Gå til innhold

Hvordan skal vell dette gå???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Om 18 dager nå så begynner min 10 mnd gamle datter på barnehagen..Jeg er IKKE klar...kjenner hvor hjerteskjærende det er å tenke på..gråter i strie strømmer hver gang tanken kommer frem.

Jeg har aldri lånt henne vekk mer enn 4 timer på en dag.

Hun skal begynne 60% å jeg skal etter min manns plan: JOBBE!!

Han tjener godt å jeg har vært hjemme siden Mai-Juni pga at jeg etter hans valg valgte 100% å fikk bare 8 1/2 mnd hjemme med snuppha mens han ikke en gang tok seg ut pappaperm som er 6 uker mer enn på papiret.

Jeg vil ikke la min datter gå i barnehagen før hun er 1 år fordi jeg føler at hun trenger meg mye nå. Hun forandrer seg,mye skjer,jeg ammer 4 ganger pr dag ennå,hun har akkurat lært seg med flaske å spiser ikke mer enn grøt å litt middag om dagene.

Min mann jobber med data å har kanskje totalt 30 min til overs gjennom en dag til å holde SIN EGEN DATTER...Jeg spørr i helgene om å få sove 1 time ekstra på morgonen siden jeg ammer en gang rundt klokka 07.00 før hun sovner igjen. Etter 30 min kommer han ut å sier han må på do eller må jobbe å sier jeg må stå opp.

Jeg har JÆVLIG lyst til å sette ned fotn å si: JEG SKAL VÆRE HJEMME 1 MND EKSTRA..

Men jeg vet med meg selv at han kommer til å nekte på dette fordi vi trenger pengene.(jeg bruker ikke mye penger,seriøst).

Han er borte fra henne hver dag bortsett fra helgene å han vet jo ikke hvordan han lager til grøt en gang..Han har ALDRI tilbydt seg å gjøre noe,jeg må si ifra eller spørre.

Han har ALDRI passet henne mer enn 2 timer totalt,da med soving.

 

Han får nå utbetalt 23 000 i mnd,lånet er på 10 000 å jeg bruker kanskje litt mye penger på mat men ikke så mye at vi blir blakke.

Barnehagen skal ha betalt fra 01.August men bare 1800kr i mnd.

Etter 16.september får jeg kontantstøtte,jeg får nå de 900 kr fra Nav(barnetrygd?foreldrepenger??husker aldri hva det heter)

 

Jeg kan ikke engang beskrive tanken på at hun skal ta sine første skritt i barnehagen uten meg der...Jeg får ikke sjans til å venne meg til tanken jo..Hun er avhengig av pupp morgen,formiddag,kvelds å en på natten.

Hun skal jo på en måte gis vekk til en ny mamma føles det ut som..jeg mister henne helt..

Er det noen som helst som har noen tips til meg???

Kan gjerne jobbe 1-2 dager i uken men jeg er avhengig av at min mann stiller mer opp hjemme. Jeg rydder,vasker å lager mat nesten hver dag..Får omtrent ikke en klem med ham på en hel dag.

Han har ikke satt på en maskin med klær på snart 3 år???ja,,noe sånt!!

Jeg tørr aldri begynne å krangle med ham å vet bare at han på et nivå har rett i at jeg må begynne å tenke på at hun trenger å være sammen med andre barn å at jeg ikke kan være hjemme i alle evigheter.

Off..sorry,dette ble langt..

TUSEN TUSEN TAKK til den som gidder å svare.

 

Skrevet

Jeg hadde bare sakt klart ifra at jeg nekter å sende henne i bhg før hun er 1 år.

Frøkna vår blir 1 om 1,5 uke og de 6-8 ukene har det skjedd så utrolig mye.Hun lærer nye ting hele tiden og utvikler seg i rekord fart.

Disse ukene vil jo ikke du få hjemme siden din er et par mnd yngre.

 

Men hvorfor har du ikke hatt mer barnevakt?Du gjør det ikke bare værre for deg selv da?Er det ingen besteforeldre,tanter,onkler eller venner som vil ha henne litt?

Er ikke glad i å sende henne vekk jeg heller,men tror det er bra for både mor og barn.

 

Det med ammingen og mat går jo på hva barnet blir vant til.Når de er 10 mnd bør de vel spise både brødskiver og div annet,både for å utvikle smaksløkene og for å trene fordøyelsen.De andre i bhg spiser garantert brødskiver.

 

Regner med at du har forklart mannen hvor viktig dette er for deg,men det er vel ikke han alene som skal bestemme?

Og hadde min mann vært like slapp hjemme hadde jeg klikket i vinkel(noe jeg gjør titt og ofte...hehe).Du får begynne å streike...La klærne hans ligge igjen i kurven,det pleier å funke;-)

 

Skjønner deg veldig godt jeg,synes det er alt for tidlig å sende 1åringen vår i bhg om 2,5 uke selv:-(

 

Lykke til!!

Skrevet

Men prøver dere på nr 2 nå?

Orker du å ta deg av 2 barn og alt av husarbeid alene?

Det hadde ikke jeg gjort..

Skrevet

Jeg skjønner kjempegodt at du ikke er klar for å levere henne fra deg. Selv begynner jeg å jobbe igjen om noen uker, men da skal far være hjemme til barnet vårt er et år. Jeg synes det er helt forferdelig å ikke få være hjemme lengre. Selv om jeg trives i jobben, så gruer jeg meg for å ikke se barnet mitt hele tiden. Og jeg skal jobbe deltid...

Så det første jeg vil si er SYMPATIKLEM!

