er så lei meg og deppa:(

[Anonym bruker]

Skulle hatt termin i disse dager men sånn ble det nå ikke:(

mange tanker suser her nå pga det men også fordi jeg har slitt /sliter psykisk har gjort det mange år.gikk til psykolog og det hjalp meg og jeg trudde at da jeg sluttet så ville det bli noelunde bra.det varte i noen mnd men nå er det på"n igjen.jeg er hjemme om dagen går på Y.A har mest lyst til å begynne jobbe menfinnes ingen jobb nå som jeg vil ha.

opplevd mye dritt i barndommen og prøver komme videre for min sønns sin skyld. jeg får så dårlig samvitighet at jeg ikke orker leke med han og at han ser at jeg er deppa. er jo ikke sånn jeg ønsker å være..er en glad og sosial jente ellers glad i det meste som er moro men nå føles livet bare dritt.jeg må tenke på min prins men hvordan skal jeg klare det?

 

Noen som også sliter psykisk som vil gi råd? alle sier til meg at jeg må tenke positivt men det er ikke lett.

samboer er en som er stille av seg og vi kommuniserer ikke noe særlig heller. jeg vil men når ikke frem til han.har foreslått terapi men han sier han ikke sliter så hva er vits... er så lei meg nå...

[Anonym bruker]

Du bør begynne med behandling så fort som mulig. Det er vanskelig og komme seg ut av hengemyra på egenhånd. Det er viktig at du får hjelp, slik at du får det bedre og at du kan glede deg over sønnen din.

 

Det finnes mye god behandling for depresjon nå, men du må ta det første skritet og be om hjelp. Det finnes mange gode medisiner. Forskjellige typer terapi, feks kognitiv terapi. Noen har nytte av akupunktur i tillegg. Kosthold kan hjelpe deg på veien også, balansert kosthold med nok omega 3. Trening sies å være veldig effektivt mot depresjoner i tillegg.

 

Det ligger lysere dager og venter på deg. Du fortjener å få det bedre. Det er vanskelig å tenke slik når man er midt oppe i en depresjon, derfor er det godt å få litt hjelp til å komme seg ut av det.

 

Stor klem til deg!

 

Hilsen en som vet hvordan det er å være deprimert og ha angst så det holder, men som vet at det går ann å bli bedre.

[Anonym bruker]

Må først si jeg er 100% enig med hun andre som har svart deg.

 

Jeg har lyst å anbefale deg gruppeterapi, det var i allefall fantastisk for meg. Selv om man ikke unner andre verken depresjon eller angst så er det godt å møte andre i samme situasjon.

 

Det er fult mulig å komme seg ut av dette, men du må ta første skrittet selv. Kanskje du kunne fått samboeren din til å følge deg til time selv om han ikke vil gå i terapi selv. Kan være litt vanskelig å gå alene til å begynne med, men om du velger å gjøre det så vil jeg si at du vil bli møtt med åpne armer og respekt for den du er. De vet at du er uskyldig i at dette har rammet deg og at årsaken er det som andre har påført deg. Når du har gjort dette for deg selv vil du klare å ta vare på gutten din

 

Ønsker deg all mulig lykke til