Kjære luddes mamma!

[L prøver igjen har blitt mamma]

Huff, leste at det har gått galt igjen - ble skikkelig skikkelig lei meg! Vet det er en stund siden nå, men har hatt ferie og en liten pause fra bim. Hvordan går det med deg? Jeg håper så inderlig at du ikke har mistet håpet enda - nå fikk du riktignok medisiner denne gangen, men kanskje du skal prøve andre varianter neste gang? Du har jo fått det til en gang før, og jeg nekter å tro at det bare skal være flaks, kroppen din har jo klart det! Derfor er jeg overbevist om at du skal klare det igjen - i allefall krysser jeg fingre og tær for deg:) Etter tre aborter bærer jeg nå på et lite mirakel - så det finnes håp for oss alle:)

 

Mange klemmer:)

[Luddes mamma]

Hei søte deg!

Tusen takk for omtanken og de fine ordene. Det varmer!

Det går greit med meg. Var nok litt enklere å takle denne gangen siden jeg slapp utskapning. Alt kom ut av seg selv denne gangen. Var vel også litt mer forberedt på at det kunne gå galt, det begynner tross alt å bli en slags syk vane...

 

Heldigvis var det ikke så mange som viste om det denne gangen, så jeg har selv kunnet velge å fortelle om tapet til folk rundt oss. Skal tilbake til utredningslegen en gang iløpet av august, og høre hva hun sier. Har ikke mistet håpet helt, men det er veldig svekket. Jeg var jo så flink og satte sprøyter og tok piller hver dag.

 

Det er forresten litt rart hvordan man forandrer syn på saker. Jeg så et par her om dagen med adopterte barn, og jeg begynte med en gang å fundere på hvilke opplevelser de hadde hatt som førte til adopsjonene. Det ville jeg aldri gjort for et år siden... Men så hadde jeg heller ikke reagert negativt når jeg traff en gammel venninne som sleivete sa "hah, ett barn?! Jeg driverer ikke med sånt pyseri, jeg har to stykker"....

 

Fantastisk godt å høre at det går bra med deg. Det gleder meg virkelig! Håper du klarer å nyte det fullt ut! Håper du holder oss oppdaterte her inne! Du gir håp til oss alle!

 

Stor klem fra

 

 

 

[L prøver igjen har blitt mamma]

Huff, ja - skjønner tankegangen din! Jeg ble selv ganske kynisk - litt sånn "pøh - er gravid, men det går snart over"-holdning. Men uansett hvor tøff og herdet man tror man er, er nederlaget hardt å takle...

 

Får håpe legen din kan gi deg noen svar på hvor veien skal gå videre - jeg krysser fingrene for deg:) Hold meg oppdatert!