Snuppa kom 3dager etter termin^^, (SUS)

[Mammatil1prøverpånr.2<3]

Hei:)

Da kommer min fødselshistorie..en stund i etterkant men.. ;P

2.mars kl.04.30 gikk vannet mitt..uten etterfølgelse av rier. Jeg var så lost at jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre.. For sist jeg var på kontroll var ikke hode festet, så etter jeg hadde gått rundt meg selv litt, la jeg meg ned på alle fire og ringte føden... Der sa de at vi måtte komme inn til en skjekk. Vi pakket og satte avgårde til SUS. Da vi var komt var fostervannet missfarget så vi fikk ikke forlate sykehuset igjen. Det var kun 2cm åpning så dette kunne ta tid..

Vi fikk tildelt fødestue hvor vi rigget oss til. Kjæresten min gikk å kjøpte blader i dung og fleng og der satt vi...og klokken gikk. Jeg hadde jo fått beskjed om at jeg ville bli satt i gang kl.8 om morgenen dagen etter, og det var ingen kjekk nyhet. Tanten min hadde fortalt om da hun ble satt i gang med nr.2, og det hadde vært heilt jævlig.. Rier uten pause i maaange timer. Ikke noe å se frem til i alle fall..:/ Så, jeg satt der da..trist og forbanna.

Men i kveldinga (6-7) da var ting begynt å skje. Da kjente jeg i alle fall noe:P Men ikke mer åpning... Kl.22 fikk jeg sovetab. og paracet for å være uthvilt til jeg skulle settes igang.. Meeen, jeg sovnet ikke. I stede for tok riene seg opp..til slutt ringte vi i snoren og j.m kom inn.. "Åj, har du ligget slik lenge?" spurte en smilende j.m "JA!" kom det fra meg..det var en del smertefullt kan du si. Egentlig gjorde riene meg bare glad, for endelig skulle vi få se lille jenta vår. Så jeg var ikke veldig sliten, bare veldig spent og forventningsfull:))

Så..lyset gikk på og jeg ble anbefalt epidural i 2 tiden om natten pga liten åpning, og ville nok da ha en stund igjen før hun var ute. Jeg takket gladelig ja til det...men fy søren det var vondt da de satt den.. Tok 10min og jeg hørte knaking og knirking i ryggen når han holdt på.. Off, men etterpå var ALT bra. Jeg kjente faktisk INGENTING lenger. Så alt var en fryd:P Jeg snakket og lo og koste meg virkelig der jeg lå med riene mine:D Heheh... Kl.07.30 (?) var det vaktbytte, så jeg fikk en j.m student som skulle være med på fødselen..og det første hun gjorde og det siste j.m som jeg hadde hatt om natten fikk være med på, det var å skjekke åpningen..og den var 10CM Så det var bare gått 2 timer fra 4-10cm (husker ikke hva klokke de skjekket da det var 4cm men..) Så da var det bare å sette i gang (da var klokka ca.08.30). Så jeg spente alle musklene jeg kunne spenne i magen og trykte til..(for jeg måtte presse på komando siden jeg ikke kjente riene mine). Og..09.34 var prinsessa ute, 4088g, 51cm og 37ho:D Det er litt av en følelse å få tulla opp på magen...åh *savne* !! Ingen revning..uten om et lite kutt ved urinrøret:)

 

Men det følgte en kompl. for jeg fikk atoni blødning.. Det er når livmoren ikke trekker seg sammen og bare ligger og blør. Så leger og co kom strømmene inn for å kna på magen, i forsøk på å få "liv" i den igjen.. Og det gikk seg til.. De måtte katerisere livmoren ofte for det samlet seg blod i den, men jeg tenkte ikke særlig mye på det. Jeg var for opptatt av jenta vår:D Men detfor måtte jeg på barselavd. Mistet 1,3l blod...så jeg var ganske blek i maska 1mndes tid etterpå ca.

Men fytti så dårlig behandlet jeg ble der.. At det går ann!! Eneste jeg fikk var en bunke bladet og ark.."les dette" eller "her er det noe å lese på" var det de sa.. Og det er det jeg husker de sa hele oppholdet (uten om siste dag da vi skulle bade henne før vi dro). Ikke fikk jeg vite om å hvor jeg kunne dusje, hvor det var håndklær,kluter etc. Så jeg lå der og svettet og følte meg ganske ekkel og disgusting..

Ammingen tok tid, for jeg viste vel ikke at alt det brune rundt nippelen skulle i munnen hennes..det var jo ingen som hadde sakt noe til meg. Så hun sugde bare på nippelen og jeg fikk DET med vannblemmer og faenskap.. Off...det var helt grusomt. Men de så jo aldri på heller..hvordan hun tok osv.. Bare kastet ett blikk på oss og så at hun lå til brystet og sa "så flott". Men det var jo langt i fra flott spør du meg.. Off, jjaja..det går nok bedre neste gang:P

 

Jeg gleder meg i alle fall helt syykt til neste gang jeg skal ha barn igjen!! <3

[Gjest]

Gratulerer med babyen! Høres ut som om du har hatt en fin fødsel.

Du må forstå at helsepersonell kan ikke lese tankene dine, og så lenge du ikke sier i fra selv om noen tingen, så vil de tro at alt er greit og konsentrere seg om de som gir utrykk for at de trenger hjelp.

Det er ingenting i veien at du spør om hvor dusjen er eller håndklene ligger. Du kan også be om hjelp til amminga. Desuten lønner det seg å være forberedt og lese en del på i forkant. Masse gode artikler å finne i blader, bøker og nettet. Finnes masse om riktig ammeteknikk og andre ting. Så denne gangen kan du nok takke teg selv for dårlig opplevelse av barseltiden. Det går faktisk ikke an å skylde på helsepersonell bestandig.

 

[Mammatil1prøverpånr.2<3]

Neida, selvfølgelig ikke.. Men når en er førstegangs spesielt (å ung, kanskje), bør nå noen si noe til deg..synns nå jeg da. Jeg var i min egen lille verden og ganske slapp og svak, så jeg kom ikke på å spørre selv rett og slett. (men min feil det og sikkert)

 

 

[Gjest]

Da går det mye bedre neste gang vettu ) Kos deg med babyen og nyt dagene, for de går fort )