i dag knakk jeg , jeg har vært så tapper og tenkt så posetivt men så

[stinemin med tvillinger]

er 2 av mine nærmeste venninner gravide. Den ene av de har fått 2 stykker etter at jeg og mannen starta vår prøving. Og nå er a jaggu gravid igjen.Og hun andre skulle vente med baby prøving til etter bryllupet sitt i juni, og nå var hun 9 uker gravid. Jeg har alltid tenkt posetivt når andre har klart dette. men nå ble jeg helt knust og føler meg helt misslykka.smil til livet, og det smiler tilbake. ja jøsssss

[LykkeligSomMamma]

Kjenner meg godt igjen i det der. Hvor enn jeg ønsker de rundt meg barn, lykke og alt godt - det begynner å bli slitsomt å følge andre smilende gjennom svangerskapet som begynte å prøve leeenge etter oss og som fikk klaff kjapt. Jeg skulle ønske det var meg, spesielt når den det gjelder alt har fått et barn. Det er bittert og blir trist ofte, men nekter å gi opp - vi kommer til å lykkes og det er jeg sikker på. Hang in there!

[MammaHåpet]

uff ja jeg vet eksakt hva du föler! det kjennes som et hån hver gang andre lykkes. feks så trodde jeg at jeg var gravid engang, og så skulle jeg reise å besöke min söster som jeg ikke hadde sett på lenge. jeg hadde håpet at jeg da kunne fortelle henne at jeg var gravid. men så kom mensen til slutt, og når jeg kom til min söster, så forteller hun meg at hun har blitt gravid , IGJEN, på 1.forsök, IGJEN....

[Phoenix1]

Du..det der hørtes veldig kjent ut... Og det e jo frustrerende. For mange e det jo en selvfølge at man skal ha barn. Og kommer med kommentarer på om ikke vi skal ha barn snart osv. Og man føler at alle andre får barn rundt seg. De som ikke vil ha barn en gang får jo barn... og så må vi som ønsker oss det mest av alt i verden slite sånn...nei, livet e urettferdig...

Vet akkurat ka du mener....men du...vi ska lykkes vi og! På en eller annen måte så ska vi få det vi ønsker oss mest av alt. Et lite mirakel... Det ska vi! Nemlig.

[stinemin med tvillinger]

Jeg har hatt mange av disse opplevelsene opp igjennom ,ja følt at alle andre blir gravid bare de tar av seg trusen ...., men har vel aldri blitt så lei som idag.2 venninner pluss naboen pluss den og den og den....sånn føles det...

Jeg har vært prøver i snart 11 år, Jeg fikk tvillinger ved mitt 1 prøverørsforsøk med en annen mann for snart sju år siden. Men han var utro og vi fikk ikke noe til å fungere etter barna ble født. Da de var 1.5 år ble jeg sammen med verdens beste mann som jeg ønsker alt godt i verden. Han har mine barn men ingen egne. Jeg er kjempe glad for mine tvillinger heldigvis har vi de, men ønsker jo veldig å få et barn med mannen min .Mange vi kanskje tenke at jeg har jo barn og det er jo ikke værst for meg, det er helt sant men det gjør veldig vondt idag likevel...

[stinemin med tvillinger]

Tusen takk for støtte her jenter, det hjelper så veldig !!

[MammaHåpet]

ja shit det er ikke lett, livet er sååååå uretferdig, det finns ingen mening med visse saker, kjennes det som. feks så har ei jente jeg kjenner tatt abort 4 ganger...! hun ville ikke ha barn sa hun, men ble gravid selv om hun brukte prevensjon! det er bare så sykt...

og her har jeg strevd i mange år, like skuffa hver måned, å like forhåpningsfull...til slutt fikk jeg jo en diagnose, så det har jo sin årsak, men likevel.

å jeg blir så irritert på sånn som feks ei dame jeg kjenner som klager for at hun har fått bare gutter, og hun har ikke fått noe jente...kan hun ikke väre overlykkelig for de guttene hun har?...

jeg sa, jeg hadde blitt sinnsykt glad om jeg fikk bare EN gutt...

ja vi må igjennom mye dritt vi, vi må kjempe hardt, og svelge mange kameler....

men, ja, vi gir aldri opp!!! vi skal klare det!!

go girls!!!

