Et siste håp om barn, kanskje det forsvinner?

[Savn 36]

Hei

 

Er ny i dette forumet, men har vært inne og lest endel de siste dagene. Jeg har en sønn på snart 6, men måtte fjerne livmoren min for 1,5 år siden pga mange og store myomer som forårsaket store blødninger 20 dager i måneden , samt store smerter mot slutten.Jeg fjernet ikke eggstokkene. Jeg har mistet min nydelige datter i uke 24, og har ellers abortert sikkert 10-15 ganger pga myomene. Trodde mitt håp var ute, men så kom jeg borti en side om surrogatmødre, og for å gjøre en lang historie kort, så var vi i India i mai, for å prøve å bli gravid den veien. Vi var utrolig heldige, og er blitt gravid, men så fikk vi den fryktelige beskjeden for et par uker siden at fosteret hadde "high risk" for downs, og "low risk" for Triosomi 18. Jeg husker jeg bare begynte å gråte når jeg fikk den mailen. Hadde aldri tenkt på denne muligheten, og følte det var så utrolig urettferdig. klinikken i India ville at vi skulle vente til uke 16 og så ta fostervannsprøve, men jeg følte det ville være fryktelig å vente så lenge på å få et svar, og dessuten ville det være fryktelig for surrogatmoren. Å ta abort i uke 20 er ikke noe kjekt. Etter endel frem og tilbake fikk jeg beskjed at de kunne gjøre det, og at vi måtte vente i 15 dager på svaret. Nå har vi ventet i 8 dager, og jeg holder på å bli "sprø". Tenker omtrent ikke på annet, klarer liksom ikke å glede meg over ferien, klarer ikke å konsentrere meg om noen ting skikkelig. Håper å få tilbakemeldinger fra dere som har vært eller er i samme situasjon som meg. Kanskje vi kan gi hverandre noen trøstende ord? Tiden går bare så utrolig sakte. For oss er det ikke et alternativ å beholde et barn med downs, vi føler ikke vi ville hatt kapasitet til det, og vi kjenner to par som sliter med motgang fra hjelpeapparatet hver dag, så vi vet hvor mye det kan være å stri med. Så jeg håper så inderlig at alt bare står bra til med vår lille, vi har gjort så mye for å få han/henne, og vi hadde gledet oss så mye.

 

Blir glad for litt tilbakemeldinger fra andre i samme situasjon. Kanskje vi kan prate sammen nå i denne lange ventetiden, som egentlig ikke er så lang, men som føles som flere år.

Glemte å si at i klinikken i utlandet, så tar de dobbelmarkertester på alle barn. Før jeg fikk denne mailen visste jeg verken om slike tester, eller hadde tenkt på det. Men har nå lest meg opp masse.

Har sett endel krasse kommentarer innpå her fra abortmotstandere, og håper å slippe de. Det jeg trenger er noen å prate med som forstår....

 

Måtte liksom bare få det ned et sted, tankene mine akkurat nå.

[paper]

Kjære deg!

Først;dette med surrogatmor kan jeg ikke forestille meg..ikke veldig vanlig i Norge?Men,for en fantastik løsning,jeg vet jo det er tillatt i andre land.

 

Kjenner til flere som sliter/har slitt med ulike underlivsplager-og derved kun fått ett barn(eller ingen).Det kan jeg heller ikke forestille meg..,annet enn at det må være helt forferdelig!!

 

Men;hva man gjør dersom man får et barn med downs eller annen kromosomfeil,ja det har jeg tanker rundt..

Skal selv ta fostervannsprøve om ca 1 uke-er det avvik tar jeg abort.

Her i Norge taes den 15u og en dag,svar foreligger etter ca 2-3u.Dvs.at det er noen som altså tar en abort helt opp i 18.uke..

 

Jeg synes og den tanken er skremmende,men ikke uoverkommelig.Surrogatmoren deres er innstilt på å gå svangerskapet ut,men dette er forhold som skjer.Dessverre...Jeg tror likevel det er verst for deg som endelig hadde funnet "deres"løsning på flere barn..

Det er "mange"som velger abort ved kromosomavvik.

