Virker som mange av dere har samboere som reiser på ferie uten dere, er dette

[Anonym bruker]

vanlig? Sikter til det andre innlegget, min samboer hadde aldri reist på ferie i utlandet uten meg, og værtfall ikke når jeg ikke hadde blitt invitert med, hvis noen andre hadde spandert turen. Han er av den oppfatning at utenlandsreiser vil han oppleve sammen med meg og familien vår, og da reiser man når det passer for begge to. Og det er ikke jeg som nekter han, bare så det er sagt. Han kan godt ta en helg på fjellet sammen med kameratgjengen, men utenlandsreiser vil han oppleve sammen med meg. Og bursdager er han glad i, gjør koselige ting for hverandre på bursdager, frokost på sengen, ut og spise middag. Min samboer hadde aldri reist noe sted på min bursdag. Glad jeg har den samboeren jeg har, hadde følt meg ganske ensom hadde samboeren min reist på ferie når jeg hadde bursdag.

[Anonym bruker]

Det har vel litt å si hvor lenge man har vært samboere, om man har felles barn osv. Ikke en problemstilling for meg som har vært gift i 6 år, men da jeg var yngre og hadde samboere reiste jeg ofte verden rundt alene, uten samboer (de fleste foretrekker nok reisefølge)

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på settingen for min del.

Jeg vet om flere som har vært på kompistur til utlandet, akkurat som jeg kunne tenkt meg en jentetur til utlandet en gang.

Men slik som det ene tilfellet var, at han skulle med familien sin, og hun ikke var invitert, ville jeg nok tenkt meg litt om.

Men det har aldri vært aktuelt for oss. Enten blir vi begge invitert, eller så blir ingen. Men jeg ville nok aldri nektet samboeren å reise noe sted uten meg. Om han vil er en annen sak.

 

Ferier er til for å oppleve sammen synes jeg. I hvert fall når man har barn.

[Anonym bruker]

Har en som reiser litt i jobbsammenheng, og selv kan jeg ta en weekend for å besøke min bestevenninne en gang i året, men ferierer aldri hver for oss. Har et fantastisk flott forhold, reiser gjerne på tur med vennepar feks, eller familien. Barna er stort sett med de også, kun weekendturer vi tar uten barn en gang i blant.

Å reise til feks New York, London, Barcelona, eller "syden" alene er helt utenkelig for vår del i hvertfall.

 

[Mammas lille venn heter Liam]

Tror mye kommer ann på livssituasjon i sin helehet.

 

Jeg skal på ferie med de eldste 1 uke til Tyrkia nå i slutten av aug. Mannen min har ikke mulighet til å bli med, men synes barna fortjener litt ferie for det.

 

Søstern min skal på husmorferie med noen venninner i sep. Hun og mannen er bønder, så da har de ikke alltid mulighet til å dra noe sted sammen, siden det er så mye som må ordnes på en gård. De er jo flinke ellers til å ta med seg alle guttene sine på familieferie, så det skorter ikke på det.

 

Men ingen av oss reiser bort på den andre sin fødselsdag. Selv om en er voksen, er det jo litt koselig å bli satt ekstra pris på på dagen sin.

[Anonym bruker]

Vi har ikke vært i utlandet på åresvis, fordi vi ikke reiser uten hverandre på ferie, og fordi vi begge mener at å reise til utlandet med fire små barn er bare pes.

 

Så i denne småbarnsfasen av livet blir ferieturene til familie og venner her i Norge, eller vi leier en hytte f.eks i Danmark.

 

Mannen min er på en tur i året uten meg da, det er den helga det er veteran-NM i håndball. Da reiser det gode gamle håndballaget hans på tur, denne høsten er det i Stavanger. Jeg har også en tur i året uten han, da tar jeg og min søster en helg i Oslo for å shoppe, slappe av uten barn og kose oss.

 

Likevel skjønner jeg ikke hvorfor det er så galt at denne mannen skal ta en tur til London med brødre og foreldre uten følge. Jeg hadde overhodet ikke reagert noe negativt på det. Også det med fødselsdag da, det spiller da ingen rolle om den blir feiret helga etter, men det er kanskje fordi jeg har 35 bursdager bak meg jeg ikke tar det så nøye

[Anonym bruker]

Om det dreier seg om en helg på fjellet eller en helg i London blir vel det samme? Skulle det liksom være mer stas å dra til London og derfor ikke "akseptabelt"?

[Anonym bruker]

Hva er egentlig problemet med å feriere litt hver for seg innimellom? Og i så fall spiller det vel ingen rolle om man reiser utenlands eller innenlands. Jeg og mannen min har vært sammen i over 10 år, og har et barn på 4 og en baby på vei. Vi kan fint reise bort fra hverandre uten at det på noen måte må tolkes som om vi har problemer i ekteskapet. Før jul f.eks. dro jeg til syden en uke med en venninne, mens mannen min var hjemme og jobbet og tok seg av barnet. Det var en deilig og avslappende uke. Jeg mener at man av og til kan ha godt av litt fri fra familien sin uten at det skal ses på som noe rart. Jeg elsker å være kone og mor, men jeg trenger noen ganger å bare være meg også. Og det er det vanskelig å få til uten å reise bort. For mannen min sin del spiller det ingen rolle om jeg velger å reise utenlands eller feriere på hytta. Han blir i hvert fall ikke sjalu fordi jeg får oppleve noe som ikke han får oppleve. Men når det er sagt så er det sånn at når vi begge har ferie/fri samtidig, så ferierer vi også sammen. Jeg ville f.eks. aldri planlagt en venninnetur midt i sommerferien.

