Min andre tidlige ultralyd......

[Spira31]

Skal være 7+5 idag... og så viste det seg at knøttet ikke har vokst siden sist fredag og hjertet banker ikke lenger.. altså en MA (missed abortion)... har hatt 2 SA (spontanabort) siden januar + en biokjemisk graviditet og nå altså denne.. altså det har slått ut gravid på meg 4 ganger siden romjulen..

 

har jo vår skjønne datter som blir snart 2 nå fra før, men vi ville så gjerne at hun skulle få et søsken eller helst flere.....

 

så nå blir det vel en drøss med blodprøver, utredning og sånt... hun jeg var hos idag nevnte at jeg kanskje burde ta hormonbehandling og blodfortynnende neste gang jeg blir gravid..syns det høres skummelt ut også.. bivirkninger og sånt..

 

tenk hvis datteren vår bare var et lykketreff!

 

Beklager..er bare kjempelei meg nå......

 

klem

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Uff, det var ikke godt å lese.

Skjønner VELDIG godt hvpordan du har det nå.

Alle tankene som presser på og bekymringer som melder seg.

Jeg anbefaler deg absolutt å starte utredning og la legene gjøre det de kan.

Av egen erfaring føles det kjempegodt at det skjer noe. At noen tar deg på alvor, at noen støtter deg og prøver så godt de kan å hjelpe.

Jeg legger inn en link til min egen historie, så kan du lese hvis du vil.

Det er ikke ment som skremsel eller noe, men bare for at du skal se at det er håp uansett

Jeg har virkelig vært testet til bristepunktet, og vet ærlig talt ikke hvordan jeg hadde taklet det hvis jeg ikke hadde hatt alle disse flotte legene som var så veldig villige til å hjelpe på situasjonen.

Utrolig hvor god trøst det er i det.

 

Håper du og din kjære klarer å jobbe dere gjennom dette sammen, og at dere kommer styrket ut av det.

Krysser også fingrene for at legene faktisk finner noe uregelmenter- for da er det alltid mye lettere å finne en løsning.

Det er mye trøst i det å vite

 

Sender med haugevis av babystøv og aniti sa støv, og krysser alt jeg har for at dere slipper å oppleve dette igjen.

 

http:// forum.babyverden.no/tm.aspx?m=14267727

(har lagt inn et mellomrom etter http:// mener å huske at linker funka dårlig ehr, husk å fjerne det)

 

Store, medfølende og forhåpentligvis trøstende klemmer fra

[Spira31]

Hei tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg.

Wow...du har virkelig vært igjennom mye!

Det som er rart synes jeg er at jeg møtte mannen min i juli 2006, vi flyttet raskt sammen og begynte bare såvidt å snakke om barn (han jobber i barnehage og hadde som meg ønsket seg barn lenge), men før vi egentlig sa "nå prøver vi" var jeg gravid. Testet positivt 1.desember 2006 og så fridde han 10 dager senere. Til tross for mye kvalme og andre svangerskapsplager fødte jeg får skjønne datter ti dager på overtid i august 2007 (om få dager blir hun 2 år). Ifjor giftet vi oss. (Så ingen planer om å bytte ut mannen her:))

 

Det er bare dette ønsket om nr 2 som er så vanskelig.

 

Ble gravid i romjulen 2008 (med termin begynnelsen sep.2009), og det kom som et sjokk for oss da jeg spontanaborterte i slutten av januar i år. Noen dager før hadde vi til og med sett et bankende hjerte på UL og alt virket greit (fikk med bilde av nurket også etter UL!).. Mistet da jeg var 8+1.

 

I mars var jeg gravid igjen, men mistet fort i uke 5+1.

