Helt fornuftig eller helt utforsvarlig (forholdsvis langt)

[Northernlights]

Svar nummer 100 får bli min mening, og svarer kort ut ifra det du skriver i overskriften din:

 

Helt uforsvarlig!

[Anonym bruker]

Jeg tenker på tortur når jeg leser dette, spesielt med tanke på brannøvelsen. Håper dette er tull og at det ikke finnes så gale mennesker.

[Anonym bruker]

Da skal jeg, HI, få avrunde med innlegg nr 101! Med det regner jeg denne tråden som avsluttet fra min side, bortsett fra at det er noen signerte innlegg jeg har tatt seriøst og vil gi en kommentar til så snart jeg har anledning. Største forakt jeg kan vise et menneske er nemlig etter mitt syn å unnlate å svare, og slik forakt ønsker jeg ikke å vise signerte og seriøse innlegg.

 

Jeg har nevnt tidligere i tråden at vi kom til å avgjøre på basis av det vi hadde fått å vite til søndag 16.8. ca kl 1200. Derfor finner vi det påfallende at så mange har ytret sine meninger, tydelig med tanke på å få oss til å ta en annen avgjørelse enn det vedkommende tror vi kommer til å ta, etter dette. Disse har vi ikke sett noen grunn til å ta hensyn til, de forteller oss bare om EN ting: En person som ikke har respekt for at når et tog er gått, så ER et tog gått! Slike personer har vi EN ting til overs for: Suveren forakt! At vi ikke tar slike personers meninger seriøst for femogtjue øre trenger jeg vel ikke nevne?

 

Ellers kan jeg nå si at saken i prinsippet er avgjort. Vi inngikk i går ettermiddag bindende avtale om å ta på oss oppdraget og vi bestilte/betalte selve kurset. Så her blir det under ingen omstendigheter forandring! Men hvordan det praktiske ordnes, gjennom a) et "hjemme-alene"-opphold for guttene, at guttene blir med til Oslo eller c) at guttene blir gjester hos venner/naboer er ikke helt avklart ennå. Det vet vi først mandag. Utgangspunktet vårt er fremdeles at a) er beste alternativ (vesentlig basert på guttenes ønske, vår erfaring fra brannøvelsen, og vår erfaring fra et kortere "hjemme-alene"-opplegg søndag kveld - tirsdag middag) og vi har laget en skisse for å "sikre" dette, men har ikke fått tid til å diskutere denne med verken lensmannskontor eller skole ennå, det andre jeg har nevnt har krevd all ledig tid utover allerede avtalte ting vi har måttet bruke tid på (derfor måtte vi også avlyse/endre på samtale med advokat mandag ettermiddag, andre juridiske forhold ble plutsetlig viktigere å diskutere, og vi måtte ha et kortest mulig møte). Og utpeker seg nå som en mye mer interessant mulighet, som lett kan bli et minst like godt valg. Litt mer kostbart, men akkurat DET er helt uinteressant! Går det slik vi håper, vil dette bli en tur guttene gleder seg til, men vi må avklare litt i løpet av de neste 48 timene først.... Så det vi vet mandag morgen vil avgjøre av om vi satser på a) eller . Og skulle vi satse på a) og lensmannskontoret/skolen ha innvendinger utover praktiske forhold vi kan endre der og da, blir det c).

 

