Tør jeg bli gravid igjen??

[Mamma's Magic]

Mannen min og jeg (giftet oss i helga:) begynte å prøve i november i fjor. Ble gravid i desember, men fikk så en MA i februar. Ble gravid igjen i mars, og samme skjedde igjen i mai.

 

Én gledelig ting er jo at jeg kunne ta noen glass champagne i mitt eget bryllup, men bortsett fra det er det ikke mye glede involvert i det å miste. Men sånn er det.

 

Planen var å prøve igjen etter bryllupet, dvs. nå snart. Eggløsning om ca 10 dager. Men nå har jeg skikkelig kalde føtter. Tør jeg virkelig å kaste meg utpå dette igjen? Én abort til nå, så inngår jeg i kategorien habituell abort... Dette virker liksom som siste sjangse, selv om det selvsagt ikke egentlig ER det. Noen som har det på samme måte?

 

Klem til alle dere som ønsker å bli mødre:)

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Hei Mamma's Magic!

 

Så leit at du har mistet. Jeg har en SA på rullebladet og vet at det er kjempevondt. Har du noen barn fra før? Uansett, så tror jeg alt det vonde vil være verdt det den dagen når du står der sammen med mannen din og dere har deres egen, lille, vakre baby i armene.

 

Skulle du være så uheldig å miste igjen, så blir du utredet og får hjelp. (Selvsagt er det alt for lenge å vente tre SAer på utredning, men sånn er nå engang systemet i Norge.)

 

Krysser fingrene for deg - det ser jo ut som om det å bli gravid går greit? Så mitt råd er å prøve igjen. Husk at for hver dag som går er du en dag nærmere et sprellelevende, lite barn som du vil elske høyere enn alt annet!

 

Lykke til! :-)

[katta76.med 2 store og 2 små.]

hei, så trist at du mistet. Jeg har plutselig fått panikk her selv. Mistet i ma for 17 dgr siden, var nesten 14 uker. Så nå på testen,eggløsningstesten at den slår ut på eggløsning-ikke slått ut før nå. Og vi vil prøve igjen med en gang, og har i tillegg hatt mye sex i det siste, så vet at dette kan resultere i en graviditet. Jeg er livredd. Men vet man må ta sjanser visst man virkelig ønsker noe. Vi skal gifte oss i desember så håper inderlid at visst jeg blir gravid før det at den vil sitte. Ønsker dere masse lykke til. Går sikkert bra denne gangen. klem

[Lotta2010x2012]

Utrolig trist å høre at du har gått igjennom det å miste, ikke bare en men to ganger.. Noen er virkelig uheldig! Men du må jo ikke gi opp nå!?

Tenk på det positive, hva resultatet kan bli. En sund liten vakker baby=)

Pluss at du blir jo tydeligvis fort gravid.

 

Skjønner at det er fryktelig spennende å tenke på at du kan få samme skremmende nyhet igjen, men da får du ihvertfall utredning. Da vil du få hjelp til å finne ut av hva som gjør at ting går galt. Kanskje er det noen stoffer du mangler, eller kanskje det ikke er noe galt, bare det at du har vært fryktelig uheldig.

 

Selvom det er veldig vanskelig, så tror jeg det er viktig å være positiv, og ikke tenke på det negative å skremmend. Nå har du vært uheldig to ganger, og alle gode ting er tre, ikke sant? =)

 

Ønsker deg masse lykke til, og håper dere får det til denne gangen!

 

Klem=)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Så utrolig leit at du har måttet oppleve dette!

Jeg vet hva du snakker om for jeg har selv vært gjennom et lite helvete i sommer. Har en gutt født i juni-07 og i aug-08 begynte vi prøvingen på nr 2. Må har pergo for å få eggløsning jeg da, så jeg får god oppfølging på sykehuset. Ble gravid i mars, men det var utenfor livmoren og 21. april sprakk egglederen og jeg mistet både eggstokk og eggleder på høyre side og var da ikke gravid lengre....