Så ventet jeg på mensen, men den kom ikke (jeg sørget for å teste meg midt i måneden(april) for å være sikker på at alt hcg var ute av kroppen... og den 2.mai testet jeg positivt..bare for å blø 4 dager etterpå. Gikk da til en spesialist her i byen (ble henvist av legen min), han mente denne siste bare var en biokjemisk graviditet... men for meg føltes det ut som en SA. Den slo jo til og med ut på CB digital. Skjønte ingenting. Vel han spesialisten forsikret meg om at han hadde tro på at jeg kom til å klare det (jeg blir jo så lett gravid...) og at neste gang jeg ble gravid måtte jeg bare ringe han. Som sagt så gjort... jeg testet positivt igjen bare 3+4 på vei den 2 juli nå i sommer... tok opp telefonen for å ringe..og ble møtt av en svarer som sa "vi har ferie og er tilbake mandag 3 august!!!

 

Fortvila ringte jeg legekontoret mitt..og de hadde også ferie den uken! Så det endte med at jeg var hos en vikarlege, tok hcgprøve der og fikk sykemelding der. Den første hcgprøven tatt 4+3 viste 730, den andre fikk jeg tatt på mitt eget legekontor(de var tilbake fra ferie) og den ble tatt 5+1 og var på 2586, altså tilstrekkelig økning.

 

Andre ting jeg har gjort annerledes denne gangen var at jeg begynte med akupunktur/soneterapi rett før jeg fant ut jeg var gravid og av han fikk jeg noen dråper jeg skulle ta ti av 3 ganger daglig. Ovarium comp. Fikk dessuten beskjed om å kutte ut melk og melkeprodukter så godt jeg kunne (noe med slimhinnene)...

 

mandag 20 juli hadde jeg litt blødninger, begynte å grine og var kjempenervøs (hadde heldigvis før helgen fått henvisning til tidlig ul av legen min og hun sa jeg måtte ringe rundt selv for å høre hvem jeg kunne gå til).. så jeg ringte til en klinikk jeg visste var tilbake fra ferie og fikk komme der på dagen. Måtte bare vente to timer..de timene var lange! Mannen min kom hjem og var med meg.. på ultralyden der sa hun at det kunne se ut som vi hadde mistet en tvilling og hun viste oss en blodansamling der inne.. så også en plommesekk, men ingen mini enda..det kunne være fortidlig sa hun..så hun satte oss opp på ny ultralyd fredag den 24 juli, men først tok de en hcgprøve av meg der for å se... svaret på den var 5348. Jeg syns det var litt liten økning, men hun sa det var så individuelt og det var nok fint...og på fredag 24 juli fikk vi se et miniknøtt på ca 3,9 mm og med et bankende hjerte. Følte meg tusen kg lettere da og fikk troen tilbake igjen på at det kom til å gå bra...så da vi skulle på ny ultralyd fredagen etterpå 31 juli grudde jeg meg ikke sånn, spøkte til og med om de hårete leggene mine når jeg krøp opp på benken... så ble det stille og vi kikket på skjermen... og så sa hun "nei,det ser ikke så bra ut dette"!!! Jeg fikk sjokk på nytt.,.og så begynte jeg å grine. Det ble altså påvist min første Missed Abortion - MA. Knøttet hadde ikke utviklet seg siden sist. Fikk med meg cytotectabletter hjem, samt resept på kvalmestillende og paralgin forte. Det var mannen innom apoteket og hentet for meg mens jeg satt i bilen og meldte alle jeg hadde fortalt graviditeten til (spes. etter den positive fredagen før). Krøp bare rett oppi sengen når jeg kom hjem. Mannen måtte dessverre dra på jobb (heldigvis hentet han datteren vår i barnehagen så jeg slapp det), men hele helgen jobbet han nattevakter (Ekstrajobb planlagt for lenge siden), jeg sov elendig, våknet annenhver time. På lørdag prøvde jeg meg med cytotectablettene, men fikk bare sykt vondt og eneste som kom ut var litt brunt blod... så på mandag morgen fortet jeg meg å levere datteren vår i barnehagen og så dro jeg til hun som oppdaget MAen, hun ringte sykehuset og skrev en henvisning til meg. Jeg kjørte og vekket mannen som knapt hadde sovet halvannen time etter nattevakten og han ble med på sykehuset. Det var mye venting og alt i alt var jeg på sykehuset mellom kl 9 og 17 på mandag. Selve utskrapningen var i 13-14tiden. Den gikk over all forventing. Jeg grudde meg kjempemye, men hadde klart gjort det igjen om jeg skulle være så uheldig. SAen i januar var mye verre sånn sett. Utskrapningen ble gjort på 8+1 altså samme dag som jeg mistet i januar (bare da hadde minien fått vokst seg større).