Min fraværenhet på tråden siden søndag skyldes ellers at vi tidlig mandag morgen fikk et tips om det jeg har nevnt som behov i en bisetning i HI: En person som kunne være aktuell å ansette, hadde 80 % stilling i dag, men ønsket 100 % (noe dagens arbeidsgiver ikke kunne tilby), som tilfredsstilte de (svært spesifikke) kravene vi må sette til utdannelse og erfaring, og som kunne tenkes være interessert i bo på "bygda", selv om vedkommende langt fra gjorde det nå. Slike personer anser vi som sjelden vare, så her måtte vi benytte muligheten når den var der! OM det da var en reell mulighet. En telefon på morgenkvisten viste oss at en første samtale person-til-person var mulig samme ettermiddag/kveld.... Dette har gitt oss hendene fulle og krevd såpass tid fra oss begge å avklare at jeg knapt har fått tid til å SE inn å dette nettstedet, langt mindre skrive noe her. Det førte også til at fraværet vi hadde planlagt fra søndag kveld til mandag kveld ble forlenget til et fravær til tirsdag middag. Da vi diskuterte det med guttene på tlf mandag kl 1600 syntes de det hørtes ypperlig ut, så slik ble det. Ja, vi hadde en ny samtale med guttene kl 2000 (siste tidspunkt vi kunne returnere og rekke siste ferje), vi fikk selvsagt naboen til å ta en tur bort og se etter at alt var OK kl 2130 mandag kveld og tok en kort telefon til dem tirsdag kl 0630 for å høre at de hadde det bra og var klar for ny skoledag. Og vi sov aldeles utmerket den natta, akkurat slik vi hadde gjort natta før. Selv om vi selvsagt tenkte på guttene ved leggetid.

 

Nå er imidlertid ansettelsesspørsmålet avklart og vi HAR en ny ansatt fra 4. januar, sannsynligvis med muligheter for å ta litt opplæringstimer i romjulen. Vedkommende fikk tilbud i går litt før kl 1200, pr tlf og e-post, og takket i prinsippet ja på stedet, men ønsket å samtale skikkelig med gutten (alenemor, gutt på knapt 11 år, faren er død i arbeidsulukke for 7-8 år siden) før hun signerte. (Gutten har visst om muligheten for at mor tar nytt arbeid fra mandag kveld eller tirsdag morgen, såvidt vi har forstått har han visst om at mor ønsker nytt arbeid i 100 % stilling i månedsvis.) Skriftlig aksept kom nå tidlig i formiddag. En ansettelsesavtale vi begge har store forventninger til. Og en avtale som vi anser som økonomisk helt OK, på grensen til gunstig i dagens marked, men vi skal ikke si at personen er ansatt til underpris, verdien av lønn + avtalte frynsegoder ligger godt over 300 000, vi så for oss en lønnskostnad et sted mellom 300 000 og 350 000 for "rette person" i stillingen. At vi nå HAR en ansettelse i havn, gjør ellers at våre dager i Oslo blir litt kortere. "Faglig del" av dagen slutter kl 1900-1930, "sosial del" ser vi nå ingen grunn til å bruke tid på om guttene er med, vi trenger ikke "knytte kontakter" med tanke på nyansettelse nå.

 

For å få dette i havn på en sikker og god måte har vi valgt å påta oss forpliktelser som låser både bedriftens sparekonto og en god del av tilgjengelige midler på driftskonto. Og ytterligere et par hundre tusen i forpliktelser i løpet av et halvt år. Så nå er vi nesten helt avhengige av bankens vilje til å gi oss et lån på 200 000 -250 000 over to år neste uke Vi får se hva banken sier på mandag, men er i grunnen helt avslappet, etter vår mening er ikke spørsmålet om vi får lån, men til hvilken rente vi får lån.

 

Enden blir altså: Oppdrag blir det, kurs blir det og Oslo-tur blir det for vår egen del. Får vi til det opplegget vi håper og egentlig tror nå, men ikke VET før sent søndag kveld, blir det Oslo-tur på oss alle, en tur med et opplegg som da gjør at guttene gleder seg til turen (at de får nesten tre dagers skolefravær velger vi å ha et avslappet forhold til, vi har fått beskjed fra guttenes hovedlærere om at det har så absolutt de når de vet om fraværet så lang tid på forhånd, eldste guttens lærer har sogar tilbudt både levering av viktig lekse via e-post onsdag og "telefonkonferanse" i en av timene på torsdag om vi ønsker det). Mislykkes vi her, blir guttene i utgangspunktet hjemme alene. Får vi kritiske merknader til opplegget rundt sikringen av dette fra skole/lensmannskontor, og vi ikke kan rette disse "på stedet"(eller guttene endrer mening), blir det overnatting hos venner/naboer.

