Når skal min uflaks snu?? Noen råd??

[Tingeling27]

Nå vet jeg snart ikke min arme råd...det er nedskjæringer på jobben , og jeg var en av de mange som måtte gå...

akkurat nå som vi er midt i utredning og mannen går på medisiner...

hva skal jeg gjøre nå??

jeg er avhengig av og få permisjonspenger , og da må jeg også ha en jobb....

nå har vi prøvd over ett år...endelig får vi hjelp, og da mister jeg jobben....

noen som har noen forslag på hvordan vi kan gjøre dette??

skal vi vente med prøvingen? syns det er så dumt når vi allerede har vanskeligheter med å bli det...huff...nei og nei...

[Mamma`n til Ole Kristian]

Har ingen erfaring med dette, men kan du ikke ta kontakt med NAV og fortelle om situasjonene deres? Mulig du kan få noen råd........

 

Lykke til iallfall:)

[Tingeling27]

nav er liksom ikke så hjelpsomme med disse pengene sine akkurat....så må man vært i jobb 6 av de 10 siste mnd for permisjonspenger og ikke engangsstønad....syns dette er forferdelig kjipt...vi sliter i utgangspungtet med å få dette til...og når vi endelig får ballen til å rulle til utredning, så mister jeg jobben...

så nå blir det nok at vi må vente til jeg får meg jobb før vi begynner prøving igjen ...og kanskje vi da igjen må bruke ett nytt år....huff....

[lillehare]

hei lille tingeling! uff, dette hørtes kjipt ut, men forstår deg så godt!! er jo arbeidsledig selv etter å ha studert i 7 år. 420 000 i studielån som skal betales i tillegg. jeg er aktiv er søker på nav men orker ikke jobb som må ta bare for å ta, er ikke der ennå. men hvis du vil ha jobb så får du det, problemer er bare kanskje det ikke er den jobben du ønsker mest... men kanskje du skal tanoe bare for å ha en jobb for å ikke miste sv penger...

var på samtale idag med mannen min i porsgrunn, gikk veldig fint, men nå har jeg fått en liten utfordring: klarer jeg å komme i gang i ny jobb samtidig som jeg skal begynne på hormoner?? i såfall må jeg begynne å jobbe i morgen slik at jeg har fått en fot innenfor, men helvete heller, vet f... ikke hva jeg skal gjøre selv, så tror ikke jeg skal gi noen råd!!! har fundert så mye på dette og har vel egentlig kommet fram til at jeg takker ja til en jobb jeg virkelig vil ha uavhengig ass befr eller ikke... ahhh...lykke til da!! og beklager at det ble så mye om meg bla bla... :/

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Mitt råd er at dere fortsetter prøvingen og så tar dere det som det kommer med jobb. Jeg vet ikke hvilken bransje du jobber innen, men jobbe rkommer og jobber går og er det en ting jeg har erfart så er det at barn kommer definitivt ikke på bestilling! Jeg mener ikke å skremme deg altså, men med førstemann brukte vi 18 mnd på å få spiren til å sitte og nå med andremann har vi så langt brukt 1 år hvor vi har vært gravid utenfor livmor i april og missed abortion og utskrapning nå i juli.

Er selv på et sted i livet hvor jeg sterkt ønsker å bytte jobb og har vært til intervju da jeg var gravid og var da veldig usikker på hva jeg skulle gjøre dersom jeg ble tilbudt jobben. Nå står jeg så klart i en litt annen posisjon enn deg for jeg HAR jo jobb og ønsker bare å bytte, men likevel; det er så vanskelig å sette livet på vent fordi man prøver å få barn og det er like vanskelig å sette barnet på vent mens man får livet til å funke igjen.... Ting kan skje veldig fort både med jobb og barn og derfor er mitt råd at du forsetter som før med det du kan jobbe med i alle fall:)

 

Håper det var til noe hjelp.....

Ønsker deg masse masse lykke til og håper det ordner seg med jobb og barn fort:)

Stor klem

[Gjest]

Hei!

Det er ikke alltid lett å time en graviditet, særlig for oss som sliter med å bli gravide.. så det var jo kjempe uflaks at du mista jobben nå og da!

 

Jeg vet ikke om det er noe særlig godt tips til deg, men jeg kom til å tenke på at det er en mulighet når det gjelder økonomien, slik at du ikke blir stående på bar bakke, og det er om du melder deg opp som student

Har selv 1år igjen med studier, etter å ha studert i snart 6år, og jeg har derfor ingen rettigheter når det gjelder permisjon og penger fra en arb.plass.

Vi har likevel bestemt oss for å satse på at jeg blir gravid nå, og håper dette klaffer. Gjør det det, så er det flott, og da kommer jeg til å melde meg opp i en eller anna årsenhet fra neste høst igjen.

Dersom du er student har du krav på et engangsbeløp på ca 35000kr tror jeg det er, pluss at du har krav på fødselsstipend (dvs lån som blir stipend) hver mnd. I tillegg finnes det et smutthull i loven, som faktisk gjør sitt til at far kan få fødselspenger om han tar de ut GRADERT (veldig viktig!), dvs feks jobber 20% og og er i permisjon resten.

 

For deg som student melder du deg bare opp i et eller anna, og det stilles ikke engang krav til at du møter opp på eksamen eller står på eksamen.

 

Jeg kan ikke alle reglene rundt dette, men det står masse om dette under gravid og student!

 

Det var i allefall en tanke )

 

Som sambo sa til meg, det order seg alltid med penger på en eller anna måte, særlig når ønsket om barn er så høyt som det jo er for mange av oss som sliter. Selvfølgelig bør man tenke seg nøye om først, men hos oss er det ingen tvil, blir vi gravide så skal vi ha barn! Punktum finale )

 

Masse lykke til!

 

klem

[Tingeling27]

tuusen takk for svar alle sammen, og beklager at det har tatt litt tid før jeg har svart...har ikke rukket og vært innom her på noen dager nå....

 

tusen takk for gode råd og tips...passet så utrolig dårlig nå at dette skulle skje...akkurat nå som mannen er til utredning og greier og vi sliter nok som vi gjør med alt dette....

syns det er så dumt om vi nå skal stoppe og prøve og kanskje begynne på samme greia igjen om noen mnd, kanskje ett år....vi er jo ikke noe mere fruktbare da vil jeg tro og kommer til å ta enda lengere tid...uff....

så kan jeg ikke ta alt av jobber heller da jeg har ett barn fra før fra tidligere forhold og derfor avhengig av en åtte til fire jobb...blir uaktuelt og jobbe senvakter og kanskje se henne 2 dager annenhver uke da vi har 50/50....

 

hvor er hullet jeg kan grave meg ned i?? hehe