Men det hørest også for meg ut som om du trenger å la din stemme høres tydeligere i hjemmet! Det er ikke slik at en 10 mnd gammel baby har enormt behov for å være sammen med andre barn. Det er lenge til jenta di vil leke sammen med andre barn ennå. Barn i den alderen leker ved siden av hverandre. Det kan vere lurt med noen overganger der hun venner seg til andre, men jeg mener det er forferdelig feil å påstå at en frarøver ettåringer som ikke går i barnehage noe som helst. Hun trenger trygghet og kjærlighet, hun trenger deg. Hun får helt sikkert god oppfølging i barnehagen, men du skal også ha det bra! Igjen, du må la din stemme høres!

Pappaen vet ikke hva han går glipp av! Kanskje du trenger å gjøre han oppmerksom på det? Jeg kunne godt tenke meg å riste litt i han! Men det blir nok din jobb. Er forresten sterk tilhenger av det det kles-streike-forslaget som dollypopp foreslo. Jeg har prøvd det selv, med stor suksess;-D

Vi har valgt å jobbe deltid, og ha dårlig økonomi en stund til, til barnet blir to år. Det valget angrer jeg IKKE på!Det finnes ikke fasit på hvordan folk organiserer dette. Løsningen må være et kompromiss mellom deg og din mann. Nå høres det ut som om det er han som dikterer. D et hadde aldri vert aktuellt her i huset... En krangel er ikke farlig, bare ubehaglig. og av og til veldig nødvendig. Fordelen din er at du kan forberede deg godt til den! Finn gode argument, og øv deg på å vere tydelig! Du er barnets mor og bør være SVÆRT delaktig i avgjørelser som er så viktige for dere!! Lykke til! Jeg heier på deg!

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet

har sendt deg meldig på face :)

Skrevet

Novemberknøtt

jeg må si meg uenig i det du sier om at de leker på siden av hverandre og ikke har behov for å leke med andre unger...

sønnen min på snart et år har gjennom hele permisjoenen min vært sammens med andre unger på mamma treff hver uke og jeg kan love deg at han har hatt godt utbytte av det.. han ELSKER å være med andre barn.. leke og klarte på dem.. lyser opp som en sol hver gang han ser de andre barna i bhg .. han måtte begynne i bhg når han var 9 måneder fordi vi er nødt til å jobbe begge to.. jeg syntes det var helt grusomt i begynnelsen men når jeg så hvor godt han trivdes og hvor flott han utviklet seg når han var med de andre barna så gikk det over...

så det du sier stemmer ikke for alle barn...

min gutt har iallefall et behov for å være sosial med andre barn.. det merker vi på han i helgene eller når vi ikke har han i bhg...:)

Skrevet

Takk for mange gode svar...Har lest dine mailer på facern Gry...

Jeg har gitt jenta mi brødskiver i snart 1 mnd men hun spyr opp å klir bare av en brødsmulebit...Hun får middag,grøt,drikke å prøver alt vi spiser..

Men hun begynner nå å få tenner å vil ikke ha noe form for mat.

Jeg vet med meg selv at hun har det best i barnehagen men i en alder av 11 mnd? hun blir minste barnet der. Neste er faktisk 18 mnd.

Jeg trodde kanskje jeg var gravid men tester viste seg å være negativ,så nå blir det ikke mer prøving..P-PILLE neste!!

Er ikke så lett å ha en mann som kommer hjem hver dag til et nyryddet hjem å jeg spørr han om han kan ta jenta vår en stund så jeg får slappet av litt...Eneste kommentaren han kommer med er: JEG JOBBER,DU HAR JO VÆRT HJEMME HELE DAGEN Å SLAPPET AV!!

Føler for å slå til han av og til!!

Da har jeg vasket klær,hengt opp klær,ryddet bad,stue,kjøkken og soverom, passet jenta vår å ikke fått gjort så mye med meg selv.

Ikke at han merker at det er ryddig heller..

Ikke kan han å lage grøt,ikke vet han hvor lenge middagen må varmes,ikke hva som er rett vei på strømpebukse eller klærne hennes..

 

Bestemoren bruker krykker for øyeblikket å kan ikke passe,bestefaren er for det meste opptatt med de 2 andre barnebarna,mormor og morfar jobber å kommer ofte å triller et par timer i uken. Jeg har aldri hatt behov for å sende henne vekk pga at hun sover hele natten,er verdens snilleste å leker på gulvet i flere timer med alt hun finner.

 

Jeg er ikke ofte ute med venner fordi jeg er sliten av dagen å vil helst bare sitte i armkroken på min kjære et par timer på kvelden noe han aldri har tid til.

 

Prøver å finne positive ting å fokusere på om dagane...Å det hjelper mye å tenke på at jeg ikke skal jobbe mer enn 1-2 dager i uken til å begynne med,at hun blir jo sammen med folk vi kjenner gjennom en hel dag..Men ingenting roer ned morshjerte når man begynner å telle dager til barnehagestart. Jeg sier bare hele tiden til meg selv at alle mødre har det sånn.

Skrevet

Beklager at jeg sier dette, men fy for en egoistisk mann du har!

Jeg skjønner at du gruer deg til barnehagestart. Kan du prate med mannen din om dette?

 

Jeg er vel en av de få mødrene som nesten gleder meg til barnehagestarten jeg da. Jenta mi er 11 mnd og begynner om halvannen uke. Hun skal bare gå 50% frem til hun er halvannet år da. Men jeg ser hvor stor glede hun har av andre barn og hun finnes ikke redd fremmede, derfor tror jeg det vil gå veldig greit. Jeg skal jo ha henne hjemme 2-3 dager i uka.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for dere.

Skrevet

Ta opp kampen, hvis du synes hun ikke er klar for bhg så bør dere vente. Ta dere tid og bruk lang tid på tilvenningen slik at også du blir trygg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...