 

Det er altså to dager siden nå. Jeg er fortsatt øm nede i magen og sliter med hodepine og i natt våknet jeg av at jeg hadde vondt bak venstre legg! Er sykemeldt ut uken, men har fått legetime på mandag og skal be om ny sykemelding da. Jobben min gikk ut (dvs oppsigelsestiden) uken som var nå, men siden jeg var og er sykemeldt går det fint, jeg er jo ikke i stand til å søke ny jobb sånn som jeg har det akkurat nå. Har fått time til etterkontroll hos han spesialisten som endelig er tilbake fra ferie..skal dit mandag underkant av to uker. Det er dagen før datteren min blir 2 år. Håper å finne ut en plan da!

 

Hvor lenge har du vært sykemeldt etter du har mistet? Har du en forståelsesfull lege?

 

Dette ble langt. Hvis andre føler for å svare meg, gjør gjerne det også eller send meg en pm!

 

Takk for at du gadd å lese.

 

klemmer fra

[Silje med marsgull i magen<3]

Huff, så forferdelig trist å lese historien din!!

Har desverre ikke så mye mer å si, enn at jeg håper du får all nødvendig oppfølging neste gang! Det er så urettferdig at noen skal miste gang på gang!

Stor klem fra meg!

[Mamma`n til Ole Kristian]

Sterk lesing dette her:/

 

Kan ikke si annet enn at jeg forstår dere så alt for godt, mistet selv to ganger. En i uke 19 og en i uke 9. Vil derfor bare si til dere sterke damer at jeg krysser alt jeg har for at vi en dag skal kunne være frem en levende baby:)

 

Klem fra

[Gjest]

Hei!

Måtte bare skrive til deg etter å ha lest innleggene dine. Jeg føler jeg vet litt om hva du har gått gjennom, og skjønner at du har det forferdelig nå.

Har selv vært gjennom følgende, i korte trekk:

- 1 normalt svangerskap som kom overraskende. Vi hadde gitt opp etter flere misslykkede Pergotime-kurer. Vi fikk vårt første barn:)

- Etter ny Pergotime-runde ble jeg gravid, og det endte med MA i 12. uke (utviklingen hadde stoppet i uke 8)

- Misslykket prøverør-forsøk

- Vellykket prøverør, begynte som tvillinger, men den ene ga opp tidlig. Men vi fikk vårt andre barn:)

- Prøverørforsøk med frosne egg, ble gravid med tvillinger. Hadde en SA i uke 6, og fikk vite at det så dårlig ut med den andre. Ventet to lange uker på ny UL og fikk se at hjertet slo:) Ny UL viste at det fortsatt sto bra til. Så i uke 14 fikk jeg en dårlig følelse, og dro på sykehuset. Trodde egentlig at jeg bare var bekymret uten grunn, men UL viste at det var MA igjen, fosteret var bare 9 uker. Dette er nok den verste opplevelsen jeg har hatt.

- Hadde gitt opp å få flere barn, men ble plutselig uventet gravid i fjor. Grunnen til at jeg sjekket var at jeg hadde blødninger i flere uker, så jeg skjønte at det hadde gått galt, selv om UL ga usikkert resultat. Ny UL bekreftet det jeg allerede visste, det var en SA, men alt var ikke kommet ut, så jeg tok medisinsk abort hjemme, og slapp utskrapning som jeg måtte de andre to gangene.

- Hadde selvsagt gitt opp igjen, men fant ut nå i sommer (dagen før vi skulle til utlandet i en måned) at jeg var blitt gravid igjen. UL viste at jeg allerede var 7 uker, og fosteret så bra ut. Dro på ferie med hjertet i halsen og støttebehandling i form av Progestan og Albyl-E i bagasjen. Hadde ny UL i går, som visste en sprellende frisk baby, 12 fullgåtte uker.

