Er det greit at en lege sier dette??

[Lykkepiller]

Jeg har vært sykemeldt pga moderat depresjon siden desember. Før sommeren fikk jeg sykemelding til 15. august.

 

Nå føler jeg meg mye bedre, tilnærmet frisk, og jeg har hatt planer om å prøve å komme meg ut i jobb i løpet av høsten. (jeg må finne meg ny jobb)

 

Men denne uka har jeg og samboeren min gått fra hverandre... Nå har jeg det selvfølgelig ikke så godt, og føler at jeg trenger litt ekstra tid til å komme meg på beina før jeg kan klare å jobbe. Jeg har i to år vært usikker på forholdet vårt og har nå endelig tatt skrittet ut. I fjor sommer var vi ifra hverandre en kort periode, men vi prøvde på nytt med parterapi og hele pakka. Så ingenting er gjort på impuls for å si det sånn...

 

Så til saken:

Legen min er en kar som i utgangspunktet virker veldig skeptisk til at jeg er sykemeldt. Han virker ikke ta depresjonen på alvor og jeg føler at jeg må forsvare meg når jeg er der, noe som ikke er så lett når man er deprimert...

 

Når jeg kom dit idag spurte han om jeg hadde noen nye problemer for jeg skulle vel ikke forlenge sykemeldinga? Jo... sa jeg forsiktig og fortalte om det som har skjedd mellom samboeren og meg denne uka. Da sier han: Hva??? Dette har du ikke fortelt meg?? Jeg sa, nei det skjedde denne uka. Da spurte han om det var helt på impuls og om jeg tenkte på hvordan samboeren min har det nå, for han har det jo MYE mer forferdelig enn meg, sa han. Og om jeg hadde tenkt på dattera mi oppi alt. Jeg følte at jeg måtte forsvare hele avgjørelsen.

 

Så sier han: Når har du tenkt deg å begynne å jobbe da? Jeg forklarer at jeg ikke har det så bra... Da sier han bare: 15 september! Så stirrer han bare på meg. Jeg reiser meg og prøver å si at jeg også håper at dette er siste sykemeldinga fordi jeg har lyst å bli bra. Da ser han på meg som om han tenker: Yeah right!

 

Jeg gikk derfra med tårer i øynene og følte meg helt forferdelig. Er dette greit av fastlegen?? Jeg vet at han er veldig religiøs men han kan jo ikke dømme pasientene sine for det... Huff, nå har jeg ihvertfall byttet fastlege. Men jeg kjenner at jeg har litt lyst å sende en klage på ham, helt forferdelig at han ikke har respekt for livssituasjoner og psykiske lidelser.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Hadde byttet fastlege.Man skal kunne stole på legen,og føle at man kan snakke rett fra levra.

 

Men har du noen annen behandling enn å være sykemeldt?

[Fruen i huset]

Jeg hadde byttet med en gang! Dette er ikke greit i det hele tatt!

 

Jeg hadde en lege en gang som ble skikkelig sint/sur fordi jeg begynte å gråte inne hos henne... Hun omtrent kjeftet på meg, og sa sikkert 10 ganger at jeg måtte slutte å gråte og at jeg var "stor jente og måtte ta meg sammen" (og da gråt jeg jo bare mer). Så viste det seg at jeg manglet B12, noe som fremkaller en depresjonsfølelse! J?#¤%&&a drittlege! Det første jeg gjorde når jeg kom hjem, var å bytte lege!

[Emil & Røra]

Så dumt at han var så ufin! Fastleger er ofte ikke så gode når det gjelder psykiske lidelser.

 

Men han skal vurdere om du trenger sykemelding og det er faktisk viktig å være i aktivitet når man har en depresjon. Samlivsbrudd er jo ingen grunn til sykemelding i seg selv. Jeg regner med at du går til poliklinisk behandling. Behandleren din bør hjelpe deg med en "optrappingsplan" slik at du kommer deg tilbake i arbeid. Du har jo vært sykemeldt ganske lenge for en moderat depresjon. Hvis du ikke var arbeidsledig, ville du hatt aktiv sykemelding da?

[Alba44]

Bytt lege.

Byttet selv tidligere i sommer etter et elendig legebesøk.

