Endelig min tur...meeen....

[Ønsker troll 2010]

Endelig, etter mange år med motvillig samboer, sa han at han var klar og ville begynne prøvingen. Jeg har aldri vært så glad i heeele mitt liv tror jeg!! Jeg sluttet på p-piller og begynte på folat.....

 

Meeeeen, i dag fikk jeg vite at jeg muligens har sjansen til å få ny jobb. En ganske godt betalt en med mye ansvar. Denne jobben er jo en jobb jeg absolutt hadde takket ja til normalt, men nå er jeg veldig i tvil. Hvis jeg tar den vil det mest sansynlig bli noen år til jeg kan begynne prøvingen igjen... Det er også en jobb hvor jeg mest sansynlig ikke kommer til å klare å holde meg unna jobben i permisjonstiden (vil jo slippe å tenke jobb i den tiden).

 

Huff, dette er nok mest et frustrasjons-innlegg.... Men hvis noen har noen meninger og tanker de har lyst til å dele med meg, så tar jeg gjerne imot de. Vil være helt sikker på at det jeg velger blir det rette, og at jeg aldri vil angre.

 

 

Dette barnet har jeg jo ventet på i såååå lang tid....

[2010 Mammaen]

Dette er det bare du som kan finne ut av selv, men jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig! Jeg vet at hvis jeg var 22 og i din situasjon ville jeg valgt jobben (for en periode). Du er fremdeles ung og kan bygge opp en god karriere og fremtid for et barn som kan komme om et par år På den annen side er det jo vanskelig å ombestemme seg når du er i gang med noe du har ventet på.

 

Tenkt gjennom alle positive og negative sider ved begge alternativene og velg det livet du føler blir best for deg akkurat nå.

 

 

Lykke til med valget :-)

[Ønsker troll 2010]

Jeg er 24 nå...var 22 da jeg registrerte meg her Men, det er selvfølgelig sant som du sier. Dette er et valg bare jeg kan ta. Men jeg har bachelor grad fra BI og samboeren min er snart 30 og har god utdannelse og jobb...så sånn sett så tenker jeg at jeg kan få meg en bedre jobb etter at jeg har fått meg et barn også.

 

Nei, her må det tenkes

[2010 Mammaen]

Ok, men du er jo ung enda likevel :-D

 

Ja, klart du kan få en jobb etterpå også. Hva med et kompromiss, der du velger jobben og går i gang med prøving etter 6 mnd når prøvetiden er ferdig? Da vil du ha hatt jobben et drøyt år når du går ut i permisjon. Jeg har valgt en lignende løsning selv, men det har ikke klaffet med noen graviditet enda...

 

Håper du finner ut hva som er best for deg : )

[Ønsker troll 2010]

Det er et godt alternativ. Men tenker mye på om jeg klarer å legge fra meg jobben i barselspermisjonen. Har ikke lyst til å tenke på jobben i det hele tatt da, men det er nok ikke så lett som selvstendig næringsdrivende....

 

Jeg håper også jeg finner ut av det, og at jeg er sikker i valget jeg tar

[stinen ♀ ♂ ♂]

Jeg ville tatt jobben uansett tror jeg:)

 

Ikke for å ta sorgene på forskudd selvfølgelig, men det KAN jo være en liten mulighet for at dere må prøve en stund før det klaffer også. Og da er det kjedelig hvis du ikke har tatt jobben.

 

Masse lykke til!

 

[Lupinia]

Skjønner godt at det er vanskelig å bestemme seg, og nå skal jeg gjøre det enda vanskeligere for deg.

 

Jeg har hatt den type jobb du beskriver, og det som jeg syntes var vanskeligst var å gå tilbake til en slik jobb når permisjonen gikk ut etter at jeg hadde fått minstemann. Når jeg var på jobb (jobbet 100%++++++) hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk vært nok sammen med ungene, og når jeg var sammen med dem tenkte jeg på alt jeg skulle ha gjort på jobben. Husarbeid ble det så som så med, og mannen min måtte ta mer enn sin del. Desverre ble det mye krangling om dette, rett og slett for at tiden ikke strakk til. For ikke å snakke om at det var veldig vanskelig for meg å være hjemme når ungene var syke, for da var det alltid møter ol. som måtte avlyses.

 

Jeg valge å si opp denne jobben og med min arbeidserfaring var det ikke vanskelig å få en jobb med mindre ansvar og kortere arbeidsdager. Lønna er selvfølgelig dårligere, men for meg var dette det rette valget, angrer ikke.

 

Vil ikke skremme deg, du er jo så ung og har mange jobbår foran deg. Uansett om du velger å få barn først, eller jobbe noen år før dette. Det eneste jeg ville oppnå er at du tenker over hvilken arbeidsdag du vil ha etter permisjonen, ikke bare hvordan det blir å være hjemme i permisjonstiden. Har du mulighet til å redusere stillingen? Kan du være hjemme med syke barn? Er det en jobb du kan kombinere med småbarn hjemme?

 

Beklager, dette ble langt. Blir bare så engasjert!