Overreagerer jeg på venninna mi?

[07&10&13?]

vi har vært her inne siden mars 09. det gikk ikke mage mnd før det klafet, 27.juni testet jeg positivt, og var overlykkelig! Men lykken varte ikke alt for lenge, tidligere denne uken var jeg på ul og det var ikke noe hjertelyd å se. jeg fikk da velget mellom kirurgisk og medisins abort. jeg valkgte den medisinske aborten da jeg ble annbefalt den av legen.

 

I går kveld ringer en av mine nærmeste venner, som venter barn på omtrent samme tiden som meg, og beklagde seg over hvor fæl uke hun hadde hatt fordi hun er så kvalm pga graviditeten og klager over hvor ille hun har det. Og hun vet hva jeg har vært i gjennom. kjente jeg ikke var noe særlig mottagelig for en slik samtale, jeg kjente jeg ble sint og fant på en dum unnskyldning for å legge på.

 

Er det bare jeg som overreagerer eller er det faktisk litt frekt å ringe å beklage seg på denne måten på et slikt tidspunkt?

[grysom Knut-Elias og lillebror]

enten så tenkte ikke venninnen din seg om i det hele tatt eller så er hun slettes ingen godt venninne...

huff vet at det slettes ikke er noen grei følelse å gå med ...

 

jeg opplevde noe lignende bare med en ikke gravid venninne når jeg mistet i ma/bo i 12 uke...

da fortalte jeg da værende bestevenninnen min at jeg hadde mistet babyen min å fikk meld tilbake ringer deg senere har besøk......

så dagen etter når jeg hadde vært inne til opperasjon så sendte jeg henne enda en melding.. om hvor lei meg jeg var og hvor vondt dette var... og fikk enda en melding... ringer senere har kjæresten på besøk.. å dette skulle liksom være en bestevenninne????? d tok mange dager før hun ringte og da orket jeg ikke ta tlf .. saken på visa ble den at den dag i dag har vi enda ikke kontakt.....

 

 

masse lykke til med prøvingen fremover...

stor trøste klem sendes din vei <3

[katta76.med 2 store og 2 små.]

For å si det slik. Mistet for en uke siden i ma,var i uke 13+5. Jeg hadde kirurgisk,da de anbefalte meg dette. Må si at hadde jeg fått en slik telefon så hadde jeg først blitt sint,og så begynt å gråte. Slik gjør ikke en venninne. Det er frekt og veldig lite gjennomtenkt. Om det hadde vært motsatt at jeg var gravid,og min venninne hadde mista hadde jeg oppført meg som en omsorgsfull person,aldri klaga osv. Må jo bare være glad for at en har litt plager. Mye bedre det enn å miste. Skjønner deg utrolig godt at du ville legge på røret. Håper hun får noe å tenke på.Stygt gjort. Lykke til videre. Håper vi fort blir gravide igjen.

[mamma til blå 2010 og rosa 2016]

signerer katta her jeg altså. synes det er utrolig dårlig av venninna di. ho har da vel andre ho kan klage til nå frem til du får det litt på avstand. har ei venninne som sa så kjekt at jeg måtta ta kontakt hvis jeg trengte noe, uansett når det måtte være. ringte ho på søndag, men da hadde ho ikke tid, så ble enige om at jeg skulle ringe ho på kvelden. prøvde 2 ganger på kvelden uten svar og har fortsatt ikke hørt noe fra ho heller. da får jeg følelsen at det bare var noe ho sa og ikke mente. jeg hadde ma med utskaraping lørdag for 1 uke siden, da skulle jeg vært i uke 13+1. babyen hadde vært død i 4 jævla uker.

[Tweak]

Utrolig tankeløst av venninnen din...

 

Da jeg hadde ma i uke 13 (oppdaget i min uke 16) så ble jeg anbefalt å gjøre det på den medisinske måten, dvs jeg ble "satt i gang" og hadde rier og vannavgang osv. Fortalte dette til min venninne og fikk den superkommentaren "Du var da heldig som ikke hadde rier i 24 timer sånn som jeg hadde da jeg fødte!"

 

WTF???

 

Jeg skulle gladelig gått med rier i ei uke dersom det bare hadde en lykkelig slutt...

 

Men sånn er hun nå bare. Har jeg en plage så har/hadde hun det verre. Umulig å "overstige" henne i plager...

[miss Big belly]

Nei det der er ikke noe vennine. Fy f . Jeg har selv vært der for en nær veninne to ganger , og vet at hadde jeg reagert slik din liksom venn gjorde hadde vårt vennskap vært over eller i beste fall overfladisk og tomt. Jeg hadde forresten aldrig funnet på å svikte henne når hun trengte meg som mest...det gjør du ikke mot en du er glad i .Ikke bruk opp luften din på å prate mere med henne , hun høres ikke ut som en som er verdt å spare på . Tenk å såre noen på den måten når de ligger så langt nede.....Nei nå kjenner jeg at jeg blir sinna . Du har det bedre uten henne. Lykke til med videre forsøk , håper den sitter igjen fort .

[*Lille Vesle 2010*]

høres ut som kjipe venninner. tror jeg måtte ha sagt fra at det var kjipt gjort og at jeg hadde forventa mer forståelse i denne situasjonen. dersom det ikke skjedde, hadde jeg ikke klart å være venner lenger.

ofte snakker jeg ut om situasjoner senere med venninnene mine og da forstår begge mer av situasjonen til hverandre, så er det en veldig god venninne hadde kanskje det beste vært å være tydelig på hva du forventer og at det hun sier påvirker deg negativt. da kan det være hun tenker seg om neste gang. en situasjon løser seg oftest ikke dersom man ikke sier noe selv.

[Gjest]

Jeg forstår veldig godt at du ble såret, men er du sikker på at venninna di mente det sånn? Kan det være at hun der og da ikke tenkte på hvor tøft du hadde det, og gjerne ville få ut litt frustrasjon og valgte å ringe til deg? Ser at de som har svart før meg her dømmer venninna di nord og ned. Jeg ville nok vært litt mer forsiktig hvis dette faktisk er en venninne. Alle kan gjøre lite gjennomtenkte ting, kanskje særlig hvis man er både gravid og sliten på en gang. Jeg synes du har helt rett til å bli både sint og lei deg, men samtidig bør du huske på at hun sikkert ikke gjorde det med vilje.

[*Lille Vesle 2010*]

Kanskje mitt svar kom litt feil ut, men jeg mener noe i den samme duren som deg Chomolungma. Er det en god venninne så har hun forståelse, men da må du si noe først. det hjelper ofte å si fra om noe, helst der og da eller kort tid etterpå, så slipper du å gå rundt å være irritert.

[07&10&13?]

Selvfølgelig vil jeg jo ikke kutte ut venninnen min, men må nesten være ærlig å si at jeg ikke har tatt kontakt igjen enda, føler jeg bare trenger noen dager på meg. >Og selvfølgelig skjønner jeg at det kan være slitsomt å være konstant kvalm... Men akkurat der den kvelden i tlf så orket jeg bare ikke høre mere.. var egentlig sliten og veldig deppa, og ville vel egentlig ikke prate om hvor ille det var å være gravid...

 

jeg får nok ta en prat med henne, men må bare ha noen dager til å komme meg på.