Nyseparert og gravid med donorbarn - Presentasjon av meg=)

[Tigressen]

Heisann!

Jeg er ei dame på 30 år som har termin 12 januar og er i morgen i uke 18.

Jeg ble gjort oppmerksom på dette forumet av en av dere her inne og ønsker å være en av flere med donorbarn;)

 

Min situasjon er slik at min kommende eksmann er steril og vi valgte donorsæd fra Danmark for å få barn.

Vi klaffet på 3. forsøk og var veldig lykkelige. Helt til jeg var 11 uker på vei og han plutselig ikke visste om han ville ha meg lenger. Det kom som lyn fra klar himmel fordi jeg trodde vi var lykkelige.... Dette skjedde da en uke før bryllupsdag nr. 5.

Han bestemte seg for å gå fra meg fordi han ikke visste om han følte mer enn vennskap for meg. Han har oppført seg som en skikkelig drittsekk i alt det her og det har utrolig nok vært lett å komme over ham. Han kommer aldri inn i mitt liv igjen, det er helt sikkert.

Så nå skal jeg bli alenemor. Jeg har slått meg til ro med det og har det kjempe bra nå=)

 

Ett dilemma jeg har er at han vet ikke om han ønsker å delta i barnets liv... Han er usikker på hva barnet vil føle for ham. Og han mener at vi kommer til å krangle om oppdragelsen til barnet (han har tydeligvis bestemt seg for å være kranglete), og mener at det kanskje vil være det beste å gå sin vei. Samtidig i ett annet øyeblikk snakker han bare om at han ikke vet om han klarer å gå sin vei. At han er så glad i barnet. Han skifter jo mening annenhver dag og er veldig ustabil for tiden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det! Jeg vil jo så klart at han skal stille opp å være far til barnet, men jeg kan jo ikke la være å tenke på hvor lett det hadde vært for meg viss han bare dro sin vei for godt... Uff, jeg ønsker jo bare det beste for den lille skatten min=) Og er det en far som ham? Er det bedre å finne en annen far? Burde jeg ikke vurdere noe annet enn ham som far? Han mener jo at viss han ikke vil ha noe med barnet å gjøre så er det bare for ham å gå rettens vei for å avskrive seg farskapet... At han har god sjans til å "slippe unna" fordi han ikke er biologisk far. Er han virkelig glad i dette barnet når han faktisk vurderer å gjøre dette?

 

Dette ble ett langt innlegg, men jeg håper det er noen som tar seg tid til å lese dette og kanskje komme med noen synspunkter.

[bumpi de bump]

Hei Tigressen,

jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd, har ikke erfaring med barn i forhold. Men dytter gjerne, kanskje noen av partnerskapsmødrene her inne har opplevd at ikke-biologisk mor har kommet i tvil om sitt forhold til barnet i løpet av prosessen?

 

Eneste rådet jeg kan gi deg er at du burde du snakke med en jurist om det er sånn at mannen din bare kan fraskrive seg ansvaret for deres barn. Han kan kanskje nekte å ha noe med barnet å gjøre, men økonomisk tror jeg ikke han kan vri seg unna. Men jeg er amatør på jus også, så sjekk med fagfolk.

 

Ellers så er det hyggelig med en ny profil her inne inne : )

Velkommen!

[Tarzan06]

Hei og velkommen!

 

Jeg ville gjort det klart for ham at hvis han vil ta del i livet til barnet, så blir det "full pakke". Da kan han ikke drive og ombestemme seg i hytt og pine, det er i alle fall ikke bra for barnet! (eller for deg) Skulle tro det var han som var full av hormoner for tiden...

 

Selvsagt ønsker man at barnet skal vokse opp med en far, men ikke til enhver pris, mener nå jeg. Forstår jeg deg dit at du helst vil slippe å ha ham med videre? I så fall er vel argumentet om at han ikke er biologisk far også til din fordel.

 

Sjekk ut det juridiske, og lykke til :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns det høres ut som han trenger profesjonel hjelp!

 

kanskje han rett og slett sliter med at det er en annen manns sæd som har gjort deg gravid. at han er redd for og ikke knytte seg til barnet pga det osv.

 

menn går også igjennom en prosses når de skal bli pappa og ikke alle tankler alt like bra.

 

jeg ville prøvd å fått han med på familieterapi, eller at han gikk alene for å sortere tankene sine. også tror jeg det er viktig at du alltid omtaller babyen som vårt/hans barn. for om han er redd for å ikke knytte seg siden det ikke er hans biologiske barn så er det viktig at du viser at du ser på han som likeverdig forelder.

 

[Tigressen]

Jeg beklager så mye fpr sen respons, men man blir faktisk veldig opptatt som singel;)

 

Jeg takker så mye for råd og tilbakemeldinger=)

 

Vi tok en felles beslutning i går om at han ikke skal ha noe med barnet å gjøre. Det er egentlig det han har villet hele tiden, men han har vært usikker. Det er så mange ting han virkelig ikke forstår ang barnet at jeg ble serøst bekymret for hans evne til å forstå at det faktisk er snakk om ett levende barn. Han forstår ikke at barnet står i fokus, ikke hva han ønsker eller hva som er rettferdig oss i mellom. Han blir super sur hver gang jeg mener noe om barnet og ønske rikke møte meg på midten.

Vi var begge enige om at siden det ikke var hans biologiske barn og at det nok kom til å bli veldig vanskelig å kommunisere og samarbeide, så skal han ikke delta i barnets liv. Det er en tøff beslutning, men jeg er ganske sikker på at det er den beste utifra hans manglende forståelse for hva som er best for ett barn.

 

Dere komme rsikkert til å se mer til meg her inne;)

[Tjorven1]

Huff så dumt at det ble slik...

Men som du skriver mellom linjene om jeg forstår deg rett, er det kanskje det beste.

 

Du er iallefall velkommen i klubben: "Single hetrofile donormammaer".

Og møte oss, og være med i vårt nettverk. Vi er mange i Oslo området.

 

Ps. håper du føler deg fin i klærne ;-)

[Tigressen]

Jeg tror det var den riktige avgjørelsen for alle parter...

 

Takk for det=) Vil gjerne være med i klubben;)

 

Jeg føler meg veldig fin i klærne=) Jeg har begynt å bruke en del av toppene. Så tusen takk;)

[Tigressen]

Har dere en tråd her inne hvor jeg kan "melde" meg? =)