[Nurket1 - prøver 2010]

Forstår deg bare sååååå godt...

 

Har hatt distansert forhold til nære venninner i perioder...oreker ikke snakke med dem eller se de...heldigvis forstår de. Senest i går ringte ei og ville møtes...med sin lillenyfødt...som hun ble gravid med mens hun ventet på prøving (BLÆH)...jeg sa bare som snat var..."Orker ikke møte deg skkurat nå..."

 

Tåler de ikke det så kan det være...da mangler de fullstendig empati...men heldigvis har jeg søte venninner og jeg vet at ting går seg til igjen...

 

Min erfaring er...vær ærlig! Hvordan skal de ellers vite hva vi føler? Det er altfor lite snakk om sorgen rundt barnløshet spør du meg!!! Og ufrivillig barnløshet (søskenforsøk)...

 

Du er ikke alene...

[Søskenhåp adopterer]

Hei Stinemin.... Jeg har greid meg veldig bra jeg også, hadde en utskrapning som du vet i mai og alt har egentlig gått veldig greit. Har jo blitt litt hardhuda etter hvert. Har sett mange babyer, flere rundt meg har fått nr 2 nå - og jeg har tenkt, å en baby ja så hyggelig for dere osv. men ikke kjent noe stikk inni meg. Men så, en kollega av meg har nå en sønn nr 2 som er 6 mnd og herre gud så skjønn han er. De har vært innom flere ganger i sommer. Jeg synes bare det er stas, men å som jeg kunne ønske han var min.... Når skal du i gang på Hausken? Det var vel det det ble? Jeg går og venter på mensen så jeg kan ringe inn. Håper på fryseforsøk neste mens i sept.

[IVFlykke??]

Jeg sitter i akkurat samme båt. Min venninne ringte nettopp og fortalte hun var gravid med nummer 3. Hun var redd for å fortelle sin mann om dette han ønsker ikke flere barn. Forholdet skranter, og han mener de har nok med 2 små barn. Hun har alltid villet ha 3 barn men han har fortalt meg at han absolutt ikke vil ha flere. Men nå har det skjedd allså...

 

Nå håpet hun bare at vi kunne være gravide sammen denne gang, lurte på når vi skulle igang igjen. Jeg kjenner jeg ikke orker forholde meg til det overhodet. Bare gråter og lider av et alvorlig tilfelle av selvmedlidenhet.

Denne runden er det ingen som vet når vi skal igang. Jeg vil ha det sånn. Har ellers vært veldig åpen og trengt støtten fra alle.

 

Vi klarer dette Stinemin... Bare la oss velte oss i selvmedlidenhet litt så stiger vi ut av det igjen.

 

Tvi tvi

[stinemin med tvillinger]

Hei alle supre jenter. Jeg har karret meg opp igjen nå det er så greit å få litt støtte her inne..,men ble overrasket av reaksjonen min altså, jeg ble rett og slett helt slått ut av sorg for at det ikke var meg s om var gravid. Ja vi skal lykkes tilslutt jenter, vi gir ikke opp.

Hadde en kunde idag som lykkes på sin tredje trepack, det 9 ferskforsøket:) faktisk, og jeg skal i gang med det 4.... dette får koste hva det vil men en tre pack til tar vi iallefall..

 

 

 

Hei søskenhåp for Edvart

 

Ja tenkte du har klart deg etter MA din, du er tøff håper indelig et av gull eggene dine ligger i fryseren;)Lykke til.

Jeg er ibehandlingsopplegg hos Hausken, og skal ta et brett til med p piller før jeg skal begynne på spray. De sa at jeg kunne ta p piller lengre også, at det ville gi bedre og bedre effekt jo lengre jeg brukte de. Metforminen har ihvertfall gjort meg godt, jeg har gått ned i vekt og har fått mindre kviser. og det er visst et godt tegn..

