3 1/2 måned og skeptisk overfor fremmede/andre enn meg og pappan

[Anonym bruker]

er det helt uvanlig? alle rundt oss er så forundret, og lurer på om gutten vår bare er en surpomp, han bare hyler og sutrer og virker redd når de nærmer seg... De sier at det ikke skal komme før ved tidligst 7 måneders alder... men, jeg merker jo at han er en helt annen når vi er alene hjemme med han.. Da smiler og prater han i ett sett og er stort sett veldig fornøyd... Så, jeg føler meg ganske sikker på at det er skepsis overfor folk han ikke kjenner så godt som er "problemet"...

 

Noen andre som har opplevd det med sine små så tidlig?.. og hva er årsaken?

[Anonym bruker]

Min var vell 4 mnd ca når han begynte å bli litt skeptisk til andre, "nye" personer som han ikke husket..

Årsaken er vell at babyene er redde og usikre på nye personer og omgivelser.. Så da hjelper det kansje at ungen din "bli litt skjent" med personen som vil helse på han, at personen ikke holder han før han har snakket og smilt til gutten din og fått positiv respons tilbake.. Det hjelper hvertfall her i gåren. Gutten min er 6 1/2 mnd og er fortsatt litt skeptisk av seg, trygges hoss mamma og pappa

[Anonym bruker]

Flere?

[Anonym bruker]

Jenta vår på på 3 1/2 måned er også skeptisk til fremmede, speseilt menn (hun elsker pappan sin). Hun har vært tidlig ute med mye (smilte da hun var 2 uker etc) så jeg tror nok det varierer fra baby til baby.

[lilleღpersille]

Hei!

Det er som å høre om dattera mi. Hun vart alltid urolig hos andre og skeptisk fra 4 mnd alder. Men roet seg greit hos oss.

Nå er hun straks ett år og har egt ikke vært så skeptisk siden 6-7mnd alder. Men må ha litt tid på seg. Nå er hun supersosial og elsker å ha folk rundt seg. I mine øyne er det helt normalt. Du må sette grenser for henne, hva som er greit og ikke ifht det å skal treffe nye folk og folk hun ikke har sett på en stund. Det må de bare akseptere.

[Anonym bruker]

Det kan være at noe feil med babytekket til de personene hun har møtt. Jenta vår er litt over 6 md, og nå begynner jeg å se en økende bevissthet omkring det at det er fremmede og kjente mennesker.

Men hun gråt da som bare det da andre bar henne osv da hun var 3 md også. F.eks gråt hun av min far, men ikke av min stemor. Jeg tror det er fordi min stemor forstår små barn, og skjønner hvor tydelig man må smile, gjør til stemmen sin, leser babyen, bærer riktig. Mens faren min bare kløner

Så jeg tror det er mer personene sin "feil" enn at babyen har utviklet skepsis.

 

Men for all del, jeg har ikke sort belte i baby!

[Anonym bruker]

Min jente på 4mnd er veldig skeptisk til fremmede damer av alle ting:) Hun gråter så fort hun ser ei dame hun ikke har sett før/lenge siden hun har sett. Menn er stort sett ok, men må bli vant med dem på avstand før hun kan sitte på fanget ol. Er temmelig slitsomt til tider siden "alle" godt voksne damer jeg kjenner har en tendens til å "stupe" ned i barnevogna:) Noen blir også temmelig fornærmet når hun bretter leppa og setter på sirenen.

[Anonym bruker]

he he... godt å høre at det er flere som har det sånn... Her er det uaktuelt å sitte på fanget til noen som helst som ikke er mamma eller pappa, og han gråter som en liten pattegris bare noen andre enn mams og paps SER på han!.. Jeg begynner å grue meg til dåp! og angrer for at vi bestemte oss for sen dåp... blæh...

 

HI

[Anonym bruker]

Slik var jenta vår også, hun er snart 7 mnd nå og er ikke slik en plass nå. hun smiler og går til alle

Men da hun var rundt 3 mnd-3 1/2 mnd gråt hun når ukjente skulle holde henne og nærmet seg, men roet seg med en gang hun kom til oss igjen eller dem gekk lenger vekk, men om de satt på avstand en liten stund og snakket til henne og slikt i en 10 min ca så kunne hun gå til dem.