Jeg er redd!!

[Gjest]

Har ønsket meg barn lenge, og endelig viste testen positivt. Er nå ca 5 uker på vei. Men etter at jeg fant ut at jeg er gravid greier jeg ikke lenger å glede meg over det. Tanken på å få en baby er helt fantastisk, men istedetfor å se frem til dette går jeg nå og er livredd for alt som kan gå galt. Tenker på alt fra SA, til MA, gravid utenfor livmoren, til det å få et sterkt handicappet barn, dødfødsel osv Lurer på om jeg kan ha vært gravid lenger enn antatt også, siden da jeg sist hadde mensen i begynnelsen av juni, var den liksom rar, så lite, før jeg store deler av juli gikk og var kvalm hele tiden. Tok en test i midten av juli, men den var negativ. Så neste gang jeg skulle ha mensen (i slutten av juli, altså da jeg begynte å ane ugler i mosen) hadde jeg helt sinnsyke magekramper neders i magen, som strakk seg nedover lårene. Var også ganske hard på flaska i disse ferietider de to siste ukene før jeg fant ut at jeg var gravid.

 

Legebesøket var heller ingen positiv opplevelse. Hadde mye jeg ville spørre om og snakke om, men opplevde at legen bare hastet seg gjennom formalitetene før jeg ble sendt på dør. Jeg aner ingenting, vet ikke hva som skal skje videre og ikke hvor jeg skal henvende meg. Jeg er redd og bekymret pga alle tankene jeg har, at jeg ikke helt skjønner hva som skjer med meg, pluss at jeg drakk før jeg fant ut at jeg var gravid. Herregud, tenk om jeg ble gravid allerede i begynnelsen av juni, også har jeg drukket flere ganger i både juni og juli. Det er så bedritent å gå å være redd redd redd i en tid jeg egentlig burde være overlykkelig.

 

Dritt! Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget og det ble rotete og rart. Er bare redd og trengte å rydde opp litt i hodet

[indigomamma]

ta kontakt med jordmor du så får du nok svar på alt du trenger du får sikkert tilbud om tidlig ul også om du forklarer alt du har forklart her til jordmor også

[_Amanda_]

Kjære Zita85.

 

I og med at testen i midten av juli var negativ er nok sjansen størst for at du ble gravid denne måneden, og ikke i juni. Det betyr at den drikkingen du har foretatt deg ikke er noe særlig mer enn det mange av oss andre her inne også har utsatt oss selv for før vi visste at vi var gravide. Jeg snakket med en jordmor om dette og hun sa at drikking frem til uke 4 ikke burde være så stor fare i og med at fosteret og moren ikke deler blod før dette tidspunktet. Når det gjelder SA og MA er det selvfølgelig en bekymring vi alle kan ha. Selv fikk jeg en liten blødning i uke 6 som gjorde meg veldig bekymret, men etter tidlig ultalyd viste alt seg å være bra Dersom du er såpass ung som årstallet 85 tyder på, er også sjansen for at du skal oppleve SA eller MA betydelig mindre enn dersom du feks var over 30. Leit å høre at du hadde så dårlig første opplevelse med legen. Synes du skal gjøre som foreslått over her: kontakt en jordmor og få litt gode råd og støtte der! Jeg tror det er vanlig at neste skritt nå er svangerskapskontroll rundt uke 9, 10 eller 11 en plass. Selv skal jeg ha første kontroll nå i 9. uke. Kanskje det hjelper å tenke på alle alle de tingene man gleder seg til med det nye livet som spirer i magen, og på den måten skyve bort eller erstatte litt av de bekymringene som ligger der. Hva var det som gjorde at du ønsket deg et barn så sterkt i utgangspunktet? )

 

A

[Gjest]

Mange grunner til at jeg har begynt å ønske meg barn. Har egentlig orden på alt nå (sted å bo, ferdig utdannelse, trygg jobb osv), pluss at jeg har møtt mannen i mitt liv og vært sammen med han lenge nå. Så føler at tiden er her og at det er helt riktig.

 

Vil nå uansett takke for oppmuntrende ord og godt råd. Tok kontakt med helsestasjon. Ble så godt møtt (jordmor var ikke der, men skal ringe meg til uka), de tok seg tid til å prate med meg og var i det hele tatt veldig veldig omsorgsfulle og imøtekommende. Var noe annet enn den ubrukelige legen! Er nok litt hormonbetinget dette her også siden jeg griner veldig mye (noe jeg vanligvis ikke gjør). Har tenkt mye, og kjenner egentlig at hovedbekymringen er at jeg skal ha blitt gravid i begynnelsen av juni, og ikke juli som antatt, og dermed deltatt på diverse festligheter over lengre tid mens jeg var gravid. Men siden testen i midten av juli var negativ, så er sannsynligvis ikke dette tilfelle. Uansett så er det jo heller ikke slik at jeg har drukket tett gjennom sommeren heller. Har kanskje blitt noen øl ekstra på godværsdagene.

 

Uansett: takk for oppmuntende ord og godt råd. Er iallefall en del roligere nå