Magisk, skremmende, vakkert!

[_Amanda_]

Jeg skifter mellom følelsen av at det å bære et nytt liv i magen er den mest naturlige ting i verden, til å fylles med en uro over det enorme ansvaret jeg er i ferd med å påta meg! Jeg VIL at livet mitt skal endre seg og aldri bli det samme på grunn av dette nye livet, men på en annen måte skremmer det ukjente meg; den levemåten jeg ennå ikke kjenner til. Men så dagdrømmer jeg også om hvordan det må være å holde MIN bløte, nydelige baby i armene. Kjenne hvordan neven griper rundt en av fingrene mine, og hvordan to tillitsfulle, levende øyner kikker på meg, og hele ansiktet bryter ut i et stort smil. Men tenk om noe går galt med den lille? At barnet ikke er friskt? Jeg har ingen garantier og er underlagt naturens vilje akkurat her. Jeg forestiller meg noe, og vet at det sannsynligvis blir helt annerledes enn jeg er i stand til å tenke meg. Et nytt liv. Et lite menneske, som ligner litt på meg og litt på pappaen sin, men som er i ferd med å utvikle sin egen helt karakteristiske personlighet og utseende.

 

Magisk!

 

Skremmende.

 

Vakkert!

[Mammatilsnart2:)]