hjertesukk

[Anonym bruker]

Hei.

Jobber i bhg,

Årelang erfaring.

 

Har en innstendig bønn til dere foreldre.

Vær så snill å tenk på at det ikke hvert eneste minutt av dagen går an å se SLLE behov til ALLE barna.

 

Det er mulig lille Per går 4 minutt med bæsj i bleia, før han blir skiftet, forde jonas falt og måtte få plaster, mamman til trude hadde viktig info, janne og øystein begynte å sloss, så vi rakk ikke skifte på han i det sekundet bæsjen var kommet ut.

 

Det KAN av og til være at Emma gråter, forde hun er fornærma og trassig, ikke forde noen er stygge med henne.

 

 

Det er ikke lett å være annsatt og skulle prøve å gjøre alle foreldre til lags.

 

Og gudene skal vite at vi strekker oss, leste i en tråd her ang at mor må svelge kameler..............vel, vi som jobber der svelger kameler vi også. Så det holder.

Store store kameler.

 

Men kjøre dere, bær over med oss, der jeg jobber er vi 15 barn, og 4 voksene. Og på "dårlige" morgener er det 11 unger som kommer før andrevakta kommer på jobb..... Da er det ikke fysisk mulig og følge hvert eneste barn hvert eneste sekund

[Anonym bruker]

Jeg vet det, har jobbet i barnehage selv og jeg husker følelsen av å prøve å gjøre sitt beste hele tiden og føle at det ikke var bra nok. Det var ofte vanskelig ja. Det er mange barn og store krav.

Men det kan ikke på noen måte måle seg med det vi foreldre går gjennom når vi skal levere fra oss det kjæreste, nydeligste og mest sårbare som finnes i verden til mennesker vi nesten ikke kjenner i mange, mange timer hver dag.

Det som er unger og jobb og ståk og mas er også våre elskede små vidundere som vi synes det er fryktelig vanskelig å levere fra oss, særlig i starten.

Det hender nok noen ganger at vi blir litt masete og pirkete. Kanskje vi høres utakknemlige ut eller er litt urimelige. Vi mener ikke å lage trøbbel og være masete, vi prøver bare å passe på våre små så godt vi kan også når vi ikke kan være der for dem.......

Hilsen en mamma som også har jobbet i barnehage.

[Anonym bruker]

Trådstarter her:

Jeg har min 3,5 åring i annen bhg enn jeg selv jobber i, hun er der i 8,5 timer, HVER ENESTE dag. Så jeg vet hvordan det er å være på begge sider av gjerdet.......

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke så enkelt nei. Foreldre ser en ting, vi som jobber der noe annet.

Det er jo vi som tramper i det hele dagen.

Jeg har selv akkurat begynt i ny jobb i en nystartet barnehage og vi har akkurat startet tilvenningen av de første barna.

Dette er en stor basebarnehage og vi har nå 18 helt nye småbarn på basen.

Klart det er mye gråting og litt kaos. Vi strekker oss så langt vi kan for barn og foreldre, men enda så er det alltid noen som gråter.

Forstår at foreldre som skal hente sitt barn tenker sitt når de ser og hører at det alltid er noen som gråter.

Hva skal man gjøre da når det er mange flere barn enn det er voksne og man må trøste og hjelpe etter tur.

 

Svelge kameler ja, det må begge parter gjøre, det har jeg jammen gjort mange ganger.

Skal si det finnes mange urimelige foreldre der ute.

Mange ser kun sitt eget barn og ferdig med det.

[Anonym bruker]

Barna har det stort sett best heime dei første åra, og eg har bevisst valgt å ha dei heime til dei fyller 3 år...jobber selv i bh og det er umuligt å følge barna opp på same måte som vi klarer heime med et barn...så eg har valgt å jobbe kveldstid el som dagmamma med alle 3 barna, får aldri den tiden igjen,,,har litt mindre penger i perioder men det blir et valg......

[Anonym bruker]

Trodde aldri jeg skulle si meg enig i det, men nå har jeg faktisk konkludert slik selv. Bare litt rart at de barnehageansatte ikke selv også av og til kan innrømme det, de påstår at barna har det så fantastisk bra der - selv om det er tydelig at barn under tre har det ikke nødvendigvis topp i barnehagen. Ettåringer er for små, punktum. Unger over tre derimot TRENGER barnehage, nærmest litt dårlig gjort å holde dem hjemme med en teit forelder hele dagen, hehe.

[AccidentalMum]

Heldige du!! Men er man alene har man virkelig ikke noe valg, sukk. Jeg er enig med deg, men jeg synes det blir greit når de er rundt 2 år. Sønnen min har bare gått i barnehagen noen uker (13mnd), men jeg tenker som så at trives han ikke så trives han ikke. Da får jeg finne på noe annet.