Særkullsbarn og arv-kan man risikere å få ingenting?

[Anonym bruker]

Jeg er særkullsbarn på begge sider.

 

Både min mor og far har stiftet nye familier og fått flere barn. Jeg er eneste barnet min mor og far har sammen.

 

Arv og sånt er noe jeg aldri har tenkt på før min bestemor fortalte meg at min fars nye kone har sikret seg ved å skrive alt i sitt navn. Dette er bla huset, bilen, hytta og det meste av det andre de eier. Dette til tross for at han eide hus før de ble sammen og har masse lån på huset de bor i nå. Så jeg vet jo at han i aller høyeste grad er med på å eie liksom....Betyr dette at det er min bror (altså deres felles barn) som en dag vil arve alt?

 

Hvis min mor har samme dealen med min stefar; betyr det at jeg ikke vil arve noe fra den siden heller det da?

 

[Anonym bruker]

gå inne på www.advokatenhjelperdeg.no og se om du finner noe der har selv et særlullsbarn, og skal selvsagt sørge for at han arver meg som han har krav på!

[Anonym bruker]

Det høres jo rart ut om hun skulle få det til slik at du ikke skulle arve noe av din far. Håper virkelig ikke det går ann!

på gratisadvokat.no kan du sende de en mail med det spærsmålet og få ett greit svar uten kostnad.

Dette har bekymret meg når det gjelder mitt særkullsbarn, men heldigvis har min nye samboer innlemmet min datter slik at hun arver han også, og det gjorde han uten min oppfordring

[Gjest -<<-]

Næh. Din far har eierandeler selv om det står ført bare på kona, det reguleres av ekteskapsloven. Men det høres ut som du vil ønske deg advokat i et eventuelt arveoppgjør, absolutt.

[Anonym bruker]

Du har oppfattet korrekt. Enhver "framtidig arvelater" gjør hva han/hun selv vil med det han/hun eier i levende live. Ønsker han/hun formelt (les: på papiret) å gi bort hva/han hun eier, slik at det ikke er noe igjen å arve, kan ingen hindre det. Så lenge man har gitt det ifra seg fullt og helt, ikke med forbehold.

 

Utgangspunktet for arv er hva arvelater eier (helt formelt) når vedkommende dør. Hva man "liksom eier" er uinteressant, det blir hva papirerene sier at man eier (og hva som er tinglyst) som avgjør.

 

Arven følger testamente så lenge dette finnes og er lovlig, har man livsarvinger (i praksis kan dette leses som "barn og/eller barnebarn"), har disse rett på en "pliktdelsarv" som ikke kan testamenteres bort, et testamente hvor det ikke er hensyntatt blir gjort "så ulovlig" at pliktdelsarven deles ut først, så fortsetter man etter testamentet.

 

Er det ikke testamente, følger arvedelingen lovens "normalstandard". Men altså med utgangspunkt i det arvelater eier, helt formelt, i det øyeblikket vedkommende dør. Har man gitt en "utilbørlig" gave på dødsleiet kan det være aktuelt å oppheve virkningen av denne.

 

Om man moralsk/etisk BØR opptre slik får enhver selv avgjøre, det tar jeg ikke stilling til. Men slik er de juridiske forholdene.

[Anonym bruker]

Hvis kona har særeie så betyr ikke det at faren eier det. Og har hun særeie på det må faren hennes ha gått med på det, signert på det. Har kona særeie og det er registrert av kartværket og tinglyst i Brønnøysund, ja da er det hennes særeie og ikke arvepliktig ovenfor særkullsbarn. Særkullsbarnet arver jo ikke henne.

Skulle hun arvet noe i denne sammenhengen burde aldri faren ha sagt ja til særeie.

[Anonym bruker]

Man BEHØVER ikke ha eierandeler når det "står ført bare på kona". Det kommer an på om man har særeie eller sameie. Har man sameie, har man selvsagt eierandel. Har man (lovlig) særeie har man ikke eierandel.

[Anonym bruker]

Det må jo føles veldig råttent for disse særkullsbarna som opplever dette.

