Flere med bf som er drittsekker?

[Anonym bruker]

Flere som har en bf som ikke forstår at han faktisk har tatt del i å lage barnet og oppfører seg som en drittsek mot deg!??

 

Vi drev å lå sammen i noen mnd, vors-byn-narch-senga så og si hver helg. Noe som enda med at jeg ble gravid siste gang vi var til sengs som sier at ting ikke akkorat var planlagt..

Han vil ha farskaptest og det har jeg sakt er ok, hva vet vel han uansett hva jeg sier. I starten var det frem og tilbake om jeg skulle ta abort, han sa han håpet jeg tok abort for dette var noe han ikke ønsket. Jeg klarte ikke å gjennomføre abort, og fikk beskjed om at nå gjorde jeg noe han ikke ønsket, og dette passet ikke i livet hans nå.. Senere sto det på fb ¨der gikk mine livsplaner i dass¨, har forstått at han ikke liker dette MEN faen, det er vel måte på ? Det er så mye mye mer, men jeg kan ikke skrive alt for da blir det evig langt.

Blir bare forbanna på den oppførselen. Han er 7år eldre en meg, og han tester min tolmodighet ja (hormonell og gravid som jeg er)!!! >

[Anonym bruker]

han høres ut som en drittsekk. kan ikke du bare be han å ikke se barnet hvis han føler planene hans er ødelagt? hvorfor gi en slik drittsekk opp som far i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ser hvorfor denne mannen skulle være en drittsekk!?Han reagerer da på en helt normal måte?

Ikke har dere et forhold, og plutselig skal han være låst til deg for evig tid!

Jada, jeg vet at man alltid er to for å lage et barn, og Jada, han kjenner til farene ved å ha sex. Men han sier klart i fra at han ikke vil ha barn, men du tar dette valget for han!DU tar et valg for HAN som forandrer hele hans liv??(Dette er bare for å se det fra hans side også).

Jentene har alltid det siste ordet (og bra er det...)Men tenk LITT på han også!Hvordan ville DU ha følt det, om det var DU som var i hans sko, og skulle bli pappa til et barn du ikke ønsket?

 

[midgard]

Vet du, nå ble jeg skikkelig provosert over svaret til 16.32..... er det mulig! ja ja, stakkars han, hva med henne... å være voksen nok til å ha sex innebærer konsekvenser - ikke bare for kvinnen men også for mannen... hva vet du egntlig om deres situasjon??? brukte han kondom eller var det hun som mått ordne prevensjon??? Og du, han blir ikke låst til "henne" for resten av livet, men til barnet (om han ønsker)... HAN har tatt valget, om å ha sex med denne kvinnen og får ta KONSEKVENSENE av det... I en slik situasjon er det ingen vinnere, men kommende alenemødre trenger F"### meg ikke slike dømmende holdninger fra deg (kanskje du er mann) - finn deg en annen tråd eller et annet forum å "leke" dommer på.... her trenger vi DEG IKKE!

[Anonym bruker]

mhm!!

 

[Anonym bruker]

For det første:Dette er et åpent forum, så jeg svarer faktisk hvor JEG vil svare.Tåler du ikke svaret mitt, neivel, ditt problem!!!

 

Hva om det hadde vært omvendt??Far VILLE ha barnet?Men mor ikke. Far sier:Greit, da krever jeg at du blir mor, for jeg ønsker å bli far!Hadde det vært greit?Hun måtte også ta konsekvensene av at de hadde sex da??

 

Min lillebror står i akuratt samme situasjon. Han har satt barn på en veninne. Begge to var klar over at dette absolutt ikke var noe alvorlig. Hun ble gravid på p-piller (noe jeg velger å tro henne på...)Og hun forventer nå at han skal stille opp.

Han har klart sagt i fra at han ønsker ikke å bli far, men hun tar det valget for han, ved at hun velger å beholde (det har jeg også respekt for..)Men hun fremstiller min lillebror som den store, stygge ulven, fordi han ikke ønsker dette barnet!Men han blir jo far MOT sitt eget ønske!! Klarer dere å sette dere inn i mannens situasjon?Eller er dere så trangsynte, at dere synes det er helt greit at ett menneske skal ta valg som får store konsekvenser for et annet menneske????

