Er det noe "galt" med sønnen min?!

[Blomsterenglene]

Jeg begynner å lure på hva jeg skal gjøre jeg, med han lille tassen her i huset! Han sliter meg fullstendig ut innimellom! Han har raserianfall flere ganger om dagen, prater i et kjør 24/7. Ja, han prater også litt i søvne=) Han begynner å bli ille nå synes jeg! Det er et mareritt å ha han med i butikker, uansett hvordan butikker det er. Han klatrer i butikk hyller, til og med dem med klær i! River ned ting i butikken, kaster ting rundt seg. Klatrer på stoler/sofaer på cafèer og er helt bajjas! Han går ikke, men løper! Hele tiden om det så er rundt i ring! Han klatrer på mennesker, slår etc.! Han må gjøre noe hele tiden! Han sovner seint, og står opp tidlig-helst før 7! Hopper og spretter dagen lang!

Det værste er vel disse raseriutbudda i butikker osv som er værst.. Og hvertfall når andre snur seg. Noen ganger kan det høres ut som om vi mishandler han, noe vi så klart ikke gjør!

 

Han blir møkk sur, om han ikke får vilja si. Og gir seg aldri! Han kan holde på leeenge og sjase om den samme tingen! Selvom han får nei hver gang eller forklaringer på hvorfor ikke! Han blir hysterisk, om han ser et dyr som er nærmere enn 2 meter fra han! Får han gress eller sand på skoen blir det haraball da også! Altså, han er redd/skeptisk til nesten alt! Noe som da også vil si hyling hver gang noe av dette skjer! Og det er ofte! Han er sint som en terrier og sta som et esel også!

 

Er også veldig mye mer, når han først begynner!

 

Han har begynt i ny bhg nå, så da lurer jeg på om jeg skal få dem til å sette inn ppt på han. Noe sier meg at dette ikke er bare vanlig trass, i og med at han har holdt på slik ganske så lenge! Om det er noe, vil jeg ha dette klart før han begynner på skolen! Han er jo bare tre år enda, men det går fort dit! Jeg tror at det vil skape mindre tid og frusstrasjon, derfor ting er klar gjort til han begynner på skolen! Dersom det er noe med han da så klart!

 

Så, hva tror dere? Er det noe "galt" med gutten min, eller er det vanlig trass?!

 

Til tross alt dette "negative" nå, så elsker jeg gutten min over alt på jord.! Han er også utrolig blid, kosete osv når han er i sitt gode hjørne=)

 

[Anonym bruker]

Super nanny?!

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke helt hva du mener med dette: "få dem til å sette inn ppt på han".

Det fungerer ikke helt sånn. PPT står ikke parat til å hoppe inn i en barnehage for å jobbe med enkeltbarn uten vedtak.

Han må først evt henvises, så skal han gjennom en utredning.

PPT er vanligvis ganske presset, så dette kan ta tid.

 

Hvis du er så bekymret, synes jeg du skal drøfte dette med fastlege evt helsesøster og ikke DIB.

[Anonym bruker]

spørsmålet er vel heller om det er noe galt med samspillet deres og det kan det vel kanskje klart svares ja til?(hvis det vare 24/7) Han er vel i trass alderen sånn utvilingsmessig og mye avhenger hvordan du/miljøet rundt han møter han og forebygger slike ting.Rammer han inn.

Han sier jo tydlig fra med sin atferd at han ikke har det helt godt.

Unger kommer jo med personlighet og biologiske forutsetninger men oppførselen er et resultat av samspillet med omgivelsene.

Han trenger forusigbarhet, masse ros, klare avtaler før han går inn i butikker, ros når han klarer det, rutiner, få men klare regler osv. En del skal han trasse.Det er viktig for hans utvikling nå, men det må ikke få vare så lenge sånn at han får en negativ forståelse av seg selv som vanskelig, trollete osv.

 

Har helsestasjonen ett foreldretreningsprogram der? Foreldreveiledning?

 

[Anonym bruker]

Kjære hovedinnlegger.

 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. De som har svart deg over har ikke nok kompetanse på barn med spesielle behov, da får du slike svar som: " det er noe feil med samspillet deres" " hvordan du er som mor, manglende grensesetting o,l- hev deg over det.

 

Mitt råd til deg er :

 

Ta kontakt med lege og få han henvist for utredning, jo tidligere jo bedre!

 

Selv ble jeg utslitt over alle som trodde jeg var en dårlig mor i tilegg til at jeg fulgte barnet mitt opp- sto på 24/7 i døgnet for å få svar- kjempet en lang kamp og i dag er han utredet. Han har ADHD som er en nevrologisk svikt- ikke foreldrenes feil. Min går det bra med takket være grensesettig, god kommunikasjon, oppfølging fra BUP og privat skole. Vi tar han også med på mye fritidsaktiviteter der han får oppleve mestring og utløp for energi: klatring, snowboarding og svømming.