 

Nei, noen damer har et utrolig balletak på sine menn altså! Som får dem til å avskrive seg sine egne unger.

[Anonym bruker]

Og de "mannfolka" sliter litt den dagen de blir skilt... Da kan de angre på at de ville snyte sine egne unger for arv...

[Anonym bruker]

Om den nye konen til faren din har alt som særeie kan hun nå skille seg fra han og ta med seg alt av verdier og faren din sitter igjen med kun det han "står og går i".

Har hørt om de som har brent seg på dette og jeg vil si det bare er retferdig at det skjer siden de behandler ungene sine så råttent.

 

[Anonym bruker]

Problemet gjelder faktisk begge veier, men kanskje "mannfolk" sliter mest med det...

 

Det man har sørget for at barna ikke får tilgang til ved formelt "ikke å eie", har man selvfølgelig like lite eiendomsrett til selv om det blir et brudd. Ikke alle tenker på DET, nei!

 

 

[Anonym bruker]

Faren har ikke eierandeler om alt er ført over på kona nei, kun bruksrett... Dersom han dør og kona hans ønsker skifte (noe ingen kan nekte henne, og som absolutt lønner seg for henne her), så arver du muligens ingenting. Dette fordi kona tar huset som nå står som hennes særeie, og av andre verdier din far evt har (etter fradrag for gjeld) så går hennes rett til ektefellearv (ca 320 000) før barnas rett til arv.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

At mange jenter brenner seg på at de er samboere og mister alt både ved brudd og dødsfall, det har jo vært et problem lenge. Endrer seg vel til det bedre i forhold til nye regler i arveloven, spesielt hvis man har felles barn. Men, tror neppe mange kvinner bevisst lar en ny mann stå som eier av alle verdier, kun for å snyte sine egne særkullsbarn for arv...

[Anonym bruker]

Beklager, var litt rask til å svare deg der! Din far har absolutt eierandel i bolig osv ja, slik jeg ser av innlegget ditt. Problemet er at det for dere arvinger vil være en stor og vanskelig jobb å bevise dette dersom din far dør først dersom ingenting er tinglyst og lånet ikke står på ham også.

Snakk med din far, og si at for å spare dere arvinger for mye uvennskap siden, så kan det være greit at han og kona tinglyser i brønnøysundregisteret at de begge er eiere, eller tinglyser ektepakt med denne infoen om hvem som eier hva (dette koster ca 2000)

[Anonym bruker]

Betyr det at man det står opplyst på Brønnøysund sine nettsider?

[Anonym bruker]

Nei, det betyr at opplysningen (f eks om ektepakt) er registrert i Brønnøysund. Langt fra alle registre Brønnøysundregistrene fører er noe som tilgjengelig for offenlig søk. Men opplysningene i de aller fleste er tilgjenglige ved telefonforespørsel, om man har en GRUNN (som registerfører aksepterer som "god nok") for å be om opplysningen. Som regel blir opplysningen sendt i posten til folkeregistrert adresse, og som regel må man betale litt for en slik registerutskrift.

[Anonym bruker]

Grunnen til at det ofte er gjort slik, er at man ikke kan sitte i uskiftet bo i forhold til særkullsbarn slik man kan med egne felles barn. Dvs at når foreldren til særkullsbarnet dør, så kan dette barnet kreve ut sin del av arven på dagen, og dermed sette den gjenlevende part i en vanskelig økonomisk situasjon. Kanskje til og med sørge for at den mistet hjemmet sitt.

 

Og i tilfellet her; hvorfor skal kona si fra seg særeie når det absolutt ikke er gunstig for henne? Det er ikke vanskeligere enn at hun når ektefellen dør, gir særkullsbarnet en arv. Men da f.eks når de andre barna får den, når hun dør.

 

Det oppleves kanskje feigt. Men i dette tilfellet er det jo faren som har satt henne i den situasjonen. Skjønner kona til faren veldig veldig godt, for det er ikke alltid særkullsbarn heller er så milde og godtar å vente på arven sin slik fellesbarna kanskje må.