Til alle førstegangs gravide....

[Anonym bruker]

Jeg vil først si at jeg også er førstegangsgravid, og etter å ha lest og blitt lettere sjokkert til tider vil jeg dele noen av mine erfaringer..

 

Pga alle som har behov for å skrive i alle forum her inne at de har mistet i SA/MA, kan det virke som om det nesten er mest vanlig å miste, og at det er et under hvis en ikke mister... Desverre...

 

Sånn er det heldigvis ikke:) Er du gravid, ikke hatt blødning eller andre komplikasjoner, er sjansen veldig stor at babyen har det bra der inne. MA uten noe blødning eller noe tegn på noe er galt er veldig sjeldent.

 

Faktisk så er det mange som får små blødninger i svangerskapet som heller ikke betyr å miste.

 

Jeg har så lyst til å få bort fokuset på det å miste, og heller fokusere på at det går bra. Sier ikke at det alltid går bra, desverre mister jo noen babyen sin, men heldigvis er det ikke det som er mest vanlig.

 

Jeg må vel innrømme at jeg kjente jeg ble litt småsvett til tider når jeg var i 1.tri, og leste alle skrekk historiene der inne.

Her er det viktig å prøve å ikke lese disse, og heller fokusere på at en er gravid, og at dette skal gå bra.

 

Husk også at flere av "skrekk" historiene her inne på barnimagen er oppdiktet. Det finnes desverre mange psykisk syke folk her med store behov for å få oppmerksomhet. Veldig synd at det er sånn, siden dette egentlig kiunne ha vært et knall bra forum der en kan få trygghet, og gode råd.

 

MEN, en kan selvfølgelig fortsatt være det, hvis en klarer å være mere selektiv på hva en leser i forumene. Ikke les innlegg om f.eks SA/MA... En har ikkebehov for dette, da en faktisk bare blir engstelig....

 

HCG?? Ja, det har jeg ihvertfall aldri tatt... Jeg har et normalt svangerskap, derfor ikke behov for dette...

 

Hos meg så mistet jeg mine symptomer ca i uke 9. Jeg følte meg rett og slett ikke gravid lengre. Kvalme, og den litt uggene følelsen jeg hadde hatt var borte, ble litt engstelig for formen min var veldig bra. Jeg ble selvfølgelig usikker, og trodde nestren ikke jeg var gravid. Tenkte at dette må være innbildt svangerskap eller at det var en MA (som jeg hadde lest så mye om, og som jeg ikke viste var før jeg begynnte å lese inne på barnimagen)

 

Men i uke 14 var jeg til legen, og der fikk vi høre hjertet slå. En hærlig lyd, som overgår alt..

Først da begynnte jeg å tro at jeg faktrisk var gravid...

 

Videre var det jo ul som til meg var i uke 19. Der var beviset, en sprell levende baby inni magen min.

 

Etter ul har jeg kjent daglig liv i magen min, så vet at den lille der inne har det bra:)

 

Vil bare ønske dere lykke lykke til i Graviditeten.. Ikke bekymre dere før det er behov for å bekymre seg...

 

Nyt tiden istede...

 

Jeg går nå over i 3.trimester, og babyen i magen sparker ivrig i vei... Gled dere!!!!

[Anonym bruker]

Takk, det var veldig oppmuntrende.. Jeg er og har vært veldig bekymret for SA og MA, spesielt etter å ha lest veldig mye av det her inne.. Kommer ikke til å slappe helt av før om enda noen uker, men jeg skal ihvertfall slutte å tolke et hvert tegn som noe negativt

[hubba2]

Hiver meg på denne.

Helt enig med dere. Har fått panikke flere ganger etter å ha lest ulike innlegg. Resulter i 7 tester med gjevne mellonrom som alle har hvert positive :-)

[Kami]

TAKK for at du tok deg tid til å skrive dette innlegget. Det tror jeg kan hjelpe mange bekymrede jenter til å holde humøret oppe. Det du skriver er jo selvfølgelig helt sant, og veldig fornuftig.

 

Takk igjen:)

 

[LillePersille88 ?]

Så sant, så sant

[prøver på nytt]

Dette er et av de mest fornuftige innlegg jeg har lest på alle forum jeg har trålet den uka jeg har visst at jeg har vært gravid.