 

Nøyaktig hvilket valg saken har endt med kommer jeg til å nevne om ei uke eller to i en annen tråd, knyttet til "nye forpliktelser". Her er kommentarer knyttet til akkurat denne avgjørelsen bortkastet energi, saken er da endelig avgjort. Men vil noen vite resultatet, skal de være velkommen til det. De som har gitt oss seriøse råd med på veien (enten vi var enig eller uenig i rådet) synes vi fortjener å få vite resultatet om de selv ønsker det. Vi forventer "bare" at man respekterer at avgjørelsen faktisk ER tatt og forholder seg til det

 

Ellers: "storebror og knerten": Vi har satt stor pris på dine innlegg. Ikke slik av vi bruker disse som "argument" for at vi gjør riktig, vi kan så absolutt både ta og stå for en avgjørelse på egen hånd, selv om ALLE kritiserer, men vi setter pris på å vite at det også finnes folk utenfor bygda vår som tenker omtrent som oss. Så blir vi ikke SÅ sære likevel

 

Ser også at vi får en god del pepper for brannøvelsen vi kjørte. Til dette kan vi bare si én ting: En slik øvelse kunne vi svært godt tenkt oss å kjørt helt uavhengig av denne situasjonen! Men det var (dessverre) situasjonen her og nå som virkelig fikk oss til å innse behovet for en slik øvelse, og til å ta arbeidet med faktisk å organisere en slik øvelse. Et arbeid vi altså ideelt sett burde tatt for flere år siden, straks barna fikk være hjemme alene, men da ikke nødvendigvis med en øvelse kl 0500. Og en tilsvarende øvelse mener vi i grunnen alle som har praktisk mulighet til det burde kjørt, om de har barn som er hjemme alene i mer enn 15-20 minutter. For en slik situasjon kan ALLTID oppstå (ikke sannsynlig, men langt mer sannsynlig enn den annet som har vært nevnt her på tråden), og det er for sent å angre den dagen det er alvor! Så selv om det er HARDT å kjøre en slik øvelse (det innrømmer vi gjerne at det var også for oss!) og utsette noen (særlig barn) for den psykiske påkjenningen dette er, er det i grunnen langt mer uansvarlig å vite at det praktisk ligger til rette for en slik øvelse og likevel la være å kjøre den, mener vi. Da har man VIRKELIG noe å svare for i en brann hvor et barn omkommer, et barn som kunne vært reddet om foreldrene hadde våget å vite, for så å ta konsekvensen av det de fikk vite! Eneste vi egentlig angrer på er altså at vi ikke har kommet på idéen før! Men bedre sent enn aldri! Og vi vet at andre i bygda her nå tenker på tilsvarende øvelser. Noen har kanskje alt gjennomført, for alt vi vet. Til to øvelser er vi for øvrig bedt om å låne ut "tåkemaskinen". Det gjør vi gjerne, før vi kopler den permanent til bedriftens innbruddsalarm en gang i løpet av høsten. Vet ellers også at skolen nå vurderer en "skikkelig" brannøvelse. Det synes jeg er helt på sin plass, det hadde vi da selv da jeg gikk på skolen. Med "røykbomber" i trappa og evakuering fra klasserommet på loftet via "brannseil", holdt utspent av fire lærere. Tøft for en 9-åring å hoppe fra 4 - 5 meters høyde ned i et "brannseil" på ca 3 x 3 meter. Men det gav et jo et realistisk forhold til brann da!

 

DA anser vi oss som ferdige med denne saken, bortsett fra at vi vil gjøre vårt ytterste for å få kommentert tidligere signerte innlegg vi har tatt seriøst og lagt vekt på i vurderingen vår, men ikke rukket å kommentere tidligere. Vi tør ikke si noe om NÅR vi finner tid til en slik kommentar, utover at det blir "snarest mulig". Og vi tar alle kommentarer vi kommer til å gi i ETT innlegg.

