Trenger råd..Plis hjelp meg.

[Anonym bruker]

min historie.prøver å gjøre det kort.

har 2 barn,med en voldelig eks-mann,det er over for flere år siden nå,men er gravid med en ny mann.han er ikke slik som min eks-mann(i så stor grad)

 

Vi traff hverandre for litt over ett år siden,og jeg flyttet fort inn.han hadde "masse penger" eget firma bla,bla..vi var veldig forelsket.han har 2 barn fra før også.etter en sjokk episode ifjord med han,flyttet jeg ut,men bare for ca.2.mnd.klarte ikke gi helt slipp på han..han har vært veldig kontrollerende,han skal vite alt,og er veldig paranoid,hver gang jeg feks har snakket i tlf kan han spør meg om hva dem sa eller hvem det var osv,og mest av alt,han e livredd for at noen skal si noe om han.!!og han takkler ikke at noen snakker om han.har opplevd flere ganger når jeg har sagt hva jeg mener,så blir han sur,sint eller sta.han tåler ikke mye motgang før han hisser seg opp og blir skikkelig sur,og forbanna (han rister,så sint han blir,+at han brøler og kommer helt oppi trynet på en)ikke en kjekk opplevelse..han er oftes langsur,og kan dra opp gamle ting omigjen og omigjen.Jeg føler at jeg går på nåler av og til,og begynner å bli redd for å si ting jeg mener,og tør snart ikke å spør om ting lengre..er så redd for et helvetes liv om diskusjoner og bråk..han bruker mange ganger ting imot meg også,og kan "slå opp" med meg om ting ikke passer han.

 

forholdet går bra i perioder,og så fort det kommer uenigheter,blir alt galt..I det siste har jeg begynt å gråte om kveldene,får en følelse av ulykkelighet,og rett å slett vil jeg rømme fra alt.skulle ønske at jeg aldri var blitt gravid med han i det heletatt..bare svangerskapet tar på og dette i tilegg..

 

hva skal jeg gjør??er det bare meg??er det hormoner??eller hva er det??

 

alle folk tror det går bra.alle folk tror vi har et normalt forhold,men må bare få ut bekymringene mine..hr ingen andre å snakke med..

[Anonym bruker]

ps.det er så mye mye mere,men orker ikke skrive alt ned..

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Så forholdet går bra så lenge du ikke gjør noe som gjør han forbanna og sint?

Kjære deg.., du må komme deg bort fra slike menn. Det er mye bedre å være alene enn å være sammen med noen som ikke lar deg være deg selv.

Det høres ut som du er den typiske jenta som finner seg mannfolk som har psykopatiske trekk. Dette er ofte repeterende. Sannsynligvis har du dårlig selvtillit, og ikke føler du fortener noe bedre, og etter statistikken har du hatt en dårlig rollemodell til far selv og har ikke grunnlag for å sette lista høyt nok.... altså.. ingen fortener å være sammen med slike folk.

Noen må bryte den onde sirkelen, for du vil vel ikke at dine egne barn skal vokse opp og ha en lav terskel iht hvem de igjen velger som partner.

Ingenting farlig med å være alenemor. Jeg skal bli det selv snart. Vi klarer oss fint økonomisk, og barna får en trygg oppvekst der de slipper å gå på glass og være usikker på dagshumøret til faren i huset.

 

Om du tror at han er i stand til å forandre seg, så er det nok naivt, men for all del.. rarere ting har skjedd. En samtale om væremåten hans, og en beskjed om at du flytter om han ikke endrer oppførsel, er nok på tide.

Du får ha lykke til, men for all del.. IKKE finn deg i dette.

[Anonym bruker]

Hei!

Tror du ikke det kanskje er lurt å tenke at han ikke skal få bestemme om du(og barnet) skal ha det bra el ikke?

Husk; alt det du føler , kan også babyen kjenne på.. Kanskje vil ting bli bedre m tiden, men ikke ta sjangsen på det nå. Er han en god mann,vil han komme tilbake forandret. Ta deg/dere en pause- tror jeg.

[Anonym bruker]

takk for svar!Jeg vet liksom ikke helt åssen jeg skal gå frem iforhold til hvor jeg skal bo osv,osv..har fåt tilbud om at jeg kan leie/bo hos damen til farfaren min intill videre..men jeg er ikke sikker..tror det bare må bli itilfelle det oppstår en krise.Hva skal jeg gjøre med økonomi liksom?vil ikke leve på trygd hele livet heller..

 

når jeg tenker meg om,er det vel mye materielle ting som gjør at jeg er igjen her..får se dette fortløpende..er veldig i tvil her:/