[midgard]

hmmmm.... han var stor nok til å ha sex da.... he he he.... var litt for nært for deg dette:/ Men du må faktisk ikke tro at du "vet" omstendighetene rundt selvom en nær deg står i en slik situasjon (og for all del støtt broderen din - blod er tykkere enn vann - jeg ville i alle fall støttet min bor i en slik situasjon) . Men jeg tror du også bør øve deg på å se at en sak kan ha flere sider... Ta meg som et eksempel; ja, jeg hadde et forhold når "vi" ble gravid (ikke veldig bra men...) og jeg la alle kortene på bordet... jeg er nå 35 år, trodde ikke jeg kunne få barn (han har et fra før) - selvfølgelig ble jeg glad, men som jeg sa til han enten så får vi prøve eller så fjærner jeg det (noe som ville vært veldig tungt for meg) men han var helt klar på at uansett hvordan det går med oss (og det gikk til hæ::: så er barnet en gave, ja jeg var sikkert heldig for han ønsket å beholde det..... nå er situasjonen at vi ikke bor sammen og han er helt fraværende (jeg har 10 dg til termin i dag) men det er greit - jeg skal aldri nekte han kontakt med datteren sin, men jeg kommer heller ikke til å dytte henne på han - han må gjøre det av eget ønske... vel det var litt om meg...

 

Uansett, ikke vær så rask til å dømme, gi ting litt tid - det meste går seg til.... og så vil jeg til slutt si til alle her inne; Lykke til - det går nok bra:)

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke!Og ikke kjenner ikke HI, eller hele hennes historie. Men etter det jeg leste i hennes innlegg, så følte jeg ikke at hun hadde grunnlag til å mene at barnefar var en drittsekk.

Jeg har full forståelse for at det er tøft å velge å bli alenemor. Det står det respekt av!Men samtidig er det lett å ikke se motparten også, barnefar som ufrivillig blir far!Det referes hele tiden til at HAN valgte å ha sex med henne, derfor må han ta konsekvensene av det. Men det er ingen som har svart på problemstillingen om hva om barnefar ønsker barnet mot mors vilje??Hvorfor er det ikke rettferdig at MOR tar konsekvensene da?Og bærer frem barnet??

Det må da være like rettferdig det da?

[Anonym bruker]

Enig med deg her

 

Det er veldig lett å kalle bf en drittsekk fordi han tar for lite ansvar el ikke vil ta noe ansvar, men hvorfor i all verden skal noen tvinges til å bli far når de ikke vil. Det er ingen damer så vidt som jeg vet som har blitt tvingt til å bli mor når de ikke vil.

 

Et eks på at barnefar faktisk tar ansvar er at han ønsker abort når han ikke ønsker et barn, men veldig få ser det på den måten. Abort er å ta ansvar det også. Det var bare et eksempel på et synspunkt fra begges side. Sier ikke at man skal ta abort når en av partene ønsker det.

 

Når mor mener at hun vil bli alenemor og det er best for barnet og seg selv, da må hun nesten ta det andre som følger med også. Da er man faktisk alene om barnet. Far har tatt et valg på samme måte som mor og bør få like stor respekt av det.

 

Ingen må tro at en er noe bedre enn motparten, det ene valget trenger ikke vær noe riktigere enn det andre. Det er ikke enkelt og være alenemor, men det er jammen ikke enkelt å bli tvingt til noe du ikke vil heller.

 

Hilsen ei som har både vært alenemor og ikke alenemor.

[Anonym bruker]

hadde han bare sagt at han ikke ville ha noe med barnet å gjøre hadde det vært greit, men når han sier at han vil stille opp for barnet kan han ikke gjøre det på den måten.

 

han vil la HI ta den tunge delen alene, mens han har barnet kasnkje annen hver uke en helg og koser seg. det er urettferdig. han er en drittsekk

[Anonym bruker]

HI sier at far ønsker abort og ikke vil ha noe med barnet å gjøre.... så skjønner ikke helt hvor du har ifra at han vil stille opp for barnet.