Uansett er jeg ikke tynnere enn jeg var ved mitt 2 forsøk, men er jo egentlig ganske normal så håper ikke det er det som gjør at jeg mister. Satser på at de koda eggene mine kommer som perler på en snor:)Spennende å se for deg nå da, gull egget kan være der. tvi tvi

[Søskenhåp adopterer]

Ja da følger vi vel snart hverandre igjen.... Jeg vil gjerne få det unna jeg nå. Sånn at vi kan begynne søknaden om adpsjon så fort som mulig. Håp er det jo med 6 egg da men.... jeg skal spørre om blodfortynnende nå, og håper de vil gi meg det. Sendte de en e-post om det for lenge siden men ikke fått svar. Mulig de bare har notert det i journalen min. Lykke lykke til, jeg skal følge med og heie på deg.

[stinemin med tvillinger]

vi får heie på hverandre, ja blodfortynnende tror jeg på. Jeg får det jeg vil jeg nå av Hausken .Men da jeg ønsket blodfortynnende på Riksen fikk jeg beskjed at det ikke var tid til å utrede meg da for det måtte jeg for ¨å få det, det var så klart vente tid på det der også...Håper du får det uten å stå i kø. Jeg ville ringt inn og mast var jeg deg:)

[titinn]

Er helt enig og føler det samme at alle andre enn meg som klarer å bli gravid..Å må gå for å grine hver gang en hører noen en kjenner godt er gravide.....

Men ser noen av dere har barn fra før... hva med oss som ikke har barn eller vært i nærheten av å være gravid da?? Ikke for å provosere og skjønner dere vil ha flere men dere er iallefall mødre..

 

[Søskenhåp adopterer]

Mitt eneste barn også unnfanget ved ivf 3dje forsøk, så jeg har vært også der før... Det jeg vel kan si er at jeg føler meg vanvittig priviligert som har han jeg har. Tror jeg setter mer pris på han enn "vanlige" foreldre for vi har vært igjennom så mye for å få han. For meg er det ikke verdens undergang om han skulle bli enebarn. Men, vil gjerne han skal få gleden av å få søsken - så dette er egentlig også veldig for hans skyld jeg gjør det (er selv enebarn). OG en annen ting... når man har fått et barn blir man på en måte enda mer klar over hva man går glipp av uten, så ønsket om nr 2 er like sterkt som ønsket om nr 1.

[stinemin med tvillinger]

Hei titinn

Ja vi er mødre noe av oss her, jeg er veldig heldig som har ivf tvillingene mine.Men om du har lest tråden helt har jeg skrevet at det ikke er værst for meg, tenker veldig på dere som ikke har noen, tenkte helt likt som deg også før jeg fikk mine..Men nå har det seg jo sånn at jeg har ingen med mannen min,tror nok ikke jeg hadde vært i forsøk igjen om jeg hadde vært sammen med faren til tvillingene fortsatt. Ønsker alle lykke til, og husk vi skal klare det alle som en:)

[håpefull *er mamma*]

Ganske urettferdig hvor lett det er for noen å få barn, ja. Spesielt når graviditeten ikke er ønsket.

Mine venninner har det gått forholdsvis raskt med, men prøver å tenke at det er jo ikke deres feil at jeg ikke blir gravid. Tror kanskje ventetiden frem til vår første time på Porsgrunn den 14. sept går meg mer på nervene enn jeg egentlig skjønner...

[Nurket1 - prøver 2010]

Sorgen over å være ufrivillig barnløs kan ikke måles...men er nok værre på et vis når man ikke har barn fra før...

 

Samtidig så ER man også ufrvillig barnløs når man ønsker flere barn og ikke får...som du over skriver...man vet så godt hva man går glipp av...

 

man har ikke 7 søskenforsøk fordi man "kunne tenke seg flere..."

 

uansett er dette en av de sørgligste sorgene for et menneske tror jeg...

 

Vi får bare prøve å tenke positivt..."De fleste lykkes til slutt hoder de på lenge nok..." sitat legen min.