Ble gravid på nytt i mai, men hadde MA og utskrapning 13. juli.

Nå går jeg bare og gruer meg for 1. trimester neste gang og går noen runder med meg selv om jeg virkelig vil utsette meg for dette enda en gang? men så er det det da? Trenger dette å skje en 3. gang? nei. det TRENGER ikke å skje, men hva hvis???? Det er så mange tanker rundt dette og så er jeg i tillegg så redd for at DERSOM det går galt en 3. gang; er jeg da under kategorien habituell abort og får utredning, eller teller ikke exuen? For SkULLE det gå galt igjen, er det i alle fall godt å få noen svar i en evt utredning slik at 4. gangen vil det kanskje gå bra til slutt... Blir jo sprø av alle disse tankene, men har vel kommet frem til at vi ønsker oss virkelig et barn til så høyt, og jeg vet at neste gang vil jeg uansett få god oppfølging og vi VIL klare det til slutt:)

Sånn tenker i alle fall jeg, men jeg skal ikke stikke under en stol at jeg blir nok vanskelig å ha i hus neste gang jeg er gravid.....

 

Ønsker deg all mulig lykke til og håper at alle gode ting er 3 for oss begge:)

Stor klem

[Mamma`n til Ole Kristian]

Kjære Mamma`s Magic:)

 

Jeg vil begynne med og gratulere med bryllupet jeg da:)

 

Vi er i amme båt du og jeg, har også mistet to ganger:/ Men på en rar måte blir man sterkere av dette, og håpet om å få det til tilslutt er veldig sterkt. Selv om en ny graviditet vil by på mange usikkerheter og kanskje til tider litt angst, er jeg forberdt på og utsette meg for det. jeg har jo også en ekstra risiko i forhold til alderen, vet det vil føre med seg ekstra bekymringer på om barnet er friskt eller ikke........men ønsket om et barn sammen med min kjære er så sterkt at jeg vil prøve og overvinne denne frykten og sette i gang med barnelaging:)

 

Jeg ønsker og håper så sterkt for oss at vi skal få det til:)

 

Mange klemmer fra

[Mamma's Magic]

Tusen takk for støttende ord, skjønne jenter! Én ting er i hvertfall sikkert, det hjelper å føle at man ikke er alene. Jeg føler at aborter fremdeles er veldig tabu. Før dette skjedde med meg, var jeg ikke klar over hvor vanlig det faktisk er, da man liksom ikke snakker for høyt om det. Men vi er faktisk mange.

 

Som jeg leser er det jo mange som har opplevd verre ting enn meg, som f.eks deg, Maddemor, herregud, så grusomt for deg.

 

Jada, jenter, får vel bare hoppe i det. Jeg vil jo ikke gå hele livet uten barn fordi jeg ikke tør å prøve! Og det ordner seg jo på ett eller annet tidspunkt. Det er bare så vondt!

 

Jeg tenker ofte på dere stakkars som sliter med å bli gravide. Jeg ber liksom i andre enden, blir gravid, men går med konstant angst for at det skal gå galt, og til nå har det også gått galt 2 av 2 ganger... Men men. Vi skal få det til!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Ja det hjelper å ikke være alene om dette.... Vil gjerne tipse deg om å gå inn på forum for ufrivillig abort for der er vi mange i samme båt med de samme tankene....

 

Det er vel ganske subjektivt om hvem som har det verst tenker nå jeg da. Man er seg selv nærmest og dette handler uansett om å miste ufrivillig og det er grusomt nok i seg selv. jeg var maks uheldig for å si det sånn....

