Et barn til, litt skummelt - litt redd...

[ChriVil~stolt mamma~]

Vi har verdens mest fantastiske lille gutt på 2 år. Syntes kanskje det er på tide at den gode gutten vår får et søsken, og har derfor bestemt oss for å prøve.

 

Problemet mitt er bare at innimellom blir jeg utolig redd for å skulle få et barn til. Gutten min har fanga all kjærligheten min, og jeg klarer ikke å se for meg å være like glad i og ha så mye kjærlighet til et menneske til. I tillegg syntes jeg noen ganger at jeg er veldig sliten og sliter litt med å ha nok overskudd til alt jeg ønsker. Hvordan skal det gå med 2 barn? Tenk om jeg ikke har nok til og overskudd til gutten min når det kommer en baby.

 

Har hørt at 1 barn er som ett barn, og 2 er som ti.

 

vil gjerne høre litt om erfaringene deres, og om noen har følt det sånn som meg..

[Shabby Chic,jente07+aug'10]

Jeg vil bare si at jeg skjønner deg utrolig godt! Har en datter på 2 år og har bestilt fjerning av spiral for å begynne å prøve med nr 2. Vi hadde en vanskelig start med hard fødsel, kolikk,lakenskrekk og mild fødselsdepresjon! Men hun er absolutt alt for meg nå og opptar all min oppmerksomhet og kjærlighet!

Men som du sier, noen ganger er det mye slit og strev og sykdom og sutring og da blir man litt redd om man er kapabel!

Spurte en venninne, som akkurat har fått nr 2, om 2 er som 10, men hun mente at det er like naturlig med 2 som med en! Ikke vet jeg, men håper jo det er riktig!!

 

Godt det er flere som føler det sånn, man tenker jo: alle andre greier det jo, hvorfor er jeg i tvil?!

 

Lykke lykke til!

 

 

[C&B♥♀07+♂10♥ Lykkelig :)]

å SÅ DEILIG OG HØRE AT DET ER FLER SOM TENKER SÅNN! Jeg har ei tulle på¨21 mnd, og hun er over gjennomsnittet interresert i babyene som popper rund overalt. vi har nå bestemt oss for og begytnne og prøve på nr to , dels fordi vi ikke vill ha så stort mellom rom mellom barna, fordi vi unner datteren vår søsken, vi ønsker oss fler barn selv også og litt sånnforskjellig... men noen ganger slår tanken meg: tenk om jeg blir for opptatt av babyen? går en ny baby på bekostning av datteren min ? jeg skjønner ikke hvordan det er mulig og føle like sterkt for enda et barn som jeg gjør for datteren min, og gråter bare ved tanken på at noen av barna mine skal føle seg ensomme... uff...men går nok bra.. tenker man positivt går det som regel greit:) (ble vist litt surrete dette men var bare så deilig og høre at jeg ikke er alene )

[Ronja&Odin]

jeg føler akkuratt som deg... jeg er livredd for hva som vil skje... vi prøver men innimellom kjenner jeg at jeg blir så usikker på om jeg virkelig vil ha et barn til... tenker at det holder jo med ett... vet jeg sikkert høres egoistisk ut. men er livredd... jeg elsker dattern min over alt på jord, og vil jo også hun skal ha en liten lillesøster eller bror... men samtidig klarer jeg ikke la være og tenke... *det holder jo med en...????

[ChriVil~stolt mamma~]

Godt å høre at vi er flere som føler det samme. Jeg har faktisk fått så panikk at jeg har grått store deler av dagen, og har vanvittig vondt i magen. Vi snakket sammen i kveld, og har kommet frem til at vi venter litt . Tror rett og slett ikke jeg var klar enda jeg. Vi har jo god tid da, er jo unge begge to. Har blitt så mye roligere etter at vi snakket sammen, og føler at dette er mer rett. Nå skal vi bare kose oss med gutten vår og ikke ha det så traveld - så får vi evaluere igjen om et halv års tid. Er vist ikke alt man kan planlegge.

 

Skulle vi mot alle ods ha klart å bli gravide den ene gangen vi prøvde, så må det jo være ment to be!

 

Lykke til jenter... og takk for at dere delte tankene deres med meg.