Så her sitter jeg altså, etter en 10 år lang prosess med prøving og uendelig mange skuffelser innimellom de fantastiske gledene med våre to barn, gravid igjen med vårt tredje. De andre gangene gjorde jeg "alt" riktig mht kosthold, vitaminer osv. Denne gangen har jeg drukket vin ved et par anledninger, røyket i noen uker, ikke tatt vitaminer, spist rimelig usunt - og så ser det nå altså ut som om det går bra denne gangen...nesten ikke til å tro!

Jeg ser du er skeptisk mht hormonbehandling og Albyl-E pga bivirkninger. Jeg vet mye om bivirkninger etter mine prøverørforsøk, men støttebehandling når du er blitt gravid er ikke det samme, og du kommer ikke til å få andre plager enn dine vanlige gravid-symptomer. Det de kommer til å gi deg er Progestan-kapsler som du tar ut 12.uke. Dette skal kroppen egentlig produsere selv, men hos noen er produksjonen for svak, og det ender i abort. Dette er altså ikke noe som ikke "hører hjemme" i svangerskapet, og du får ikke andre plager enn det som er normalt i et vanlig svangerskap, jeg merker ingen forskjell. Albyl-E er rett og slett en lav dose Aspirin (81 mg), som har en svakt blodfortynnende effekt. Dette letter sirkulasjonen i livmoren og navlestrengen. Du får ingen bivirkninger av dette. Jeg skal ta dette gjennom hele svangerskapet som en ekstra sikkerhet. Kanskje trenger jeg det ikke, men det gjør ingen skade å ta det unødvendig.

Støttebehandling vil jo ikke redde svangerskap som "skal" ende i abort, men kan være det lille "kicket" som hjelper ting i gang dersom forholdene i livmoren ikke er helt optimalt.

Ville bare informere deg litt i tilfelle du blir tilbudt dette neste gang, det er altså ikke noe å grue seg til:)

Ellers krysser jeg fingre og tær for deg, det er fryktelig tunge tak å gå gjennom sånne opplevelser, og grusomt urettferdig.

Men siden du allerede har et barn, er det jo absolutt grunn til å holde håpet ved like

Sender også en stor trøsteklem til deg, og håper du oppdaterer etter hvert:)

[Spira31]

Hei igjen! Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive Trollmor.

Nå er det 1 uke siden MA-utskrapningen min. Var hos legen idag (min fastlege er på ferie, hun er ikke noe særlig..) og vikaren hennes er helt fantastisk. Gikk til han noen ganger i vår også. Jeg fortalte bl.a om min dårlige opplevelse med en lege som skulle snakke med meg på sykehuset etter utskrapningen og som rett og slett var kald og uten empati... han legen jeg gikk til idag jobber tilfeldigvis på kvinneklinikken der oppe og skulle ta det opp i et møte der.. sånn at ingen andre trenger å oppleve det jeg gjorde!

Jeg ble også sykemeldt ut måneden. Skal bli godt å få samle litt krefter. Griner enda lett...

 

Ang.sånne forskjellige medisiner man kan ta. Progesteronstøtte høres jo fint ut, men det med Albyl-E som jeg syntes høres så skummelt ut er hele den lange listen med ting man bør være oppmerksom på..f.eks så døde min mor av hjerneblødning, og jeg har hatt lett for å blø neseblod (ikke nå,mest når jeg var yngre).. dette fant jeg i felleskatalogen: Forsiktighet utvises hos pasienter med økt risiko for hjerneblødning, f.eks. pasienter med høyt blodtrykk. Det er observert at acetylsalisylsyre kan øke risikoen for hjerneblødning hos pasienter med tendens til neseblødning.

 

jeg vet at blodtrykket mitt er helt normalt,og for alt jeg vet kan det være tilfeldig det med moren min (jeg var ikke fylt 5 år så vet ikke så mye mer). Men ja, er jo skeptisk pga det.

 

Regner med at neste mandag når jeg skal til dr.Bergh (spesialist her i Stavanger) så får jeg svar på masse...men greit å være litt forberedt også!

