Den nye kjernefamilien...d er oss...

[Gjest]

Er du over 30...? Kanskje vært gift før og eller har barn fra før og venter barn? Nesten så vi føler oss litt uthengt nå etter alt om den nye "kjernefamilien" ble en debatt...

Ingen ønsker vel å komme i en situasjon der man må dele på barna,og det kan det være mange årsaker til..

Men er det flere som meg(oss) som gleder seg til neste barn og alle har det bra hadde det vært hyggelig å bli kjent:-)))

[Tre gutter, en jente og spire]

Hei

 

Her i huset har jeg to gutter fra før og venter femte mann når som helst, om han vil komme..

 

Alle her i huset fungerer godt sammen og jeg vet det valget jeg tok med å gå fra eksen er det beste jeg har gjort... vi var ikke bra sammen. Mens min nåværende mann er drømmemannen og ville aldri vært uten han.

 

Han er en flink og støttende far/stefar og det er noe jeg settet stor pris på.

Kjenner flere som oss som har det bra, så det er ikke bare det negative som burde komme frem...

[Gjest]

Hei:-)

Det var veldig hyggelig å få et svar:)

Her er det også to fra før,og alt er bra.Din beskrivelse er nesten som å se min familie.

Min forlovede har ingen barn og nå gleder alle seg veldig:)Dette blir definitivt siste så derfor er det vel litt ekstra spennende!

Lykke til med den forestående fødselen og kos deg/dere med den lille:-)

 

[Anonym bruker]

hei:-) jeg har 2 "store" barn med ex,har vært gift og har ikke angret et sek på at jeg gikk i fra han.

nå har jeg verdens beste sambo med et barn i samme alder med mine barn og er prøver:-)her går det kjempebra med mine og dine barn og med ex og stefar når det gjelder barna:-)

 

vi gleder oss veldig til å få et felles barn en dag:-)

er i 4 pp og det er ingen utenom dere på bim som vet vi er prøvere.

vi vil bare overraske alle når jeg en gang i tiden er 12 uker på vei:-)

[turbomamma-til snart 3]

Det er oss også!,

 

Jeg er 29 år og bosatt i Bergen. Har to gutter fra før på snart sju og 3,5, så her følger vi på ...

traff drømmemannen da ekteskapet skrantet, og det var et tungt valg men har aldri angret. Lever nå sammen med drømmemannen og han ser ut til å bli min neste ektemann. Holder på med eksamen nå, så det er travle tider. Likevel setter kjærligheten spirer i gang, så her er ei lita spire i magen , har gått vel 16 uker nå. Er ganske dårlig, og fikk vite at det var vanlig å bli dårligere og dårligere for hver graviditet... hadde jeg visst det skulle vi nok klart å vente til jeg ble ferdig med eksamen, men tross alt; denne spiren gjør oss alle så glade, guttene gleder seg til å bli storebrødre og jeg har en helt annen ro med dette barnet; man vet jo nå hva man går til... og jeg gleder meg til å få en stor deilig familie. Jeg

syntes det var vanskelig med den nye familien i begynnelsen, men nå er jeg gangske så stolt, er ikke du også?

 

 

Håper vi snakkes mer,

 

 

 

 

[littlepeanut]

Jeg er skilt fra min første mann. Er snart to år siden. Vi var ike bra sammen. Fra ekteskapet har jeg en jente. Traff drømmemannen for ca et år siden og er nå 20 uker på vei med vår begges nummer to. (han har en gutt fra før.) Vi gleder oss alle sammen til nye spiren kommer. På tirsdag fikk vi vite at det blir en jente....

[Gjest]

Jo, det er jeg=)

Har ikke oppretta noe profil her enda,fordi vi mista spiren sist,men vi får se etterhvert:-)

[Gjest]

Godt å høre og så kos å få vite kjønnet=)Det håper jeg vi kan og selvom jeg har en liten magefølelse....;-))

[turbomamma-til snart 3]

og hva er magefølelsen,,,,? Skal på ultalyd neste fredag, men har sterk følelse for en datter denne gangen,. En stor datter! Føler det er MYE baby der inne! Er ikke så stor selv, så magen blir stor på meg...

 

Har du vært på ultralyd? Trist med den forrige som dere mistet, det må være tøft. men så deilig at det går greit etterpå igjen.

 

hell og lykke,

 

[Gjest]

Jeg har vært veldig kvalm og spydd med guttene mine....og var ikke kvalm med jenta som er yngst...så følte lenge at det var gutt pga kvalmen...

Men den kvalmen her er veldig av og på og jeg er dødsulten hele tiden og spiser tross kvalmen...hmm

Det har resultert i +3 kilo allerede...hehe..og en rund mage,blitt stor på kort tid..så idag bestiller vi tidlig ultralyd for å se om det kan være to! Jeg har vært unormalt trett også,og det kan ikke jeg huske fra tidligere...

