Vanskelig sak... Langt, men jeg håper noen vil lese og dele tanker.

[Anonym bruker]

Jeg føler meg dratt i flere retninger her og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Saken er at jeg pga flere sykdommer har gått på attføring gjennom NAV i flere år. Nå er jeg på vei ut i (maks) 50 % jobb. Og så er jeg jo gravid da. 12 uker. Jeg har søkt masse jobber en lang stund uten å få noe, vært inne på et par intervjuer uten å få høre noe mer, liksom.

Men NÅ skulle det plutselig løsne og stille meg i en vanskelig situasjon.

Jeg er blitt tilbudt en 30 % fast stilling i et yrke jeg ikke helt har sett for meg. Jeg har vært der på opplæring og merker vel enda bedre nå at det ikke er noe drømmejobb eller noe jeg vil trives med. Men det er jo penger...

Jeg regner med at jeg i morra blir tilbudt en vikarjobb innen et yrke som jeg virkelig VIL jobbe med. MEN, på intervjuet så var de veldig bestemt på at selv om det var en vikarstilling (ferie + sykevikar) så måtte de ha noen som kunne bli en stund og at det var vanskelig pga relativt lang opplæringstid. De spurte derfor MYE om sykdommer, tidligere sykefravær planer fremover o.l.

Jeg har to kroniske sykdommer og avslørte da den ene, som er godt kjent og derfor ikke så "skremmende". Hun ene som intervjuet meg hadde sykdommen selv og var helt klar på at DET ikke var noe problem. Det er jo heller ikke det, i utgangspunktet.

 

MEN... Legen har anbefalt meg å ikke ta noen ny jobb nå pga av det KAN bli sykehusinnleggelser og det vil bli mange kontroller på sykehuset og hos fastlegen (1 g pr mnd på sykehuset og omtrent det samme hos fastlegen). Jeg kan jo håpe på at iom at dette er en vikarjobb så krasjer ikke vaktene der med legetimene. Det er dag-, ettermiddag- og kveldsvakter, ikke noe natt. Denne jobben er på sykehuset, men har med administrasjon å gjøre. Jeg er usikker, men tror ikke de har noe tilgang til informasjon om meg og mitt forhold der inne. Likevel er det jo en fare for at de jeg vil jobbe sammen med, som sitter like ved hovedinngangen, vil se at jeg er der ofte utenom jobb.

 

Jeg føler at om jeg sier at jeg er gravid så får jeg ikke jobben. Sier jeg det ikke så ser jeg for meg at det kan bli noe uhyggelig når det blir oppdaga. Men, jeg har jo ikke rett på noe permisjon, så det blir jo ikke så veldig lenge etter fødselen før jeg "må" tilbake igjen, og så lenge det bare er en vikarstilling så kan det jo godt hende at det ikke blir noe problem (håper jeg).

 

Jeg VIL ha den jobben. Men, hva bør jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg forstår at dette er vanskelig og jeg tror ikke det finnes noe fasit svar. Det er vår rett som kvinner å ikke bli forbigått fordi vi er kvinner og føder barn, men på den andre siden handler det også om et arbeidsforhold og du vil gjerne være åpen for en mulig arbeidsgiver. Velger du å informere om svangerskapet har du likevel krav på å ikke bli forbigått dersom de i utgangspunktet ønsket å ansette deg. Jeg tror du bare må kjenne på dette. Kanskje kan det lønne seg å spille med åpne kort dersom det er en mulighet for deg å få jobb der senere. Da vet de at de kan stole på deg, samtidig kan du da miste denne muligheten. Jeg tror mange står foran slike dilemmaer. Sorry, lite svar dette, men Lykke til!!!

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for svar. Jeg valgte å være ærlig. Jeg sa fra om graviditeten ganske tidlig når jeg kom inn for omvisning og ny "intervjurunde". De sa da at de hadde tenkt å tilby meg jobben, men at dette satte dem i en vanskelig situasjon. Hun sa at hun ville tenke på det, KANSKJE kunne hun ta sjansen på meg og hun ville absolutt at jeg skulle holde kontakten utover i svangerskapet og om jeg fortsatt var interessert etterpå så trengte de vikarer neste sommer også. Det var surt, men samtidig så sa samvittigheta mi at jeg ikke kunne gjøre noe anna.