 

Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest rundtomkring her, er at mange av medlemmene er litt overinteressert i graviditet og barn (håper jeg ikke tråkker noen på beina nå), mange pga at barn er noe de ønsker seg veldig, og at de er i en prøve-periode, eller har blitt gravid med et etterlengtet barn. Jeg føler at mange kanskje "tror" de skal bli gravide på første forsøk og dermed tar enhver normal mens som en SA. Det finnes selvsagt også de som har vært gravide og mister, enten i en SA eller en MA, og det er selvsagt trist for de som kommer ut for det, men de "ivrigste"s fokus på mangel på symptomer og redsel for at det skal gå feil, skremmer nok oss vanlige dødelige.

 

Selv tror jeg at jeg er i uke 9 eller 10 (skal til lege denne uka for bekreftelse og prøve å finne ca termin), og utover strekninger i magen og metallsmak i munnen, har jeg egentlig ingenting som tilsier at jeg er gravid, og det er fortsatt litt utenfor meg.

Jeg håper jeg får litt mer følelse av det når jeg er på ultralyd, og etterhvert som det vises at det er en gravidmage, og ikke bare noen ekstra feriekilo:)

 

[Anonym bruker]

Kjempefint innlegg. Må si jeg har vært lettere hysterisk noen ganger angående min egen graviditet, da det virker som om veldig mange ender i SA/MA. Selv var jeg på UL idag og så et sprell levende foster med hjerte som banket og "alle" vitale ting på plass og endelig kunne jeg puste lettet ut. Når 12 fullgåtte uker på torsdag:) Nå skal jeg nyte tiden:)

[Elinlita]

Tusen takk!

 

Den siste uken har jeg desverre hørt såutrolig mange historier om MA, da jeg var så dum og fortalte at jeg ikke hadde noen særlige symptomer.

Babyer som hadde ligget døde 1 opptil 7 uker før de hadde funnet det ut, fostersekker uten babyer osvosv.

 

Jeg har til og med vært så dum at jeg har lest noen innlegg inne på forumet og man blir jo faktisk redd. Jeg har aldri tenkt tanken på at mange faktisk bare dikter opp historier.

 

Kjempe fint å få høre en solskinnshistorie med litt fakta

[malla85]

Supert innlegg!

Trengte virkelig å høre at alt kan gå bra. Vært lenge på bli gravid og der er det desverre mange sa/ma historier. Er akkurat kommet til 1. tri så har ikke lest så mange innlegg der enda. Men nå vet jeg å hoppe over dem Trur det er viktigt å fokusere på det positive.

 

Takk!

[Anonym bruker]

Oj, oj, oj...

 

Jeg forstår at det ikke er noe kjekt å lese om SA, MA, blødninger, o.l, men husk at sider som dette gir bekymrede gravide et sted å stille spørsmål, få trøst og oppmuntring.

 

Når det gjelder hovedinnlegget, inneholder det like mye meninger som fakta. Og til deg som har skrevet innlegg; Good for you at du er positiv og ikke bekymrer deg. Likevel synes jeg du skal være ganske forsiktig med hva du sier og hvilke tanker, meninger eller sinnstilstander du antyder at andre har. Det er ikke alle forunt verken å bli gravid eller beholde barnet.

 

 

[Anonym bruker]

Kjempefint innlegg! Det er en fin motvekt til alle de triste innleggene på 1. trimester.

[♥Madame_Mim♥]

Tusen takk for dette innlegget!

 

Jeg er en av den som har slitt litt med å bli gravid (tok 7mnd). Jeg var fra før litt nervøs for å miste barnet før jeg meldte meg inn på dette forumet, men etter å ha lest mange av innleggene begynte jeg nesten å bli hysterisk!

 

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på at det kunne være oppdiktede historier på denne siden. Jeg trodde faktisk på dem, og begynte nesten å LEITE etter symptomer ved meg selv på at noe var galt!

 

Jeg var nå nesten på nippet til å bestille en time på tidlig UL kun for å konstantere at hjertet banket, så nervøs og redd var jeg!

 

Jeg er nå 12+4 og etter å ha lest innlegget føler jeg meg faktisk mer avslappet!

 

Tusen takk igjen, dette innlegget trengte jeg faktisk å lese

[Anonym bruker]

Det er bra at du tar opp dette. Er inne på forskjellige forum og man kommer bort i mye rart. Det er viktig å være bevisst på at det er vanlige folk som skriver på disse sidene og at det derfor kan stå mye rart der, før man melder seg inn i slike forum. Ofte er det også de som er mest hysterisk som er ivrigst til å skrive innlegg. Så det er viktig å ta det som står der med en stor klype salt.