 

HI

[Anonym bruker]

Så du krever å bli tatt seriøs med underskrift Anonym, HI,men du gidder ikke bry deg med andre anonyme? Merkelig resonement, vil jeg si.

 

Ellers sitter jeg egentlig bare og måper over deg. Går det an? Jeg er så glad for at jeg ikke kjenner deg, for er du slik som dette i virkeligheten, så hadde jeg klikket/blitt gal av å være i din nærhet. Rett og slett. Både pga holdninger og mulig talemåte, og en del andre ting. Ikke rart de ulike etatene du har vært i kontakt med bare jatter med deg. De orker ikke annet, og vil nok komme seg bort fort som bare det.

 

Og en ting til; ALDRI om du hadde kommet i nærheten av mine barn.

[solemio]

Jeg er imponert over folk som tar seg tid til å skrive så mye visvas på et nettsted.

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg lurer på hvorfor alle dere anonyme gidder å svare på en tråd dere tror er oppspinn. Lurer også på hvorfor dere ikke kan signere med nick. Når jeg leste om brannøvelsen først synes jeg kanskje det var litt for dramatisk, men jeg tenkte også at det kanskje var noe alle og enhver burde gjennomføre med jevne mellomrom. Takk til HI for tipset.

 

Men jeg lurer på HI hva skulle vi her med alle de opplysningene du ga om den dere holder på å skal ansette? synes det var litt for mye info enn det vi trenger her inne.

Men selvfølgelig, det er flott at dere får en ansatt dere er fornøyd med.

 

Håper dere tar en avgjørelse i forhold til kurset som dere er fornøyd med.

 

Lykke til, og håpe dere får noen fine dager på kurs når et nå blir.

[Anonym bruker]

Den dagen du storebror og knerten får litt eldre barn, så kanskje du forstår reaksjonene......

 

Og det med den ansatte; det er jo helt i tråd med resten HI skriver; ALT i detaljer, og så mye at en blir surrete av mindre. Hun drukner det vesentlige i pjatt.

 

Og anonym kan en velge om en vil være. Jeg er det alltid, uten at det har en betydning for innholdet i mine svar.

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg er nok ikke den her inne med yngst barn, mine er 4 og 9 år, uten at jeg vet hvor gamle barn du har anonym. Jeg uttaler meg dessuten ikke på bakgrunn av mine barns alder, men kan selvfølgelig bruke 9 åringen som et eksempel for meg selv. Vill forøvrig aldri levnet han alene over natta, han er for impulsiv ennå, har dessuten astma, noe som gjør at han innimellom må ha oppfølging også på natt.

 

Men jeg har yngre søsken, som er betydelig yngre enn meg enn HIs 8 åring i forhold til 12 åring, som jeg har passet mye også på natt fra jeg var 12-13 år gamle. Det hendte jeg hadde venninner på besøk da på samme alder, men vi var alikevel bare 12-13 år, og hadde ansvar for2 2-5 åringer. Vi stod opp med ungene, ga de mat, tok de med ut og var sammen med de alene til utpå formiddagen en gang. Kan samtidlig legge til at jeg har en stefar som av og til ble "levnet alene" med oss da vi var på denne alderen, han festet ofte til langt på morgenkvisten, og jeg hadde da fullstendig ansvar for både huset og ungene når de stod opp, noe som innebar å rydde opp etter festlighetene, stelle ungene og få i de mat, ta de med meg ut så min stefar fikk sove ut. Han var stortsett våken og lagde middag til oss til vanlig middagstid, men da lørdagskvelden kom var jeg igjen barnevakt og hadde ansvar for ungene.

 

Det må jo være mye værre, og bli kastet på seg ansvaret i forhold til å vite det god tid i forvegen.

Jeg ser på HIs gutter som like ansvarlig som jeg var på den alderen, uten at jeg kjenner de, og kan uttale meg på bakgunn av det.