Men har fortsatt en liten knapp på at det er en gutt..=0))

[turbomamma-til snart 3]

det var den magefølelsen!!!

Ultralyden på fredag viste at babyen vår er en liten gutt! Så da blir det tre gutter her!

 

jeg er 19 uker i dag, og "den milde midten" som man sier om 2.trimester har vist seg langt fra mild! Høres ut som en beskrivelse av meg selv der over; unormalt trett, kvalm men dødssulten! men ikke bare tre kg her, men ti!!!!! allerede...har vedvart helt fra 1.tim til nå, og har masse kynnere og blir fort sliten. (Forrige gang gikk jeg i fjellet i nordnorge i femte måned!!)

 

Hvor langt er dere andre?

og linnea; det er sikkert ikke to... med mindre det er ønsket??

 

 

[turbomamma-til snart 3]

og hvordan er erfaringen med å "dele på barna"?

Selv synes jeg det er grusomt når de er borte og sliter litt med dårlig samvittighet... det har ikke gått over enda, vi har hatt deling i to og et halvt år nå. De er mellom to og fem dager hos pappan sin annenhver uke.

 

I går sa eldstemann; babyen må være med til pappa når vi skal, for ellers blir det urettferdig at den får være her hele tiden...

 

Hvordan synes deres barn at det er å være hos pappa?

[Gjest]

Omtrent like lenge her...Først var ungene anhver uke hos meg og faren.Og de trives gudskjelov like godt begge steder.(vi har nye samboere begge)Men vi merket at 8 åringen ble veldig urolig av denne flyttingen anhver uke,så nå prøver vi at han bor hos faren og er hos meg anhver langhelg(tor-man) og minstejenta bor hos meg og langhelg hos faren.Ungene ser da hverandre hver helg og på skolen.Er ikke lenge siden vi begynte med denne ordningen så vi må se det ann litt...men jeg synes det er litt vondt å se han så lite,men det samme mener vel faren om minsta..

 

[Gjest Mangebarnsmamma]

Utrolig deilig at det finnes flere der ute; både med "ny" familie og litt "ubehagelige" svangerskap. Er så trett denne gangen, og mye kvalm. Hjelper selvfølgelig bare å spise, så blir ikke mindre. Har fått beskjed om en gutt, så mulig det er derfor det kjennes så annerledes. Har gått svanger tre ganger før, bare med jenter. Har også to stebarn/bonusbarn, 1 jente og 1 gutt; de bor hos oss. Vi tilpasser oss ennå det nye familielivet; det kan være tøffe tak innimellom, men også herlig! Men jeg mangler erfaring med dette, merker jeg. Var singel en del år etter brudd fra jentenes pappa før jeg fant Mannen. Heldigvis gleder alle barna (alder 3-12 år) til det nye familiemedlemmet:)

Koselig å lese om dere andre:)

 

[Anonym bruker]

Hei til alle dere i lignende situasjon som meg!

 

Jeg mistet mannen min for nesten 2 år siden. Vi har to barn sammen, som den gang var 1 og 7 år. En tøff og j.... periode, som vi jobbet oss gjennom på beste vis.

 

Tidlig i våres traff jeg utrolig nok mannen i mitt liv en gang til. Noe jeg hadde håpet på, men ikke regnet med. Det sa pang!

Han har en datter fra før som han har opp mot 50%.

Vi skal nå flytte sammen i slutten av november og venter barn sammen. Jeg er 10 uker på vei.

 

Ting har skjedd veldig fort, men samtidig så kjennes det helt riktig. Og ungene er i ekstase og elsker den nye mannen i vårt liv.

 

Ser at det kan bli endel utfordringer i.f.t. hans barn fra tidligere forhold. I og med at hun ikke er hos oss hele tiden. Han er redd hun ikke skal føle seg som en av familien, det er ikke jeg. Tenker også litt på det i forhold til om hun kanskje får endel "fordeler" som de andre barna ikke vil få...Ser en liten tendens til at ting skal tas igjen de dagene hun er hos han, så irettesetting er vanskelig for han...Noen som har erfaring fra det.? Både pos. og neg.?

Ellers ønsker jeg alle sammen lykke til

 

[Anonym bruker]

Hei :-)

 

Jeg føler vi er en kjernefamilie jeg :-) Jeg har 2 jenter fra før, han har ingen, men vi har en jente på 1,5 sammen og venter på mars /april 2010. Det er jo så vanlig at man har mine, dine og våre, så hvorfor kan ikke vi kalle oss det samme :-) Vi gleder oss kjempemasse vi også :-)

Jeg kunne ikke ha fått det bedre enn det jeg har det nå, det samme gjelder det for mine barn også :-) Morro at det er flere av oss. ( forstå meg rett på den da, ikke at det er bra at det er skilsmissebarn osv )

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

jeg og mannen min har et barn hver fra tidligere forhold, og de er født samme året så har vi fått to barn sammen, så her er det blitt en fin familie på 6:)