Gå til innhold

Alenemor med flere fedre?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 4 uker senere...

Annonse

  • 1 måned senere...

Jeg hat ei datter på fem år som jeg fikk sammen med en jeg bodde sammen med i 5 år , han dro da snuppa mi hva 6 mnd. Nå er jeg gravid med nr to etter et one night stand med en jeg har hatt et av og på seksuelt forhold til. Han har bedt meg reise rett vest og noe unge til ville han ikke ha. Han har ei datter på fem fra før som han er alenefar for.

Dette er daen ikke enkelt å oppleve. Familien e på tuppa og det ser ut til at de aller fleste rundt meg er negative til dette barnet. Men jeg vil beholde på tross av alt jeg vet hva jeg går til og er klar for det selv om det blir tøft.

Det er jo mitt barn inni min mage som vokser.

Denne situasjonen blir jo ikke enklere av å vite at min datter er halvt irakisk og babyen inni meg er halvt fransk ( faren er fransk neger).

Så jeg vil da bli mor til to mulatt barn, ingen av dem har vært planlagt og begge er svært velkommen i mitt liv. Jeg elsker både datteren min og mini babyen super masse.

Menn opplever at folk rundt meg er veldig rasistiske og negative..

 

 

Må bare si at vi er en lykkelig liten familie på tross av det;)

  • 3 uker senere...

Jeg er 24 år, og har to barn med to forskjellige menn :)

Det plager meg ikke, jeg gjør hvertfall jobben med å spre biologisk arvemateriale :P

 

men fra spøk til alvor, dette er de to eneste kjærestene jeg har hatt de siste 6 årene, så føler meg ikke løsaktig av den grunn :) Og er kjempeglad for begge barna jeg har fått :)

 

Jeg er alenemor for begge ungene, og desverre blir det slik noen ganger..

  • 2 uker senere...

hei,

 

jeg venter nr 3 med barnefar til nr 2 :P første jenta mi fikk jeg etter en one night stand på ferietur i thailand og hun har jeg vært alene med fra dag 1.

 

jente nr 2 fikk jeg med min exsamboer i mars i år, det har vært et veldig turbulent forhold og nå for en mnd siden dro han hjem igjen til usa.. etter han dro fant jeg ut at vi nå venter en til sammen.. om vi finner sammen igjen en dag vet jeg ikke, men har fortsatt litt håp.. men uansett så vil jeg elske mine 3 små og så får man bare ta en dag av gangen og kose seg som best man kan!!

 

(har forresten heller ikke mye støtte fra familien i å beholde nr3, men jeg gjør nå som jeg vil og vet at jeg aldri vil angre på de barna jeg får uansett om barnefar velger å komme tilbake eller ikke)

  • 1 måned senere...
  • 1 måned senere...

Annonse

Wow så ufattelig tåpelig å tro at alle gravide ikke har brukt prevensjon!!!!!!!!! Jeg ble gravid mot alle ods for jeg brukte p_stav og kondom i tillegg til sæddrepende glidemiddel..

Tok alle forhånds regler og hadde sex 1 gang i september i fjor og da var et år siden sist og ingenting etter det! På tross av dette ble jeg gravid.

Er verken løsluppen når det kommer til prevensjon eller valg av sex partnere så det så!!!!!!!!

 

Måte på frekkhet har jeg ikke vært borti!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har barn med en nord-afrikaner (araber) som det var mye frem og tilbake med. Lever idag under trusler fra denne bf. Og det gjør nok at alle ikke er så veldig begeistret for at jeg nå er gravid med en afrikaner, til tross for at dette er en mann jeg har kjent i mange år. Hans stolthet er dessverre så stor at han nå velger barnet bort fordi det ikke passer fordi han ikke kan forsørge oss siden han er uten jobb. Så da er jeg fortsatt alene.

En oppdager fort hvem som er rasistisk eller ikke i en sånn situasjon.

 

Akkurat som deg var ingen av disse planlagt, ene kom til verden til tross for p-piller, og den andre kondom :o)

Men hos meg er de like velkommen uansett :)

 

Klart livet mitt ville blitt uendelig mye lettere om jeg slapp å være i en situasjon som gjør at jeg dømmes hardt av mange. Men jeg tar ikke abort av feighet. Feige det er de som dømmer. Ikke oss :)

 

Stå på alle sammen, og lykke til videre :)))

 

  • 1 måned senere...

Er det kanskje noken på denne tråden, som sjølv har valgt å gå frå bf?

Korleis var/er det i såfall?

 

Er i den situasjonen at eg ikkje lengre har følelsar for min samboar, men det er nokre ting som gjer at vi fortsatt er saman. Men eg veit ikkje om eg orkar det lengre. Eg vil jo ikkje vere aleine, men eg vil ikkje vere ulykkeleg heller...:( Han er jo kjempe snill og flink med ungen vår. Råd og erfaringar mottas med stor takk.

Jeg får vel bare slenge på meg på denne og slå på tromma og fortelle at her kommer barn nr 3 med pappa nr 3. Så døm meg nedenom og hjem de som vil men jeg gleder meg vanvittig. Nå har jeg vært alene med de to første hele veien, men pappa nr 3 ser ut til å være kommet for å bli. Men man vet jo aldri... Men jeg vil nok uansett føle meg litt som alenemor siden de to eldste er mine og ikke våres... Er jo fortsatt jeg som skal på foreldremøter, handle inn klær, sammarbeide med fedrene dems osv så alenemor vil jeg alltid føle meg... så haper jeg bare jeg slipper å bli alene med tre... 24 år.

Jeg er eller var også sammen med en afrikaner. vi venter barn i oktober/november.

men han gjorde det slutt idag for han vil ikke ha noe med barnet å gjøre.

Min familie er redd at de skal komme med trusler mot oss. har allerede hatt trussel telefoner.

 

men forsent for noe abort her i gården. å det hadde ikke skjedd heller

  • 1 år senere...
Gjest Ms. Muffins

Hei du=) Vi er nesten like gamle, jeg er 22 og har 2 barn med to forskjellige fedre. Har en datter på 2 1/2 år og en sønn på 7mnd=) Enn du? Hvor i landet kommer du fra da?

Hei! Jeg er 24, og er alenemor til to barn med to forskjellige fedre. Trenger noen å prate med! Synes det er veldig tøft, ikke minst ensomt.
  • 1 år senere...

Ser dette er en gammel tråd, men er nå i en situasjon hvor jeg kan bli alenemor til to, med to forskjellige fedre. Har ikke lyst til å ta abort, men jeg frykter så forferdelig å bli stigmatisert at jeg tror det blir det...

Fant derfor stor trøst i denne tråden, og lurer på om det er flere i samme båt?

 

Anonymous poster hash: 913c6...845

  • 3 måneder senere...

Hei!

 

Jeg er alenemor til 3. dvs per definisjon kanksje ikke - de to eldste deler jeg med barnefaren deres (de har samme), og minste har jeg eneansvaret for (der meldte far seg helt ut og står ikke oppført).

 

Jeg var veldig redd og bekymret, og det har vært tøft såklart, men det er overaskende lite problemer med det egentlig! 

 

har du et støtteapparat rundt deg? Og vil han ha kontakt med barnet tror du dersom det skjærer seg? Isåfall tror jeg det kommer til å gå bra. Det står respekt av å velge å stå alene synes jeg, og stå for det man tror på, så om man er alene men barn av en eller to eller tre fedre synes ikke jeg personlig har noe å si (litt inhabil men har alltid ment det). Jeg har ikke fått noen indikasjoner på at jeg blir skravla om heller.

 

Send gjerne en PM hvis du ønsker, lykke til :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...