Nå har jeg også opplevd hvordan det er

[Anonym bruker]

å gå fra et gråtende barn i barnehagen.

Det var gruuuuusomt synes jeg. Lille jenta mi som gråt som hun aldri har grått før og klamret seg til vinduet som en sugekopp. De store oppsperrede øynene som liksom sa "Mamma????? Går du fra meg her, hos disse menneskene jeg ikke kjenner????".

Det var litt ekstra rart fordi ingen av de voksne som var der i forrige uke da vi hadde innkjøring var der i dag, nå var det noen andre.

 

[Anonym bruker]

Uff... kjenner meg igjen.. Lillemann gråt han også, etter 3 dager ga han helt f.. når jeg dro..hehe.. Alle må gjennom det, og det er helt klart værst for oss mammaer, og barna kommer etterhvert til å digge å være i barnehagen.

[Anonym bruker]

Uff ja, opplevde det samme idag med min lille på 14 mnd. Helt forferdelig, selv om jeg gjorde det slik jeg hadde pugget; å si tydelig hadet og gå. Jeg måtte felle noen tårer etterpå, men ringte de for å høre hvordan det gikk. Og da sa de at det var fint at jeg ringte og at det gikk kjempefint med lille tassen. Han var da med og lekte og "skravla" som bare det. Et godt tips er å ringe barnehagen når det har gått en liten stund og høre hvordan det går. Jeg ble iallefall mye tryggere:-) Og for hver dag som går blir både mor og barn tryggere på den nye tilværelsen! Men jeg tror det er helt naturlig for de fleste mammaer (og pappaer) å synes dette er sårt i begynnelsen....

[Barbafin]

Huff, stakkars seg!

Vi har innkjøring denne uken og jeg gikk fra ham for første gang i dag. Hadde gruet meg sånn og var nesten på gråten selv. I tillegg var han kjempeklyngete hele formiddagen.

Men jammen gikk det bra, du. Han vinket hadet og da jeg kom tilbake var han i kjempeform. Hadde ledd, leket og kost seg hele tiden. Han hadde spurt etter mamma et par ganger, men siden han visste hvor jeg var så gikk det greit.

Snakk om lettelse! Og imorgen er det pappaen sin tur... :-)