer.

 

Hvordan reagerte folk rundt dere som ventet barn nr 4,5,6 .....?

Ble sjefen på jobb irritert fordi dere nok en gang skulle bli borte ett år?

Tenker en del på dette, for hvis vi bestemmer oss for en til, så vil vi ikke ha så stor aldersforskjell til dagens minstemann.

[koala]

Vi fikk endel reaksjoner allerede med 3.mann, svigermor presterte å si "vil dere virkelig det!" når vi fortalte om graviditeten istedetfor å gratulere og svogeren min pluss noen andre har lurt på om det er planlagt. SÅ ja, sårende kommentarer kommer nok helt sikkert men betyr det så mye da? Det er jo deres valg Sjefen ville nok helst sett at jeg ble på jobb men han sa ingenting til meg, gratulerte og har vært veldig fin under oppfølging videre også.

Men hvis dere velger å stoppe nå så er det ingen ulempe å være semi-enebarn heller. Mine søsken er 9 og 13 år eldre enn meg og jeg fikk all oppmerksomheten som et enebarn samtidig som jeg hadde to greie søsken å søke hjelp og råd hos og som voksne har vi god kontakt. De var mye barnevakt for meg, jeg for deres barn og nå de for mine barn igjen

[Tre gutter, en jente og spire]

Mamma sa ikke noe (prøvde seg med nr fire..) mormor sa ojoj og lo høyt (har fem selv) og svigermor bare går og smiler (hun elsker barn) Vi venter forresten nr 5

 

Rundt oss er det alt fra; dere er sprø til tøft..

Flere menn tror jeg har ekstremt enkle fødsler, siden jeg orker gjøre det igjen og igjen..

Min manns venns samboer mener i har en egen form for sekt.. hun synes alle med flere enn to barn er sprø!!

 

Sjefen sa ikke noe, hun visste vi ønsket en til, men sikker på at hun sukket inni seg

Det er et personlig valg som de andre må aksepterer.. men det er mange som ikke forstår hvorfor man vil.

[opsi fødeklar]

Jeg venter nummer 5 og det er helt sprøtt. Har ikke anelse om hvor langt jeg er så har ennå ikke fortalt det til noen vi:)

[Bdur]

Jeg venter nr:5,tror det fleste fikk litt sjokk (skjønner ikke helt hvorfor) noen gratulere mens andre er tidligvis sjokkert og lurer mest på om vi hadde bestemmt oss for dette på forhånd :/ men,men ikke mitt problem :) jeg er fornøyd

[70-modell, Vestfold]

Jeg er gravid med nr 5, men har ikke sagt det til noen ennå (bare mannen som vet). er bare 6+2 på vei ennå og vil vente med å si noe til jeg vet det er liv der inne...

Gruer meg til å si det til sjefen, hun ble skikkelig sur sist. Begynte å jobbe i januar etter permisjon med siste mann, har fått endel kommentarer på at nå blir det vel ikke flere (er 39 år). Sjefen har ikke barn selv og liten forståelse for det å være småbarnsforelder og mødres ønsker om å jobbe redusert.

Gleder meg til å fortelle eldste barna om søsken, de ønsker seg nemlig enda en liten søster eller bror og har vært fantastiske med den minste som snart er 1,5. De største er 17, 15 og 11 år. Tror også at moren min kommer til å bli kjempeglad, hun vet at vi ønsker oss en til. Tror svigermor også kommer til å like det, etterhvert... Hun var skeptisk sist, men er blitt så betatt av vesle jenta vår (og de andre barnebarna selvfølgelig).

[Sånn kan det gå]

Det var med nr. 5 og 6 at det var mest kommentarer og spørsmål om at _NÅ_ var vi vel ferdige? Men når jeg svarte at neida vi var ikke halvveis engang, så ble det stille. ;-)

 

Med nr. 7 og 8 så tror jeg de fleste hadde "gitt oss opp" og skjønt at dette var vårt valg. ;-)

[magica fra tryll]

-Ja, jeg liker godt det å "dra" ting så langt at folk bare gir opp å mene noe,-ihvertfall å si noe. Det er det å velge selv uavhengig av konvensjoner. Det var litt det som skjedde også da vi valgte å flytte fra et populært, sentralt område og langt ut i skogen. "Folk" ga oss et år, så kom vi nok tilbake igjen. Nå har det gått 4 og vi stortrives! Rart hvor truende det kan virke at noen velger annerledes. Men det er jo det som er fascinerende synes jeg,-at vi er forskjellige og tar ulike valg.....