Jeg synes ikke du/dere er selektive som ønsker dere et friskt barn.Jeg,og alle jeg vet om gjør jo det!!Dessuten har dere en fra før av som jo krever og fortjener sitt..

Jeg har og en fra før,2 år eldre enn din.Kunne ikke drømme om,med viten og vilje,føde et søsken som vil stjele all min/vår tid fra ham..ALDRI!!

 

Jeg har tatt abort,for meg var det en formalitet.Ingen plager eller andre komplikasjoner i ettertid.Jeg vet også det kan høres brutalt ut.Poenget mitt er at jeg tror for de/dere sliter så veldig med å bli gravide (og du på toppen hadde en sen,ufrivillig abort ),er ordet abort så stygt og fælt at man ikke er i nærheten av å kunne forestille seg det..

 

For meg-som mange andre-som lett blir gravid,ser iallefall jeg annerledes på det.

Vet det høres usannsynlig kynisk ut,men jeg vil illustrere for deg at jeg tror surrogatmammaen innerst inne vet hun må ta høyde for at sånt kan skje..

 

Jeg vet ikke om dette har vært til noe hjelp.Men;jeg håper virkelig barnet viser seg å være helt friskt..hvis ikke håper jeg dere prøver igjen.

 

 

Surrogatmoren deres vil komme seg gjennom en abort.Det vil du/dere og.

Jeg håper også du slipper innlegg fra de som er abortmotstandere,etc..

Dette handler om å velge det som er rett for dere,for resten av deres liv!!!

 

Jeg håper du kommer med en tilbakemelding-jeg skal krysse alt jeg har for at dette går bra!!

 

Og;husk;det går flere tog!!!!!Stor sommerklem fra meg!!!

[Savn 36]

Hei

 

Tusen takk Heldigvis er det lov i Norge å bruke surrogat i utlandet, så det er ikke noe hysj, hysj tema, men det er mange som er nye på feltet. Selv har vi en egen side for oss som er i denne prosessen, og jeg vet nå om 6 par som er i ferd med eller som er eller skal til India for å bruke surrogat. Så mulighetene finnes. Men det er jo veldig dyrt, så det er derfor mulighetene begrenser seg så mye. Men tror nok vi prøver en gang til, bommer vi denne gangen, men vi krysser alt vi har for at det går bra.

 

Har vært inne på vi over 35, visste ikke helt hvor det passet å skrive innlegget mitt, mange som er gjennom det samme som meg der. Kanskje jeg skriver tilsvarende der inne.

 

Jeg er i utgangspunktet imot abort selv, men har aldri vært en dømmende person. Vet at de som tar abort ofte ikke har det lett, verken før eller i etterkant. Og jeg har full forståelse for de som ønsker et friskt barn, som oss selv, selv om det er fryktelig å miste det man har lengtet så lenge etter.

 

Det er rart å tenke på at det er et barn- som er helt og fullt genetisk vårt, som befinner seg så langt der borte. Men selv bruker jeg et armbånd jeg har kjøpt i India, som er min "connection" med barnet. Høres kanskje rart ut, men det er alltid godt å ta det på, og jeg går med det hele tiden. Vi får og jevnlig ca hver 10 dag ultralydbilder og andre rapporter om barnet og surrogatmoren.

 

Håper alt går bra med deg og og den lille etter fostervannsprøven! Og jeg skal gi en tilbakemelding så snart jeg vet noe, det er forhåpentligvis ikke så mange dagene igjen å vente nå. Men jo nærmere man kommer forventet dag, desto verre blir det. Gruer meg hele tiden for å å gå inn på e-posten, som andre gruer seg hver gang telefonen ringer. Man frykter det verste og håper på det beste.

 

Klem til deg og.

[Anonym bruker]

Hei,

 

ville bare sende deg noen støttende ord.

 

Har selv tatt fostervannsprøve ved påvisende avvik ved ultralyd i uke 18.selv om det ikke var "alvorlig" avvik,så er det aldri noe ålreit å få høre at alt ikke er som det skal med barnet man har ventet på.

 

Flott at det finnes den muligheten at man kan velge surrogatmødre i utlandet.Og jeg kan godt tenke meg at det er tøft å ikke kunne følge det på samme måte som man gjør i sin egen mage.

