Noen som ikke vil ha flere barn enn 1??

[Anonym bruker]

Synspunkter og gode grunner til å stoppe etter ett barn?

Mottas m takk!

[lille sprelle]

vil ha, men tar ikke sjansen - det er viktigere at mitt barn har en levende mor...

[TrustNoOne (but Me)]

Jepp. Her blir det nok bare ett barn, KK skremte vettet av meg og jeg har ingen planer om å sette min fot der flere ganger. Pga. faren for komplikasjoner i et nytt svangerskap får jeg ikke lov til å føde på Voss, ifølge legene på Haukeland, så da hopper jeg bukk over hele greia.

[Anonym bruker]

jeg har 2 barn da, så jeg har egentlig ingenting å gjøre på denne tråden Men må bare få kommentere til Ztolfjerten: Jeg ville vurdert å tatt kontakt med Voss og spurt om det var riktig som legene på Haukeland sa jeg. Bare for å ha fått avslag fra Voss også. Tror nemlig at legene på Haukeland (Noen av de, vel og merke) ikke helt vet hva de snakker om i forhold til Voss osv..

[❤lille stjerne❤]

Jeg er litt usikker selv. Har et nydelig barn på snart 2 og jeg elsker å være mamma. På sett og vis har jeg litt lyst på en til. Hadde vært gøy å oppleve et svangerskap og fødsel nå som jeg har mye mer erfaring og vet mer om hva jeg går til. Det hadde også vært veldig koselig å ha baby igjen, for babytiden går jo som kjent veldig fort. Jeg har også tenkt mye på dette med søsken for jenta mi, synes det er litt trist at hun skal vokse opp uten søsken og det felleskapet dette gir gjennom livet.

Men det er nå ganske sikkert bestemt at vi ikke skal ha fler og jeg ser også mange fordeler med det. Jeg kan bruke all tid, energi og ressurser på dette barnet. Jeg vil få bedre tid til å hjelpe henne med lekser, følge henne opp og vi vil ha bedre økonomi til henne enn om vi fikk flere barn.

Jeg tenker også på at dersom vi hadde fått et barn som feilte noe alvorlig ville dette påvirket lillejentas liv mye.

Jeg vet at man selvsagt blir like glad i nr 2 og nr 3 også,men det føles liksom helt umulig å kunne elske et annet barn så mye som jeg elsker lillejenta. Det føles også umulig å tenke at jeg vil kunne synes et annet barn er like nydelig og fantastisk som det hun er. Men dette vet jeg jo at ville forandret seg i det øyeblikket nr 2 var et faktum da.

Når det gjelder dette med babytid osv så går jo tiden like fort med nr 2, om ikke fortere. Så nei.......babytida var en herlig tid den, men nå nyter jeg livet med lille snuppeluppa mi og det er jo minst like herlig!

Det viktigste argumentet er vel egentlig bare det at jeg er lykkelig mor til et fantastisk barn og hvorfor forandre noe som allerede er perfekt?

[Anonym bruker]

Syns ikke du hadde noen argumenter jeg, "min fineste skatt".... om du syns du er lykkelig mor til en så skal jeg love deg at du blir enda lykkeligere som mor til to...

 

Gleden av å se de to man elsker høyest av alle sitte å leke fint sammen, koser, klemmer, ler sammen. Det er lykke. selvsagt ser man det med mannen sin og da. men det er noe helt annet med to barn. tror det lykkeligste øyeblikket mitt er når storesøster på 2 år kommer kjempe spent inn på fødestuenfødf og får se lillebroren sin. bøyer seg frem og kysser han på pannen.... MIN lillebror sier hun stolt. Eller når de nå (1 og 3 år) ligger på gulvet og kiler hverandre mens de skrattler beggeto...

 

eg kjenner en del som er enebarn og alle de sier at de skal ha MINST to barn. for det er kjempe kjipt å ikke ha noen søsken...

 

om man ikek ønsker flere barn pga graviditet og fødsel så kan man jo alltids adoptere.......

[❤lille stjerne❤]

Jeg skjønner at du er lykkelig med dine to og at det er flott å se dem sammen. Har søsken selv så jeg vet at det er mange fine stunder osv. Men å love meg at jeg blir lykkeligere som mor til 2 er vel å ta i litt, du får snakke for deg selv!

Jeg synes absolutt at det er et argument, hvis jeg er lykkelig med det ene barnet jeg har så er det jo et argument for å la være å få flere. Jeg har også noen flere argumenter i innlegget mitt, men du leste det sikkert ikke så nøye.

[Barbafin]

Her blir det bare en. Oddsene var heftig imot at vi skulle få barn i det hele tatt, så vi er overlykkelige som det er. Lottogevinsten vår!

I tillegg nærmer jeg meg 40.. Våkenettene blir ikke akkurat lettere med alderen heller.

[Anonym bruker]

Her i gården er det stor sannsynlighet for at vi ender med bare et barn. Jeg har kronisk sykdom som gjorde at jeg i 20-årene var for syk til å kunne ta meg av et barn. Når jeg ble frisk nok og vi bestemte oss for å få barn, tok det lang tid. Vi fikk et UTROLIG krevende barn og dette har vært og er fortsatt vanskelig i forhold til min sykdom. Vi har nok lyst på flere barn, men jeg er rett og slett ikke sikker på om vi burde få flere. Er redd vi da ikke klarer å ta oss ordentlig av noen av dem og jeg er av typen som ikke nøyer meg med havlveise løsninger. Og med to dødsslitne fordeldre er det ikke lett å ta vare på parforholdet heller og vi vil jo gjerne fortsette å være gift, ikke så koselig med to små og et dårlig parforhold. Vi begynner også å dra på årene og det er uansett uaktuelt å få dem veldig tett, da dette ikke er forenelig med sykdommen min. Er uansett veldig glad for det barnet vi har fått og vet av erfaring at det å ha søsken ikke alltid trenger å være så positivt som mange skriver. Det kan ha sine fordeler å være enebarn også. Så svaret vårt er tja...

[Pottemor og lillemann]

Jeg har en sønn på to år, vi er begge fra oss av glede for å ha denne fantstiske gutten i våre liv. Jeg har alltid (også like etter fødselen) hatt lyst på minst ett barn til. Etterhvert som han har blitt større og litt mer krevende (i den forstand at han forventer mye av oss, ikke bare mat og skift) så tenker jeg at det nå hadde vært helt feil å sette i gang med nummer to. Hvis vi hadde fått en liten baby nå så hadde hverdagen virkelig blitt snudd på hodet. Jeg tenker at nå sover han i alle fall om natten, en baby til hadde blitt tre ganger så mye arbeid, noe som sannsynligvis hadde gått på helsa løs og utover forholdet vårt.Vi jobber begge ganske mye og jeg synes det er forferdelig at samfunnet er lagt opp til at man skal se barnet sitt max to timer hver ettermiddag. Da vil jeg i hvert fall la ham nyte det alene i noen år med oss. Jeg sier ikke at jeg ikke vil få flere barn, men jeg har gjordt meg noen tanker jeg aldri trodde jeg skulle få...