[Anonym bruker]

Orker virkelig ikke å lese alt, jeg.

Slitsomt.

 

Men lykke til. Håper det ikke skjer noe dere angrer resten av deres liv bare pga et skarve KURS!

[Not a quitter ♥ mamma til to♥]

Fordet om du måtte gjennom det og måtte bli voksen i så alt for tidlig alder så rettferdiggjør det ikke saken noe mer uansett. Barn skal være barn og ikke ha slikt ansvar. Ingenting er bedre enn at det gikk bra med deg og dine søsken, men det betyr ikke at det er mer rktig at du hadde det ansvaret.

 

Som jeg har nevt i et tidligere innlegg her hadde min bror og samme type ansvar som det du hadde. Han måtte og passe meg og in yngre bror da han var rundt 12, men var han egentlig klar for det?? Nei. Gikk det bra? Ja vi lever da alle i dag og er sunne og friske. Det dume er bare at han aldri fikk være barn og ungdom slik han skulle, han ble reserveforelder.

 

Og slik jeg leser hva HI både utsetter og pålegger barna sine har de blitt frarøvet utrolig ye av sin barndom allerede om ikke de skal overta forelderrollen og. Klart man skal forberede ungene til et liv utenfor hjemmet, men det finnes grenser til kunst....

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg føler overhodet ikke at jeg ble frarøvet noe, da ville jeg aldri rettferdiggjort det.

[Cat.68]

Jeg har lang fartstid på dib og har lest og sett masse rart. Dette er første gang jeg har latt meg engasjere så voldsomt, og det har nok noe med at jeg ikke klarer å være sikker på at dette er tull eller ikke.

 

Jeg har heller aldrig lest tråder der hvor det fiktive kontra det som er sanning vil gå så voldsomt ut over barnen at det grenser til tortyr om det viste seg å være sant. Jeg føler meg tvunget til å gjøre det jeg kan mot en anonym HI for å få noen form for sjelefred.

 

Jeg har kontaktet Webmaster og bedt dem å sjekke ut forholdene rundt denne brukeren som kaller seg Hi, og håper så inderlig at dette er oppdiktet svada fra ende til annen, og at Hi godter seg over engasjementet og engstelsen over med brukerne av forumet, men det må være deg vel undt da, jeg byr på den.

 

Men med den lille mulighet som faktisk finnes for at dette er sant ( vi vet alle at det finnes foreldre uten innsikt for hva de gjør med barna sine), så agerer jeg, og gjør noe, en å bare sitte her å måpe og engste meg for barn som mest sannsynlig har det helt fint, om de i hele tatt eksisterer.

 

Og jeg gjør det med signatur også. (

[Anonym bruker]

som du kan se har denne ORG vært ganske aktiv.

[Anonym bruker]

Ville fått noen til å passe dem hjemme, eller hørt om de kunne overnattet hos venner de aktuelle nettene. Vær klar over at hvis noe skulle skje så kan det hele ende opp som en svært lei og kjedelig barnevernsak. Jeg har selv større barn som både er fornuftige, ansvarlige og på tross av at de selv både kan stå opp, lage skolemat, rydde rom og lage middag så hadde de aldri i verden fått lov til å være alene hjemme på den måten over natta.

[♡ A & E ♡]

Jeg skjønner utfra ditt innlegg at guttene dine er oppegående flinke barn som sikkert kunne klart seg fint alene.

Men jeg som mange andre tenker, hva om noe skjer? Brann, akutte helsetilstander etc.

Hvis noe skjer med 8 åringen og 12 åringen ikke klarer hjelpe til hva vil det gjøre med 12 åringens samvittighet? Jeg synes ikke det er en riktig posisjon å sette en 12 åring i.

nei, dette ville jeg aldri gjort uansett hvor gode gutter de er...