Håper virkelig at alt står bra til og at dere slipper å ta den vanskelige avgjørelsen abort er.

 

Og vil bare legge til,at de fleste som tar abort gjør det jo for barnet sitt beste,selv om det er ubeskrivelig vanskelig.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei Savn36. Jeg er ikke i din situasjon, men jeg ønsker likevel å gi litt støtte til deg. Jeg synes for det første at det er helt fantastisk at det er mulig å bruke surrogatmor i India. Jeg hadde nok gjort det samme i din situasjon. Jeg visste ikke at det var mulig før innlegget ditt, tenkte at man måtte til USA eller noe. Det er sikkert mye lettere og rimligere i India. Jeg må være utrolig tøft for dere å være i denne situasjonen, med et så høyt ønsket barn med sjans for avvik/syndrom. Det er nok dere som må avgjøre hva dere er i stand til å takle. Jeg går selv gravid etter mange SA og MA, men hvis jeg finner ut av det er misdannelser/avvik hos fosteret kommer jeg likevel å avbryte svangerskapet selv om det har vært vanskelig å beholde denne spiren. Krysser fingrene for at alt er vel med babyen din, og ønsker å gi støtte uansett hva dere gjør. Det må være tøft å være så langt borte fra surrogatmor og fosteret, særlig i denne situasjonen. Håper du oppdaterer!

[Savn 36]

Hei

 

Takker for svarene og støtten, det varmer i en vanskelig situasjon.

Og situasjonen er ikke noe bedre nå desverre. Først fikk vi en opptur ved at hurtigtesten viste oss at alt så bra ut når det gjaldt de 4 store kromosomavvikene. Da feiret vi begge to, og regnet med at alt kom til å gå fint. Men så for to dager siden fikk vi en mail der det stod at siste ultralyden hadde mest sannsynlig vist noe galt med blodtilstrømningen til eller i hjertet, skjønte ikke helt hva det betydde, og at det igjen kunne tyde på at noe er veldig galt med barnet vårt. Så nå sitter jeg her og gruer meg igjen , for å åpne e-posten hver dag. Forhåpentligvis får vi svar på hovedtesten i løpet av denne uken, men de bruker veeeldig lang tid å få slike ting avgårde i India. Hurtigtesten tok nesten to uker fra testen var ferdiganalysert, til klinikken fikk resultatet:-(. Så har det ikke så kjekt nå nei. Stakkars sønnen min på snart 6, fikk først vite at alt så ut til å være bra med den lille likevel, og så fikk han en ny kontrabeskjed etterpå. Han ønsker seg så veldig en søster eller en bror. Nei livet er ikke alltid så lett, men vi krysser fingrene for at det ikke er noe galt med prøvene, og at feilen som barnet vårt har, at det kan ordnes når det blir født. Tror de er veldig flinke i India også med slike ting, håper ihvertfall det.

 

Gir en tilbakemelding når resultatet foreligger.

[Anonym bruker]

Uff, det må være en fryktelig nedtur etter så gode nyheter. Tenker på dere og på sønnen deres i denne vanskelige tiden. Kysser fingrene for at dette går bra... hilsen fra anonym (kl. 16:18 i går)

[Savn 36]

Endelig fikk vi et svar i dag, etter at jeg har purret på de i to uker i India. Og heldigvis fikk vi et godt svar. De fant ikke verken kromosomfeil eller hjertefeil som vi fikk beskjed om sist. Så nå er jeg bare utrolig utslitt. Føles som jeg har besteget verdens høyeste fjell og litt til. Regner med gleden og troen på at dette faktisk kan gå bra kommer etterhvert. Det var ihvertfall fantastiske nyheter å få.

[Anonym bruker]

SÅ BRA!!!! Er kjempeglad nå! Det må være de mest fantastiske nyheter man kan få! Jeg skjønner at det kanskje er vanskelig å tro 100% på at alt er i orden, men foreløpig tyder jo det på at det går bra! Når kommer den lille forresten? Skal dere ned for å være der under fødselen? Er veldig glad på deres vegne