Det er lett å bli redd når man kjenner eller ikke kjenner forskjellige ting. Det er normalt, men da er det viktig å ta seg selv i nakken og jobbe med å tenke positivt. Håper alle har noen som kan hjelpe dem med å snu tankegangen når de graver seg ned. :-)

(Føler meg heldig, synes jeg, som har en samboer som får meg ned på jorda. :-) )

[gulterkult]

Jeg takker også, dette trengte jeg å lese.

Er selv helt i starten.

[M ♥ ♂-2010]

Det hjalp å lese innlegget ditt! Jeg går å tenker mye på hva som kan skje, og det virker helt ærlig som om 80% mister, selvom det er knappe 14% det ikke går bra med i 1.trimester. Tenk så stor prosentandel som alt går bra med.

 

Jeg fant ut at jeg var gravid for bare to dager siden, det har ikke gått helt opp for meg, men likevel tenker jeg at noe kan skje. Innlegget ditt lyste opp litt, tusen takk for at du skrev det! Godt at man kan få litt positivitet og:)

[Siss*40]

Heisann,

 

takk for påminning om at det går bra - for de aller fleste!

 

Men samtidig blir jeg litt lei meg hvis du antyder at noen av historiene er oppdiktet. Kan ikke tenke meg at noen kan dikte opp noe sånt...

 

Har selv opplevd MA, og det påvirker nok denne graviditeten, er nå 15 uker på vei, har vært på UL 3 ganger, og selv om jeg flere ganger har sett at alt er vel, så tør jeg ikke helt helt å glede meg helt - enda...

 

Vil så gjerne at alt skal gå bra, og ditt innlegg gjorde meg både glad og trist.

 

Lykke til videre alle sammen!!

[Anonym bruker]

Jeg ble også helt fanatisk i begynnelsen, satt her og leste både på terminklubben og 1.trimesterdebatten. Jeg var sikker på at noe var galt med beibien i magen min også, som om det ikke kunne gå godt! Og jeg måtte bare inn her og lese, alt! Jeg er førstegangsgravid, og leita etter svar på spørsmål, hvordan symptomer som tilhørte svangerskapet, og generelt forsøke å forstå at det var liv inni meg. Men det er nok som hovedinnlegget sier, en side og forum i hovedsak for og av dem som har kompliserte svangerskap og har opplevd å miste tidligere. Og desperat ønsker seg barn. Flere som har prøverørs i magen sin her.

 

Selv har jeg vært så heldig å bli gravid uten egentlig å forsøke, vi snakket om at vi ikke trengte å forhindre lengre her en dag i sommer. Og så fikk jeg ikke mensen mer... Jeg har ikke vært plaget av oppkast, men kvalmen kan være psykisk? og jeg var definitivt tappet for energi et par uker! Men jeg er frisk og takknemlig for det

 

I slutten av 1.trimester snakket jeg og kjæresten om alle fryktene jeg fikk pga denne og lignende sider, og jeg bestemte meg egentlig for at nå! -får nok være nok, det skremmer mer enn det lindrer, og da faller poenget bort. Jeg skulle ikke fortsette som aktivt medlem. _Men_

så kom jeg over i 2.trimester og ville bare se meg rundt der inne... Terminklubben er på langt nær så aktiv som den en gang var, og debattene er mye mer positive, ingen snakk om sa/ma, men mer fokus på gutt/jente, ul, og kjenne tegn til liv. Noe så gøy!!! Jeg tror kanskje jeg kjente disse små "museskrittene" fare over magen min i går formiddag, helt utrolig herlig! Er akkurat 14 uker i dag, og forrige onsdag fikk vi høre hjerte <3

-->alt er normalt, det dunker som det skal, jeg er frisk og jeg har en helt normal graviditet. Sånn går det for de fleste

 

Og som det har blitt sagt:

Vi kan velge mellom å gå rundt og bekymre oss for alt mulig vi hører og kjenner, og slik gå glipp av hele den nytelsen det er å være gravid. Eller så kan vi velge å kose oss max og nyte å være gravid til det fulle, og heller ta bekymringer den dagen de eventuelt skulle komme.

-->Jeg velger den siste, da har jeg hvertfall de positive erfaringene med meg, og det er vel det minste jeg kan ønske å gi beibien min som takk for at h*n valgte meg <3

[Anonym bruker]

så bra at du har skrevet dette: Jeg var så bekymra for at ting skulle gå galt pga det jeg hadde lest her inne, så samboeren min ga meg forbud mot å gå inn her.

Nå er jeg 20 uker på vei, har vært på ul og hørt hjertet slå, så nå er det greit at jeg er her igjen )

[Anonym bruker]

Så bra at innlegget mitt ble godt mottatt

Det er jo sånn, at for de fleste går det jo bra. Og da er det jo viktig å fokusere på akkurat dette.