 

klemmer fra meg

[Gjest]

Hei igjen!

 

Så trist med moren din, skjønner godt at du er skeptisk når du har en slik forhistorie å ta med i vurderingen. Men siden du har tendens til å blø lett, så har du antakelig tynt blod fra før, og trenger helt sikkert ikke den effekten Albyl-E gir uansett, tror du ikke? Egentlig er det veldig få som faktisk trenger det, så det er jo liten vits for deg å ta det hvis det utgjør en risiko for deg i tillegg.

Høres ut som du burde bytte fastlege, det er jo mange hyggelige leger så da er det synd om du skal finne deg i en du egentlig ikke liker. Kan du ikke sjekke om den greie vikaren har ledig kapasitet? Tror du kan sjekke det selv på nettet. Ellers kan du jo gå rett til Kvinneklinikken på sykehuset uten henvisning fra fastlegen når det er noe som helst gynekologisk relatert, det gjør alltid jeg:)

Skikkelig dårlig at du ikke ble behandlet med medfølelse av legen etter en så tung opplevelse som en utskrapning er, de burde jo vite bedre de som JOBBER med sånt..!! Trenger vel ikke legeutdannelse for å skjønne at en er nedbrutt etter en MA.

Selv var jeg på grensen til hysterisk de to gangene jeg måtte ha utskrapning etter MA, klarte ikke å roe meg i det hele tatt og syntes absolutt alt var helt forferdelig. Husker jeg lå på operasjonsbordet og skalv og hylte at de måtte være forsiktig når de tok ut babyen så de ikke skulle "ødelegge den"... Jeg var nok ikke den enkleste pasienten de har hatt med å gjøre, men var heldigvis heldig og hadde noen veldig greie sykepleiere og leger som trøstet meg, så opplevelsen i forhold til personalet der har ikke vært noe negativ.

Regner med at du sikkert har det tungt nå en uke etterpå, men det er fint at du har fått sykmelding så du får kommet deg litt. Lett er det ikke, men det beste er jo å prøve å gjøre noen hyggelige ting som får tiden til å gå, det er jo utrolig hvordan så vanskelige ting faktisk blir til å leve med etterhvert. For å være helt ærlig så har jeg vel aldri kommet helt over mine opplevelser med aborter, og kan fortsatt bli skikkelig lei meg når jeg tenker på det, men det føles jo ikke på langt nær så sterkt som det gjorde i tiden like etterpå. Jeg minnet meg selv på det sist gang, og syntes jeg "kom meg videre" litt raskere da.

Håper du har noen som tar godt vare på deg nå, så du ikke føler deg alene. Håper også at du klarer å se fremover etterhvert mht nye muligheter, for de finnes jo:)

Krysser alt jeg har for deg, og håper du oppdaterer etter hvert:)

*stor klem*

 

[Spira31]

Hei igjen, så kjekt å se at det var kommet svar til meg når jeg gikk innpå igjen! Det jeg mente med at fastlegen min ikke er noe særlig er at jeg fikk bare følelsen av at hun ikke visste så mye..tror ikke hun har hatt noen liknende problemer selv, hun er tilbake etter svangerskapspermisjon og jeg har bare møtt henne 1 gang så har ikke så mye grunnlag egentlig, men han vikaren gikk jeg jo til i vår også.

 

Jeg er allerede henvist til en gyn.spesialist som har eget kontor (ikke på sykehuset),så satser på han har en plan! Skal der neste mandag, kan jo oppdatere da om hvordan det gikk der!

 

Forståelig at man ikke er seg selv og ikke minst når man er på sykehuset pga MA! Så jeg er veldig glad han legen idag så alvorlig på saken og sa mange ganger til meg at sånn skal ikke skje og dette skal han ta opp på møte på sykehuset!

 

Vel, prøver å fokusere på datteren min som jeg er så heldig å ha da. Hun blir 2 år neste uke, så da må jeg rydde og vaske til selskapet og bake osv.. holde meg litt i aktivitet sånn sett!

 

Klemmer igjen:)