[Anonym bruker]

En langhelg i en storby med shopping med venninner f. eks., da drar jeg uten både samboer og barn. Det er han bare glad for å slippe.

 

Når pokerlaget driver å sparer penger for å reise til Las Vegas og spille en stor pokerturnering om et par år er jeg bare glad for å slippe:)

 

Stort sett tar vi ferie sammen, og vi reiser og opplever mye som familie, men vi synes begge det er helt ok å dra bort alene en sjelden gang...

[Anonym bruker]

Vi reiser ofte bort uten hverandre. Har helt forskjellige ønsker når det kommer til opplevelser. Mannen min var en uke i rondane nå i sommer. Passet liksom ikke helt for en baby på 6 mnd, så jeg var på ferie på sørlandet i stedet.

Jeg var nylig en langhelg i Roma og han skal en tur til Dublin i oktober.

Vi holder oss hjemme eller sammen på viktige merkedager, men synes det er helt fint å feriere litt hver for seg.

Vi ferierer selvfølgelig mest sammen. Var 2 uker i tyrkia med barna og har vært 2 uker på norgesferie nå.

Ser ikke helt problemet. Vi stoler på hverandre og synes det er sundt å være litt fra hverandre også.

Jeg elsker sightsing og kultur, mens han helst vil sitte på pub og drikke øl og skravle med innfødte.

Vi har 2 fantastiske barn og har vært sammen i 12 år.

Tror det er sundt for forholdet at man kan dyrke egeninteresser hver for seg. Dermed rekker man å savne litt også og har det supert i samlivet.

 

Jeg sparer nå for en ny langhelg uten mann og barn! Vet ikke helt hvor enda, men mulig New York. Jeg gleder meg og han gleder seg på mine vegne.

 

Noen ganger er det faktisk styrkende og sundt å være litt fra hverandre også.

[Anonym bruker]

Godt å høre at man kan mene dette også, uten å være egoistisk av den grunn.

Jeg har mast på sambo om at vi kanskje kunne reise til en storby en langhelg i sommer, men han har ikke orket. Vi hadde 2 uker barnefri, og jeg hadde sååå lyst til å ta en kjærestetur med ham (vi har vært sammen i 1,5 år), men det ble ikke noe av.

Han har brukt opp alle feriedagene sine i år, men hadde akkurat nok timer i pluss for å ta ut avspasering de resterende dagene.

 

Men bare så det er sagt, så er jeg ikke av den egoistiske typen! Jeg har vært i Europa EN gang i hele mitt liv. Har aldri hatt råd. Nå har jeg råd til å være med, men vi vil ikke spørre siden vi tenker foreldrene kun vil ha en familietur, og vil ikke de skal si det er greit med partnere av høflighets skyld.

 

Jeg setter alltid barna foran meg, og er som regel fornuftig mtp det meste.

Bursdagen min betyr mye for meg, for det er den ene dagen i året jeg setter meg selv foran andre.

Så ja, jeg er lei meg for at jeg blir alene på dagen min.

 

Hilsen hun som skrev innlegget dette ble tatt utgangspunkt i.

[Miss Misantrop]

Jeg syntes det er så koselig å lese sånne innlegg som du skriver jeg, hi. Man skulle tro at alle menn kun er opptatt av å komme seg så langt unna som mulig sin familie når de har ferie eller fri. At når de er hjemme trener, sover eller ser de på porno. Jeg nekter å tro at det er den gjennomsnittlige mannen!

[Anonym bruker]

Du som har mann som skal til LAS VEGAS, bli med. Mye å se selv om du ikke er interessert i poker. Dette er syndens by om noe noen gang skulle skje er det i Nevada.

[Anonym bruker]

Vi kan gjerne dra en langhelg på ferie hver for oss, er jo deilig å være med venner og venninner uten følge noen ganger også.

Men lengre turer tar vi som regel sammen.

Unntaket er Glastonbury-festivalen som mannen min drar på hvert år, det tar ca en uke. Jeg vet han elsker musikkfestivaler, mens jeg ikke kan utstå de (for mye FOLK!) så da er det natulig at han reiser alene og koser seg.

Ikke noe problem for oss i hvert fall :-).

[Gjest]

Vi reiser på ferie sammen hvert år sammen med barna. Men vi har begge lyst til å av og til reise på turer som ikke er spes. barnevennlige (eks. London). Siden vi ikke syns noe særlig om å reise fra barna begge to tar vi heller slike småturer hver for oss. Syns det er en fin ordning. Vi har også helt forskjellige preferanser, så det passer oss utmerket.