Har mistet all optimisme...

[Blåbærmuffins]

Vi har holdt på å prøve aktivt siden februar 2008 nå + flere mnd der vi "tok det som det kom" før det. I følge mine beregninger er vi nå oppe i 21-22 aktive pp'er. Jeg vet at jeg har el og har det til samme tid hver mnd. Sambos sæd er tipp-topp.

 

Jeg går og venter på å få komme til lapraskopi og har jo i denne ventetiden prøvd å holde motet oppe. Prøver å tenke positivt og at vi sikkert bare har vært uheldige med timingen... Innser nå at det må være noe mer som ligger i grunnen her. Det kan da ikke gå an å ikke bli gravid på så mange pp'er uten at det er noe feil et sted??

 

Håper noen har noen positive ting å fortelle. Trenger noen glad-historier om noen som har fått det til...

[Miaxz]

Hei:-)

Det finnes mange glad-historier der ute!

Og jeg vet hvor uendelig slitsomt det er å ikke få det til. Vi brukte 1,5 år på nr.1, og jeg var redd jeg aldri skulle oppleve å bli mamma! Men det skjedde.

Jeg hadde først en MA (1pp) og etter det el og syklus som en klokke, men det gikk ikke likevel! Da gyn ville sende oss til utredning, bestemte jeg meg for å gi "naturen" en sjanse til. Gikk til homeopat i et halvt år, og ble gravid! Om det var homeopatien eller hva, vet jeg ikke, men jeg kjente at det påvirket kroppen min. Tror homeopatien "ryddet opp" i hormonubalanse etter MA.

Vet mange mener akupunktur også er bra. (Det er jo noe du kan vurdere?)

 

Jeg skjønte heller ikke hvorfor det ikke gikk, jeg var ung og frisk, liksom..

Jeg hadde jo, som deg, regelmessig syklus og el samme dag hver pp. Sambo ble ikke sjekket siden han har barn fra før.

 

En annen "glad-historie"; en nær venninne ble gravid etter 8 år! Mange pp + flere ivf !!! Ingen feil funnet med dem heller. De testet positivt samme dag som de ble godkjent som adoptivforeldre..

 

Kjenner mange andre også som har vært gjennom mye før de har blitt gravide!

 

Ikke gi opp, - en dag er det din tur!!!

 

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Jeg hadde sluttet med p-pillen for lenge siden, og tenkte som så at blir vi gravide så blir vi det:) Vi var ingen aktive prøvere den gangen.....så syntes min gynekolog at jeg skulle utredes litt mer, tok en laproscopi, og vips satt spiren der:) Dette skjer med mange som kanskje har et litt trangt parti, så setter man jo inn kontrastvæske og åpner opp for egget:)

 

Det som var synd var at vi mistet den lille i uke 19.....men det er jo en helt annen historie:)

[endelig nurk på vei]

Du må ikke gi opp kjære deg.

 

Vi har forsøkt i fire år nå.Først helt selv, med temp og telling, så med Pergo-kur mange ganger. I mai var det endelig vår tur å komme til prøverørsbehandling på Riksen. Full klaff på første forsøk.

 

Det ordner seg :-)