 

Men om det skulle vise seg at han vil stille opp for barnet senere så er jo det kjempe flott, men HI har fortsatt valgt at hun skulle bli alenemor og da er det sånne ting som følger med. Far får sin andel av samvær med barnet, men har ingen plikt til å påse hvordan mor har det. Sånn er det å vær alenemor, tøft ja, men man klarer seg igjennom det. Du kan ikke si at barnefar er drittsekk av den grunn. Han ønsket i utgangspunktet ikke å bli far og det sa han klart ifra om. Da kan man ikke komme i ettertid å kalle barnefar en drittsekk når han blir tvingt til noe han ikke vil.

[desember gutt + oktober tulle]

hmmm jeg sliter heller med motsatt problem jeg a, jeg har hele tiden sagt at han skal få lov å ta del i ungens liv osv når den kommer, men mistenker sterkt at han går på stoff igjen, i tillegg til at jeg syns han drikker for mye, han nekter for at han går på stoff men innrømmer at han har problemer med drikkinga, men nekter å få ordentlig hjelp med dette siden jeg ikke har krefter nok til å stille opp for han hele tiden, å da her jeg sagt at jeg skal ha det svart på hvitt at han ikke tar stoff i tillegg viss jeg føler meg utrygg på at ungen er trygg skal han ha tilsyn viss han har ungen uten at jeg er der selv, da bf ikke ønsker dette, men da fant han like godt ut at han skal ringe barnevernet osv fordi jeg "nekter" han å ha samvær med ungen når den kommer, noe jeg aldri har påstått næmeste jeg kommer å ha sagt det er viss prøvene kommer tilbake og ikke er rene får han ikke treffe ungen, men så sant alt er bra så selvfølgelig skal han få treffe ungen, er jo tross alt han sin også=/

men blir jo utrolig sliten sitte her hjemme å krangle med han så truer han først med å kidnappe ungen for å si at det første han skal gjør på mandag er å ringe barnevernet å få de til å komme på døra, FØR ungen i det hele tatt er født=/

 

noen som har noen gode råd/ tips eller er i samme situasjon? han forlanger også 50/50 fra fødsel av omtrent=/ han er 7 år eldre enn meg i tillegg så blir selvfølgelig nokså skremt av alt sammen=/

[Anonym bruker]

50/50 er uaktuelt fra fødsel. Selv i reetten vil ingen dommer gå med på det, så akkurat det er ikke noe å bekymre seg over..

[randomknappen]

Jeg mener at mor bare har valget mellom to ting, barn eller ikke barn, men far har mange valg.

Han kan velge om han vil ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt, om han vil la andre vite at det er han som er faren, hvor mye han vil ha med det å gjøre osv. Og han kan ombestemme seg etter lang tid og si at han vil være i livet til barnet likevel.

 

Hvis bf ikke vil ha noe med barnet å gjøre og ikke vil bli far synes jeg han skal slippe det. Skriv far ukjent og ikke krev noe av han.

[Gjest]

Jeg er i samme situasjon som deg, men jeg ser på det på en litt annen måte.

 

Jeg har tatt et valg: Å beholde barnet. Selv om bf ikke ønsker dette og ikke ønsker å bli far. Og det skal han få lov til - for han må også få lov til å velge. Jeg velger å bli mor - Han velger å ikke bli far. Og da kan jeg ikke kreve at han skal bli far mot sin egen vilje da jeg mener det er meget egoistisk av meg.

 

Jeg sa hva jeg hadde valgt og så fikk han bestemme seg for om han ville være med eller ikke. Det synes jeg er rettferdig og riktig å gjøre - for alle parter.

[Diddels]

syns det ser ut som at folk glemmer her hvem som bærer frem barnet, nemlig kvinnen. da den ligger i hennes kropp er det vel strengt tatt hun som bestemmer om hun vil ha det eller ei?

Det at mannen sitter å sutrer over det han har stelt i stand på fb viser at han uansett ikke er moden nok til å ta en så viktig avgjørelse. en drittsekk er han vel strengt tatt ikke, men slett ingen beundringsverdig mann...

 

og hva er greia med at alle ble anonyme? er dere for feige til å si meningene under eget navn?

[to-store-to-små-en-liten-en]

Ja,det er kvinnen som til syvende og sist tar et valg.Og nettopp derfor kan hun ikke forvente at mannen skal stille opp når HUN tar et så viktig valg for HAN.