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Men kjære meg, er dette seriøst? Her er det snakk om to gutter på 12 og knappe 8 år. Vi snakker om barn som går på barneskole, og selv om de er både flinke og pliktoppfyllende er de fremdeles barn. Visst kan det gi barn en fin opplevelse de kan lære mye på å få ansvar, å bli vist tillit og få delta eller prøve seg selv på slike ting som å lage middag selv, finne egne klær osv, men å legge alt ansvar over på dem over flere dager uten voksen kontroll mener jeg er helt og totalt uforsvarlig. Tenk litt over hva dette gjør med guttene over tid. Visst kan de lære noe på dette, men det er faktisk vansklig for en åtte åring å tenke gjennom konsekvensene av valget han tar da han sier at dette er ok, og noe han vil. Og det kan jo gå kjempefint, men uten en voksen tilstede kan det også oppstå følelser og situasjoner dere som voksne ikke vil finne ut av. En pratsom gutt som er flink til å dele følesler osv vil kanskje ikke fortelle mamma og pappa at han faktisk lå og gråt på natten og var redd mens mamma og pappa var borte, av frykt for å skuffe!? "Nei, guttene mine prater med oss om alt" vil du kanskje si da, men jeg tror ikke man skal være så skråsikker på det. De aller, aller fleste har hemmligheter eller følelser de ikke vil snakke med andre om, det gjelder faktisk også barn.

 

Og det kan bygges opp mye i små barn før det får utløp, og kanskje lærer barnet bare å stenge ting inne... Og nå er det bare snakk om det følelsesmessige aspektet!

 

For mye fysisk kan skje også. Selv om guttene er flinke, og alltid husker å skru av plata kan det ske uhell. Og hva om ei lampe begynner å brenne, eller om en varmeovn plutselig skulle ta fyr? Hva om strømmen går, eller om telefonen slutter å virke? Mobilen ligger igjen et eller annet sted i mørket, og en av dem har slått seg. Hva om en av dem faller ned trappa, eller skjærer seg? Små barn tenker ikke alltid rasjonelt i slike situasjoner, det gjør ikke vi voksne alltid heller. Mange glemmer nødnummre til og med, enda de har klistrelapp med nummeret på telefonen! Det er slik vi er laget, desverre, at vi kan få sjokk.

 

Selv om dere har tenkt igjennom dette nøye, og vet at dere har flotte og helt sikkert oppegående og pliktoppfyllende gutter er min mening at dette ikke vil være forsvarlig på noe som hest plan. Det er alt for mye forventninger å legge på et barn at de skal klare dette, og legger for mye ansvar over på dem som i mange år enda bør og skal ha voksen oppfølging og kontakt. Noen timer, kanskje, men dager - og netter - nei.

 

Nei!

[Anonym bruker]

*dytter*

 

ORG's "brannøvelse"

[Mor Løvehjerte]

Dytt.

[Anonym bruker]

Hehe, syke greier...

[Anonym bruker]

sier bare: syke syke verden

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hva med å skaffe en au pair?

 

[Heihånåerdetjuligjen]

" Men barn skal dem ha ".....

 

I grenseland for hvorvidt barnevernet kunne grepet inn syns nå jeg.

 

Hvorfor prioritere jobben foran barna i så høy grad HI?? Når jobben er SÅ viktig og altoverskyggende, så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor enkelte får barn rett og slett.

 

Ta dere best mulig at barna så lenge de er såpass små. Og velg heller jobben som nr. 1 når de er fullstendig klare for å ta vare på seg selv.

[Anonym bruker]

Legg merke til at tråden er 2år gammel...

[Anonym bruker]

Dette er det sprøeste jeg har lest noensinne..vet at tråden er to år gammel. Men sprøtt uansett!

 

Dette kan ikke være noe annet et tull fra ende til annen.

[3snuppeliner]

Gidder på ingen måte å gi deg saklig svar for dette er det mest usaklige dritten jeg har lest på leeenge!! Sjuke sjuke drittsekker!! Dette er tortur av barna fra ende til annen..

Selv om du ikke nedverdiger deg til å svare vet jeg at du tenker over sånne svar- og jeg håper du skjems langt inn i sjelen!!!