 

 

Vil også råde deg til å få han forsikret, søke grunn og hjelpe stønad etterhvert og ledsager bevis. IKKE gi deg! ( det kan også være modning for all del,jeg sier ikke at din sønn har adhd- men få han utredet når det har gått så langt som du skriver- du ser holdningene mot deg som de skriver over her- det er ikke bra, du kan lide under dette hvis du ikke tar tak nå.

 

Hvis du lurer på noe så følger jeg denne tråden, all lykke til deg.

[Anonym bruker]

Alt du forklarer om ungen, høres ut som min, utenom sinneanfall hele tiden. heldigvis sier jeg bare, for hadde vi hatt det i tillegg, så hadde det ikke vært "enkelt". Temperament har han, men ikke så mye rasebyger som er helt ute av kontroll. Jeg trodde faktisk i mange år at det var meg som mor som var helt på jordet, og tenkte aldri at det var ungen det var noe med. Helt til barnehagen sa at her er det "noe".Da var det rett til PPT.

 

Det endte med alorlig ADHD-diagnose, med tilleggsvansker.........

 

Jeg har to barn. Det andre barnet har hatt slike sinneanfall du beskriver; ligget på de fleste butikkgulv rundt omkring. Men der er det "bare" på grensen til ADHD med resten, så ingen diagnose:) Jeg tror heller ikke denne ungen har ADHD, for der mangler det "ADHD-blikket". Det udefinerbare som en ser ofte hos de med ADHD.

 

Har din unge ADHD, så vil du fort se dette blikket den dagen du vet om dette er problemet. Du vil kjenne det igjen. De har "noe" over seg, som er vanskelig å forklare. Jeg ser dette hos andre til og med før de har fått diagnosen, det er ikke bare pga oppførselen. Men det er dette udefinerbare blikket. Dette ser en tydeligst i barneårene. De vokser det på en måte av seg med alderen:) Det ser jeg hos min, som i dag er tenåring.

 

En ting er hvertfall sikkert; DU som mor ser at der er et eller annet, og at dette skaper vansker for dere alle. Dette er noe som også kan skape vansker for barnet ute blant andre barn. Og dette er NOK til å kontakte PPT eller få henvisning til BUP. De tar seg av alle vansker, og ikke bare ADHD. PPT sa til meg at de var ikke avhengig av diagnose for å hjelpe. De var "avhengig" av barnets problemer for å hjelpe:)

[Anonym bruker]

Til deg over:

 

Det "blikket" du snakker om, er det noe "gammelmodig" over det? noe udefinebart samtidig "fjernt"?

[Anonym bruker]

Noe fjernt, ja, men jeg føler med de jeg har sett at det virker nesten som en rus. Kanskje en kan kalle det rus på situasjonen, når de er sånn giret om du forstår. At de ikke "ser" andre. At de har nok med seg selv inni seg, og å få frem SIN mening om tingen. Og når ting er rolige(ungen også for en gangs skyld), så virker blikket klokt/intelligent? Ja, kanskje gammelmodig.

 

Du ser en forskjell i forhold til andre barn, rett og slett. De andre har ikke dette litt ville/innadvente i blikket når de er høyt oppe og blir motsagt. De har en ro i blikket som et ADHD barn ikke har hele tiden.

 

Samtidig så er oftest ADHD-barn meget intelligente. Scorer høyt på evnetester, høy IQ. Kanskje dette "gammelmodige" kommer derfra?

 

Det er så udefinerbart i ord for meg. Jeg klarer ikke forklare det bedre:)

[Anonym bruker]

Til deg over:

 

Vet du hva, slik du beskriver det "er min sønns blikk". De har en invendig uro pga sanseforstyrrelser som de får utløp for- kunne ønske mennesker ville forstå det før de dømmer både foreldre og barn.

 

Mange utvikler tileggsproblematikk fordi omgivelsene ikke forstår dem, tilrettelegger eller gir dem det de trenger for å mestre sanseintrykk som blir for kraftige/ fysisk aktivitet.

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Ønsker også kontakt med andre i samme situasjon, hvis noen vil ha en oppegående mor som brev venn blir jeg glad. Har en på 8 år med adhd.

[Sjokoladekaka]

Dette med blikket kjenner jeg også igjen:)

 

Jeg er alltid glad for nye venner, selv om jeg ikke skriver her inne noe særlig:) Så vil du anonym 18:10 skrive med en annen "oppegående mor", så skriv gjerne en PM til meg:)