Og at HAN har stelt i stand noe?Hva med kvinnen?Har ikke hun stelt i stand noe?Hva med å være mere påpasselig med piller?Hva med å be mannen tre på seg kondom?

Det er rart at det alltid er mannens skyld at hun blir gravid!Hun må vel selv ta ansvar,kvinnen også!

 

 

 

[randomknappen]

Helt enig med deg Vinterflickan. Og det tror jeg er viktig at bf vet og forstår fra starten av, sånn at han ikke føler at livet hans er over. Jeg har tatt et valg for meg, ikke for oss, og da kan han gjøre som han vil.

[Anonym bruker]

Barnefar her stilte ikke opp, selv om han etterhvert lovte og ta sin del av ansvaret og støtte meg. Istedet ble det stygge sms og trusler under graviditeten. Selv mens jeg lå på sykehuset og lå i fødsel var han på kranglefot. Han kom på sykehuset etter babyen var født og hentet oss. Var her hver dag en uke.. etter det har det vært mye tull. Han sier hele tiden at han ikke ville ha barn med MEG. Og vil kun ta ungen med seg til nye dama på samvær og at samvær hos meg med lille babyen orker han ikke for da er jeg der. Han vil ha minst mulig kontakt med meg, og han sier at alt samvær med babyen må og skal være på HANS premisser. Noen synspunkter ?

[quiquita]

Han forlange til han blir grønn i trynet, og true med både det ene og det andre. Men takk gud for gode fine lover i Norge for oss mødre, så har han ingenting han skal ha sagt de første leveårene til barnet, så lenge dere ikke er samboere/gift når ungen blir født!

 

Om du er redd for at han skal kidnappe barnet, spar på meldinger/mail og ta deg en tur til politiet. Politiet er ikke bare en gjeng med idioter, med dårlig tid.

[quiquita]

Jeg vet ikke om du er seriøs eller ikke, men jeg blir litt redd når jeg leser dette.

Bærer fram ett barn hun ikke vil ha...Det er vell ikke like rettferdig at hun skal bruke ett år av sitt liv for å være ett slags vektshus, for noe hun ikke vil ha. Jeg tror verken det er rettferdig for henne ELLER barnet som skal vokse og gro i en mage der den ikke er velkommen. Jeg klarer ikke å ta utsagnet ditt helt seriøst, men det krever en del vilje og glede over det å bli mor, for å takle hele graviditeten. Jeg ser bare for meg en gravid dame, som har blitt tvunget å bare fram barnet forid faren vil, med whiskey-flasken i den ene hånda og karriere-stigen som er knekt i den andre....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde forventa at BF skulle stille opp økonomisk uansett jeg. De har vell stelt i stand noe ilag. Jeg syns flere snakker om abort som det skal være som å avbestille en vare eller noe. Jeg har selv tatt abort før, og da var det ingen spørsmål en gang, men jeg vet at mange sliter før og etter en abort, og det er absolutt ikke bare bare for alle. Aborten jeg tok angrer jeg ikke, men skulle aldri klart å tatt abort med barnet jeg bærer nå, selv om det fører til at jeg blir alenemor.

 

Jeg syns det blir som å kjøre bil uten å ha forsikring, totalvrake en annens bil og nekte å betale for seg fordi man mente ikke å kræsje i den andre bilen. Knulling er ikke risikofritt, og uansett hvor mye prevansjon man pakker i og rundt seg, så er man aldri "trygg" for at man plutselig sitter der med en tulle....

 

Det er vell ikke mannens skyld, kvinnen er vell ALLTID tvunget til å ta ansvar ved en graviditet, mens mannen har hundre valg.

[kremtkremt]

Hei

som en sier.. den som er med på leken må tåle steken..

jeg sitter i den situasjonen nå at bf prøver å tvinge meg til abort. men jeg har tatt mitt valg. Men det er mitt valg. Jeg kan ikke kreve noe som helst fra han. Har sagt til han at alt er opp til han og at jeg forventer ingenting fra han. kan sette opp bf ukjent oxo om han vil det.