 

Det jeg selv erfarer oppi det her er at det er helt forferdelig med det samme det skjer og i ukene etterpå går det seg til sakte men sikkert. Ufrivillig abort er ikke noe man glemmer, men kanskje noe man ka lære seg å leve med. For meg er beste medisin å prate, prate og prate om det til alle jeg er trygge på og gråte og gråte og gråte, for på den måten blir jeg selv klar over hva som gjør vondt oppi de hele og klarer da å finne måter å bearbeide det på. Og så er jeg veldig sånn "synes så innmari synd på meg selv" i starten for så å bli kampklar etterhvert jeg da:)

Men uansett hvor godt jeg klarer å bearbeide alt dette, så vil jeg være temmelig nervevrak neste gang ja.

 

Håper du finner ut hva som funker for deg og jeg er her mer enn gjerne hvis du vil prate mer:)

Stor klem

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Kjære Mamma's Magic

 

Først og fremst gratulerer sååååå mye med bryllupet som var i helgen!!!

Prøv å kose dere og nyt hverdagen som mann og kone =)

 

Jeg giftet meg for 2 år siden og syntes det var stooort å få den mannen jeg elsker overalt på denne jord!!!

For litt over 1 år siden bestemte vi oss for å planlegge å bli gravid. Vi har en datter på 3 år fra før som var uplanlagt. Vi gledet oss til å være "prøver" for en gangs skyld, slik at vi kunne ha kontroll og ikke få ett slikt sjokk som vi fikk da vi ble gravid da jeg gikk på p-pillen...

 

Uansett, vi trodde at jeg kom til å bli raskt gravid siden det gikk som det gikk forrige gang. Vi kastet p-pillene i månedsskiftet mai/juni, ble gravid i desember, mistet tvillinger i MA i mars (3 mnd), ble gravid på første forsøk mars/april, mistet også denne i MA den 30 mai (10 uker), tilfeldig oppdaget på UL begge gangene. Ingen hjertelyd på noen av dem =(

 

Det var en ekstrem tøff periode av mitt liv - en berg- og dalbane av følelser, jeg sliter med det ennå og har mange ganger tenkt, tør jeg dette igjen?? Mange har også spurt, for jeg hadde annonsert det for hele verden (familie, venner kollegaer) i uke 11 første gang, trodde jeg var "safe" da jeg hadde kommet så langt. Så fortalte jeg det nok en gang til hele verden 2 dager før det gikk galt igjen, da i uke 10. Mange har i ettertid sagt at nå burde jeg legge prøvingen på hylla, nå burde jeg komme meg både fysisk og psykisk. En liten periode var jeg så sikker på at jeg kom aldri til å gjennomføre ett svangerskap igjen - og at jeg var superheldig som har fått en liten jente for 3,5 år siden =)

 

Da ukene begynte å gå etter siste MA (den 30.mai -09), hadde jeg lyst til å prøve igjen. Jeg har ventet på at mannen skulle bli klar for å prøve på barn nr 2 siden vi fikk barn nr 1 i 2006, men han var ikke klar da, han var heller ikke klar i 2007, og jeg tok igjen opp spørsmålet i 2008 - og endelig(!!!!!!) så var han klar. Vi ble begge svært så paffe da det nærmet seg ett halvt års prøving uten resultat, siden førstemann var uplanlagt, og vi ble begge to svært så sjokkerte da det gikk som det gikk, og mistet tvillinger i uke 12 i MA (07.mars), enda mer sjokkerte ble vi da det skjedde gang nr 2 den 30.mai...

 

Ønsket om å få flere barn er så sterkt at jeg tar sjansen igjen - men vet at jeg kommer til å være utrolig nervøs ved neste svangerskap. Aller helst skulle jeg ha bodd ved siden av en UL maskin bare for å sjekke at alt var i orden til enhver tid...