 

[Himmel og hav]

Jeg sier ikke at det er greit at legen sier som han gjør, men hvis jeg ser det fra hans side så virket det kanskje litt påfallende at tre dager før sykemeldingen din går ut så flytter dere fra hverandre slik at du må ha ny sykemelding. Ihvertfall hvis du ikke har luftet samlivsproblemene for han før.

 

Av og til så trenger man kanskje også noen som gir en et lite "spark i rompa" for å komme videre i livet, og det å bli sykemeldt pga. samlivsbrudd er vel ikke veldig vanlig. Leger har et veldig strengt regelverk de må forholde seg ti når det gjelder sykemelding, og jeg kjenner folk som har fått nei til sykemelding i tilsvarende situasjoner som deg fordi legen mener det er mer hensiktsmessig å komme seg på jobb og flytte fokuset litt noen timer om dagen. Men når du har en depresjon så kan han selvfølgelig sykemelde deg for det.

 

Det jeg synes er mer betenkelig er hvis det eneste tilbudet om hjelp du har fått for depresjonen din er sykmelding.

 

 

[Gjest -<<-]

Fastlegen høres ikke spesielt trivelig ut, men jeg tror ikke du kommer noen vei med å klage på det du beskriver.

 

Jeg er forsåvidt enig med ham i å være skeptisk til sykmelding for depresjon. Sykmelding kan absolutt være nødvendig, men gjør neppe særlig nytte helt for seg selv. Får du behandling? Går du på medikamenter? Dette er det uansett legens ansvar å sørge for at du følges opp i forhold til.

[Lykkepiller]

Jeg har gått hos psykolog i ett år samt gått på antidepressiva i en periode, så jeg har fått god oppfølging. Jeg begynte i utgangspunktet i terapi pga forholdet. Jeg ble sykemeldt fra jobben pga stress. Da jeg begynte i terapi ble jeg deprimert pga alt som kom opp til overflaten, dette er overgrep fra barndommen og andre generelle ting i oppveksten. Disse tingene har jeg nå brukt ett år på å bearbeide, og det har vært knalltøft! Legen min er klar over alt dette.

 

Jeg kan ikke gå tilbake til den samme stillingen, pga stressnivået. (vi er tre stk som er blitt sykemeldt fra samme stillingen ila ett år). Jeg var bare i et vikariat så jeg må finne meg ny jobb. Jeg har hele livet følt meg ubrukelig og prøver hele tida å være perfekt, dette gjør at jeg stresser med minste lille detalj og blir syk av stress. (dette har jeg skjønt i terapien). Jeg er blitt bedre, ja, men jeg syns at legen min burde være mer forstående ift til dette, da han kjenner til hele bakgrunnen min...

 

HI

[Miss Misantrop]

Mange her som skriver at sykmelding etter samlivsbrudd er noe tull, men jeg skal love deg at jeg hadde trengt en etter mitt!! Grøss og gru, så syk har jeg ikke vært hverken før eller etter. Jeg gikk på jobb, men når jeg tenker på det i ettertid tror jeg ikke det var til det beste for meg eller arbeidsplassen. En forferdelig sorg.

[Bettybu]

Var hos legevakt, med en begynnende abort.. Var rimelig følelsesladdet, og mannen min er like lettrørt... Ble "stemplet" som lettere hysterisk, fordi vi snufsa og grein begge to (ikke hylte)..

 

"Jeg hadde jo fått barn før, og kunne få flere!!" Liksom det at jeg hadde bikket 40, gjorde det helt store på sjangsene for å lett bli gravid igjen, og at førstemann ikke "satt" før en prøvetid på ca 2,5 år!! Fikk heldigvis komme på ul på sykehuset og traff en hyggelig damelege, MED empati!!

 

Endte i spontanabort dagen etter, og dessverre klaget jeg ikke på henne, nå er det 3 år siden.. Treffer jeg henne igjen på legevakta...ja da!! Burde vel stikke innom for å få henne "til å fikse en graviditet!!", ..siden "det bare var å bli gravid" igjen... Jeg er forsatt bare mor til EN gutt!!

[___]

Men så fikk hun over en mnd ekstra sykmelding også. Det er da ikke så lite.