For det er faktisk et valg DU tar, ikke han.. Bf har skrevet mye stygt til meg, men det synst jeg han har all rett i siden jeg tar et valg han ikke liker. for er ikke enkelt for han. Enten leve i vissheten om at han har et barn han ikke har noen ting med (noe som sikkert ikke er noe lett) elr ta del i barnet. som noen skrive at om det hadde vært omvendt situasjon. at det va jeg som ikke ville ha barnet men han. (da me at han bærer fram) så hadde jeg ikke klart å leve i dn vissheten om at jeg hadde et barn som jeg ikke hadde noe med å jør.

Du får heller bare la vær å snakke med han, gi han et valg. for du kan ikke kreve at han skal ta ansvar. Eneste du kan er å håpe.

 

har alt vært oppi dette en gang før. har en datter på 6år fra før av, som faren forguder selv om det ikke var has valg. han fikk vite om henne når hun var 3mnd gammel og har aldri krevd at han skulle ta ansvar, men heldvis for jenta mi tok han ansvar.

 

Så HI. Bare la bf få være i fred. Han har sikkert en god del å tenke på. Er han som må ta valget, ikke du. For du har alt tatt ditt valg.

 

Sikkert veldig rotete og uforstålig dette. men men

[Anonym bruker]

dette æ klassisk drittsekk tegn, ska slenge rundt med kølla, men seff ikke ta ansvar..

 

ja, absolutt. meg og bf var sammen i 3 år, og ønska oss barn, etter mye frem og tilbake, mange ganger slutt og lignende, men likevel, vi ville ha.. det ble slutt igjen i mai, fant ut jeg var gravid 2 uker etter. da hadde jeg nettopp sagt til han ( faktisk dagen før jeg fant ut jeg var gravid) at jeg ikke syns det var noen god ide å bli sammen igjen, selv om han "ba på sine knær".

 

ringte han rett etter jeg hadde vært hos legen og fått bekreftelsen, og han ble glad der og da, men senere mente han jeg måtte ta abort siden jeg ødela livet hans hvis ikke..

 

har vært veldig mye fram og tilbake, vi prøvde litt igjen, men han begynte å involvere seg med ei anna kjerring, jeg ble sint og såret, og vi kranglet masse. det gikk ikke så greit mellom de og de avsluttet etter noen uker.

nå har han funnet seg enda ei ny ei, med ei datter på 3 år, og selv om ikke de har holdt på lenge prioriterer han de foran sitt eget barn. han lovet helt i starten at han skulle stille opp og at vi skulle komme gjennom dette sammen, men han har absolutt ikke stilt opp, gått gjennom alt alene, er nå snart 7 måneder påvei.

 

han skulle egentlig bli med på ultralyd flere ganger, men avlyst i siste liten, slik at jeg har måttet gå helt alene, sist kunne han visst ikke pga han skulle ha tattoeringstime, så her er prioriteringene på topp.

 

han har i det siste begynt å si at han skal ha halve omsorgen o.l men jeg har hørt litt rundt og fått beskjed om at han ikke har krav på dette.. er det noen av dere her som vet noe om det? ( han er i et miljø som ikke æ særlig gunstig for et lite barn, med rus og steroider o.l, pluss han har et enormt raseri, et voldsomt temperament, og " klikker" og skjeller meg ut titt og stadig.) han har i tillegg truet med å skade familien og vennene mine, truet meg, sagt han likegodt bare kan skyte meg, også skyte seg selv etterpå..

 

jeg syns det er for galt at han ska kunne gi faen, å "ligge rundt" mens jeg skal gå gjennom svangerskapet helt alene, også ska han komme å være far når tulla kommer..

 

jeg er også sykemldt pga depresjon etter alt dette styret, og klarer ikke glede meg ordentlig over graviditeten, for hver gang jeg får et ørlite håp om at ting kan ordne seg litt, går alt i grus.. noen som har noen råd? er jevnlig i kontakt m amathea, og er der jeg har fått informasjonen fra, at så lenge ikke vi er gift faller ansvaret og den daglige omsorgen til mor.. noen som vet om "smutthull", slik at han bare kan kreve og kreve uten at jeg har noe jeg skulle sagt??

[kremtkremt]

Så lenge du har alt ditt på det rene og ikke er inn i noen slags dårlig miljø kommer han ingen vei.