 

Jeg har nå ventet i 2 mnd på å få tilbake mensen etter siste MA (ble satt i gang med tabletter), er i dag på syklus dag 24 og har ca 5 dager igjen til IKM. På lørdag testet jeg, og det så ut som om det kom en skyggestrek til syne (altså svak positiv), så jeg tok en ny test i dag morges, men denne testen tror jeg det var noe feil på for kontrollstreken kom aldri opp (har aldri opplevd det før), men testen viste også i dag litt sterkere, men svak positiv! Skal ta en ny test i morgen (har ett lite lager skjønner du, hihi). Jeg har symptomer som ømme bryster, småkvalm innimellom, murringer/ømhet/stikninger i underlivet, og ikke minst trøtthet, er kjempetrøtt om dagene... Kan være pms symptomer, ønske-symptomer (altså det sitter psykisk) eller at jeg er gravid igjen, jeg heller mot det siste pga de to siste testene, regner med jeg får ett klarere svar i morgen med en ny test... Roper da ut ett forsiktig hurraaaaa - men også HJELP!!!! Hvordan skal dette gå?? Livredd for å oppleve det samme en gang til, så jeg skjønner veldig godt hva du mener... Tenk at jeg skulle gå gravid mer eller mindre hele 2009 og hvis dette går bra denne gangen og spiren sitter, nesten halve 2010 også - det hadde jeg aldri trodd!!!!

 

Vil også tipse deg om forumet Ufrivillig abort - hang der mye når jeg hadde det som verst, det var godt å få snakket ut med andre som hadde opplevd det samme. Det er en stor sorg uten like, jeg gråter fortsatt av og til når jeg tenker på det eller snakker om det - det er fryktelig sårt. Mannen min sa noen kloke ord til meg forrige gang vi mistet: "Du vil sannsynligvis ALDRI komme over det, og det er nok ikke meningen heller, men du må lære deg å LEVE MED DET!!!" Og det er så sant, så sant - jeg vil aldri komme over det, men har lært meg å leve med det og akseptere det. Det er tøft til tider, men man må bare prøve å være positiv innstilt. Vi har jo så lyst på flere (jeg mer enn ham tror jeg, siden han aldri snakker om det), så jeg er villig og tar sjansen nok en gang, skulle det gå galt enda en gang - så tror jeg faktisk jeg tar sjansen enda en gang og enda en gang, for en gang må det jo være vår tur!!!

 

Lykke, lykke til - jeg krysser fingrene for at dere får det til etterhvert =)

 

Stooooor klem fra

[Mamma's Magic]

Hei Meg og lille snuppis!

 

Takk for langt svar:)

 

Har du testet igjen i dag? Spent jeg nå! En strek er en strek, men det er jo stas å se det helt klart, selvfølgelig. Selv er jeg litt tilhenger av den digitale testen, men for oss testomane, må man vente med den til man er nesten helt sikker, hvis ikke, blir det dyrt!

 

Jeg håper i hvertfall på dine vegne at du er gravid, og at du kan finne en måte å slappe av på. Jeg har ingen gode råd i forhold til hva man skal tenke for å ikke være så nervøs, men du får gjøre så godt du kan. Som noen sa til meg, vi får håpe alle gode ting er tre!

 

Som jeg nevnte tidligere, jeg tror kanskje det å miste hadde vært lettere dersom det var større åpenhet rundt problematikken. Det er mye snakk om ufrivillig barnløshet, men jeg føler at det fokuseres mer på kvinner som har vanskelig for å bli gravide enn på oss som har mistet flere ganger. Det føles så skremmende og ensomt. Det er ikke bare å slenge seg på prøverørsbenken (jeg mener IKKE å bagatellisere, det er en uttrykksform) heller, jeg BLIR jo gravid! Men hva hjelper det, når det er så vanskelig å få den lille tassen til å holde seg i ro der inne i de 9 månedene??

 

Jeg har vel sluttet fred med meg selv i forhold til de to jeg har mistet. Tenker at de to er det samme barnet, eller i hvertfall den samme sjelen, som kommer til meg på ett eller annet tidspunkt. Han eller hun har bare litt vanskelig for å komme seg avgårde:) Men jeg snakker av og til med h*n, og sier at h*n er hjertelig velkommen, og må komme til mamma snart:)

 

Så vi får stålsette oss, og tenke at mister vi igjen, så klarer vi det og. Men før eller siden går det bra!

 

Lykke til og klem