Trenger råd=(

[Anonym bruker]

Er en 22 år gammel jente, akkuratt funnet ut at jeg er gravid igjen med nr 3!

Har fra før to barn på 2og 5 år sammen med min samboer.

Elsker mine barn over alt på denne jord og hadde aldri trodd eg skulle ende opp med å skrive ett innlegg på denne siden.

 

Saken er den at eg ikke er ferdig med videregående og går på rehab penger pga at jeg går i behandling for å takle ting fra min barndom.

 

Så grunnen til at jeg nå ikke vet hva jeg skal gjøre er altså økonomi, hvordan skal vi klare og forsørge tre barn?

Jeg har innvilget rehabpenger til desember og har jo ikke rett på fødeslspenger av det. Så da ender jeg vel opp uten inntekt og det har vi ikkje sjans til å klare.

 

Uff aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vil jo ikke ta abort, men føler at det kommer til å gå utover de barna vi har fra før om vi beholder, må vel selge hus og alt da=(.

 

Samboeren min mener at vi skal ha dette barnet og at det ordner seg. Han er en skikkelig god pappa .

Bare jeg som føler meg overlesset av bekymringer .

 

Noen som har noen råd til meg?

 

Beklager at innlegget ble veldig rotete

 

[Anonym bruker]

Først og fremst er ikke innlegget rotete :-) Det er klart og presist!

 

Huff for en vanskelig situasjon! Forstår veldig godt at dette ikke er lett for deg!

 

Når det gjelder råd ville jeg undersøkt hvilke muligheter som finnes for å få hjelp økonomisk. Hva kan du få, hva kan far få osv.

 

Tror det er vanskelig å gjennomføre en abort utelukkende av økonomiske hensyn, og hvis dere vil ha et barn til så er det nok enda verre. Tror du må tenke litt videre på dette. Undersøk hva det vil innebære, skriv ned tankene dine og vurder hva du vil! Bare du kan finne svaret på dette, det er din kropp og ditt liv og du må kjenne på hva DU vil.

 

Amathea kan være behjelpelig med å finne ut av hvilke støtte du kan få, og kan være en samtalepartner hvis du trenger det.

 

Varm klem

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat de samme tankene som deg da jeg gikk gravid.

 

Ble overlesset av bekymringer og alt tårnet seg opp for meg...

 

Jeg er myyye eldre enn deg-valgte abort for en liten tid tilbake.

 

Nå,som alle hormoner er uta av systemet og kroppen vanlig igjen;jeg angrer...alt hadde løst seg.Problemene var ikke så store,akkurat nå tror jeg faktisk ikke de egentlig var tilstede en gang..iallefall i myyyye mindre grad enn hvordan jeg følte det da jeg gikk gravid.

 

Dette er ikke lett!

 

På den annen side er dere unge,har 2 barn som ennå er små og et hav av muligheter videre i livet...

 

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre eller ikke..,jeg angrer fordi ytre omstendigheter styrte mitt valg..-det straffet seg.

 

Jeg står likevel for valget mitt selv om det er tøft.Det tror jeg er viktig uansett.At uansett hva du velger så ikke kom i en forsvarssituasjon.

 

Stå oppreist-mange velger abort og for de fleste går det bra!For meg også-min tid kommer...

 

Klem

[rust]

Hei:) er/var i samme situasjon som deg. Har 3 barn 14,3 og 4. Har yrkesrettet attføring og ikke noen rettigheter ang permisjon osv. Jeg var nokså fortvilet, skal begynne på 4 års studie til høsten. Var sikker på at abort var eneste utvei. Ringte litt rundt å sjekket. Hvos du kan legge frem attest på at du går fulltid på skolen. Kan far få 29 uker m 100% el 39 med 80 %. Hvis du ikke har rettigheter får du 35000,- i engangstønad. Det er ca 3000,- i mnd hvis man deler opp + barnetrygd. Du kan også søke om lån fra lånekassen... dette blir gjort om til svangerskaps stipend som du har i 44 uker. Så det er noen alternativer. Det ordner seg til slutt. Vi tar sjangsen på at alt blir bra selv m en til:))