Jeg ser at situasjonen sikkert var vanskelig, men egentlig sa vel ikke legen noe galt. Det å tolke blikk og taushet er ikke altid lett. Er det ikke mulig at det er litt "paranoia" inne i bildet her.

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Legen kan max sjukemelde deg for 4uker så at han forlenga sm frå 15.august til 15.september er det lengste legen kan. Når det kjem til oppførselen hans så er det ein anna sak.

Depresjoner er ein vanskelig diagnose og derfor er det mange som "prøvar" seg med det for å gå sjukemeldt og for til slutt få uføretrygd og sleppe å gjera noko. Seier ikkje at det er tilfellet her i det heile tatt men det kan hende at denna legen har brent seg på det før og er derfor nå litt meire skeptisk til din depresjon.

Det er jo også litt sant som han sa at det ikkje kom som ein veldig overraskelse at du og sambo gjekk frå hverandre, det var jo noko som hadde ligge der ganske lenge ettersom eg forsto av det du skreiv. Og derfor lura fastlegen når du seier det nå fordi han tydeligvis ikkje hadde hørt om at det var problemer i forholdet før nå......

 

Seier ikkje at det er rett å oppføre seg slik og at du skal bytte fastlege, ta heller ein prat med han sammen med nokon andre som kjenner deg godt eller ein anna lege du har tillit til.

Ved å bytte fastlege så kan få dei samma problema fordi den legen ikkje kjenner deg, med mindre du får ein som kjenner til deg fra før av.

 

Lykke til og God Bedring!!

ps.mannen min går på anitdepresiva

 

 

[Gjest]

Det høres jo ut som om legen din mangler noen sosiale antenner, men jeg er i utgangspunktet positiv til leger som legger litt press på enkelte pasienter. Det skal jo ikke være sånn at du bare skal kunne bestille en sykemelding...

[HTC]

Her er det flere ting som ikke er så lett for legen og forholde seg til på kort pasientkonsultasjon og han vet jo at du går til psykolog og får god oppfølging der.

 

Jobben din var ett vikariat, så uansett om jobben også var stressende er realiteten at du er arbeidsledig nå. Du må finne deg en ny jobb og det gir ikke krav på sykemelding i seg selv, men legen er klar over at mange ønsker å være sykemeldt da det gir høyere inntekt enn arbeidsledighetstrygd.

 

Du har en depresjon, det kan gi krav/behov om sykemelding. Du får her bra oppfølging med terapi hos psykolog, medisinering ved behov og du selv sier at du selv følte deg nå klar for å begynne å jobbe igjen og følte deg tilnærmet frisk, så depresjonen i seg selv gir ikke lengre særlig behov for sykemelding. Du har jo også vært sykemeldt 8mnd for dette.

 

Så velger du å gå fra samboer. Som du selv sier så gikk du ikke på impuls, dere har slitt i 2 år og dere har jobbet for forholdet ved å gå i terapi. Det er du som velger å gå og det er klart det kan også være vondt for den som velger å gå. Du får jo også 4 nye uker pga dette, og det er max hva legen kan forlenge med. Han gjør nok det fordi han nettopp ser hele situasjonen din, som du mener han ikke gjør.

 

Du har nå da sykemelding til 15 sept og du ble først sykemeldt i desember 2008. Det er lenge og NAV godtar max 1 års sykemelding før du må jobbe inn rettigheter på sykepenger igjen. Du må være i full arbeidsførhet i 6 mnd før du har krav på sykepenger igjen. Det er lenge det! Så det gjelder å komme seg opp på beina nå.

 

Ser ikke grunn til å klage inn legen. Ønsker du å bytte fastlege, kan du gjøre det på nav sine nettsider. Bruk den siste mnd med sykemelding på å søke nye jobber, slapp av, ta hennsyn til deg selv, kom deg ut i frisk luft og fokuser på det positive i livet ditt. Høres ut som om du er fornøyd med psykologen din og bruk da han/henne aktivt nå. Jeg tenker det at du nå etter 2år har klart å ta skrittet ut for å gå fra din mann, vitner om at du får styrken din på plass igjen og er på god vei til å bli frisk.

 

God bedring og masse lykke til =)