 

Er nok det første trimesteret som er verst, med angsten for å miste osv. 2.trimester var jo som ei over her sier mere fokus på ul og kjønn, mens 3.trimester går mest på å bli fødeklar.

 

Har nå kommet i uke 36 og babyen i magen er fortsatt i form. Kjenner fortsatt veldig mye liv, men sparkene har nå begynnt å gå over til mere åling og rotasjoner på en måte. kjennes ut som alt inni magen blir flyttet på til tider. Litt ubehagelig og deiligt på en gang

 

Ikke meningen at noen skal bli såret og trist over at jeg skrev at noen historier er oppdiktet her inne på bim, men desverre er det endel psykisk syke folk her inne. Og noen ekstreme historier er dersverre oippdiktet. Oppmerksomhetstrang. Men selvfølgelig er ikke flesteparten av historiene det!!

Etter å ha jobbet i helsesektoren i mange år, klarer jeg å gjennomskue endel historier som blir fortalt. Men da bør en heller bare gå videre, og ikke henge seg opp i det som står skrevet.

(Ser mange f.eks inne på anonymforumet.)

 

Ellers så ønsker jeg dere alle et fortsatt fint svangerskap. Kos dere, og nyt tiden. Prøv å gå dere endel turer.

 

Jeg har nå begynnt å tenke mot fødselen, og tiden etterpå... Og jeg føler meg enda ikke helt klar der. Så da håper jeg at babyen hoilder seg inne i magen min noen uker til. Trenger litt mere tid til å forberede meg jeg.. hehe

 

 

Hilsen HI

 

 

[Luthien1]

Tusen takk for dette innlegget! I første trimester, som jeg er, så virker det til tider som om det er et under om man ikke mister.

 

Jeg må tid til ofte lese statisikkene for SA for å minne meg på at det oftest går greit.

 

 

[lille frø, mor til to]

Flott innlegg må jeg si. Fint at du er positiv.

Jeg er dessverre ikke 1. gangs gravid. Skal ikke noe mer om den saken. Men jeg føler det er SKIKKELIG TABU å snakke om det hvis det skjer. Det var veldig godt å være inne på forumet å få en klapp på skuldra og at noen klarte å tenne et nytt håp hos meg når jeg trengte det som mest. For meg stoppet nesten livet opp, så smertefullt var det.

I dag er jeg lykkelig gravid og venter snart den lille. Og jeg må bare takke alle de som faktisk støtter en når man trenger det som mest.

 

Lykke til videre i svangerskapet alle sammen!

[1gangs til juni2010 nurk! :D]

Ja takk !!!

Har tenkt akkurat det samme... Hører alltid så mye om folk som mister og opplever dårlige ting, men det er jo nesten ingen i forhold til de som faktisk er friske og alt går bra!

Så man må bare tenke positivt og ikke bekjymre seg så mye, så går nok det meste bra

 

Takk for et flott innlegg, tror mange har godt av å lese dette!

Jeg er også førstegangs gravid og gleder meg kjempe masse !! Litt slitsomt nå bare, for er konstant kvalm hele tiden og går utover jobb/skole... Men foruten det er jeg bare glad og fornøyd døgnet rundt

[Påanigen :)]

Takk for et fint fokus HI.

 

Jeg selv tar kun til meg fakta fra opplysningsbøker og lar ingen her inne overtale meg om hva som er rett og galt i forhold til graviditet. Tror det er viktig å ta forumet for det det er og være litt kritisk til hva man faktisk tar til seg, særlig i forhold til redsel fra SA og MA. Redselen gjør en bare frustrert og stresset - det er jo ikke det vi skal være? Det er utrolig mye rart som blir sagt til tider synes jeg. Jeg tror noen glemmer at vi er her for å hjelpe hverandre.

 

For meg er forumet en fin plass å bli kjent med andre i min egen situasjon, kanskje jeg til og med blir med på et bim-treff en gang.

 

Jeg trøster meg ofte med at det å være gravid er det kroppen min faktisk er bygget for, fra vi ble født har vi produsert egg og gjort livmor klar for å bære frem babyer. Ingen skal fortelle meg at jeg skal være redd for noe som helst - dette klarer jeg like godt som alle andre milliarder av kvinner der ute. Det er deilig og betryggende å tenke på at det er i unntakene det går galt - og regelen er at det kommer til å gå bra. Så det så!!

 

Lykke til alle sammen =)

[Anonym bruker]