Deres situasjon?

[Anonym bruker]

Hva fikk dere til å ta valget om å beholde barnet selv om du visste at du ble alene ??

Og hvilket forhold har dere til bf ?

 

Hvor gammle er dere?

 

Selv er jeg 19år, og valgte og beholde fordi jeg har vert gjennom en abort før og det var uaktuellt for meg igjen. Det er også noe jeg på en måte har ønsket meg, men kansje ikke akkorat nå, men de ble nå slik..

Mitt forhold til bf nå er minimalt, vi snakker sammen innimellom og jeg håper han vil være me på ul. Har godt kontakt når vi først snakker sammen, men jeg har bestemt meg for å ikke mase men la han oppsøke meg.

[Malin90&Talia09<3]

Jeg tok valget om å beholde, for jeg visste jeg ville angre mye mer om jeg tok bort enn om jeg ikke gjorde det. Dessuten falt det ikke i min smak å ta bort et barn som er mitt, som jeg selv var "ansvarlig" for at ble laget. Var også redd for at en evt abort ville ødlegge sjansene mine senere. Jeg er 18 år, blir 19 nå 4 dager før termin. BF har jeg ingen forhold til, han trenger jeg ikke i livet mitt, men vil selvfølgelig at datra mi skal få være med pappaen sin og ha ett forhold til han, selv om jeg gjerne skulle ha sluppet han selv.

[Anonym bruker]

Jeg fylte faktisk 30 forrige uke....., og det var ikke akkurat denne situasjonen jeg hadde sett for meg.

 

Fort å gjøre historien kort. For et og et halv år siden møtte jeg drømmemannen min. Vi flyttet sammen etter 5 mnd, og begynte å planlegge et liv sammen. Han ville gjerne ha barn og vi trengte ikke vente. Det viste seg at han ikke kunne få barn, så vi gikk igjennom en prøverørsbehandling som endte positivt - jeg ble gravid rett før jul.

 

Men det ble ikke slik vi hadde tenkt oss. Han hadde problemer med å forholde seg til graviditeten, og etter å ha forsøkt å redde forholdet siden påske har vi bestemt oss for å gi opp. Vi ga faktisk opp den dagen jeg hadde 40 dager igjen til termin og regnes som høygravid.

 

Nå har vi bestemt oss for å bli boende sammen til den lille jenten vår er født og jeg er fysisk klar til å klare meg på egenhånd. Jeg elsker ham fremdeles, men kan ikke væresammen med en som ikke er like glad i meg. Jeg håper jo for fremtiden at vi kan klare å samarbeide, men det er ingen som vet hva fremtiden bringer...

[Anonym bruker]

22 år her.. jeg hadde time til abort men morsinstinktet dukket plutselig opp så jeg klarte det ikke likevel.

 

jeg er ikke 100 % sikker på hvem som er faren faktisk. typisk at jeg skulle bli gravid akkurat i den "dårlige" perioden av livet mitt. var egentlig veldig deprimert og var ute på byen alt for ofte og to helger på rad ble 2 forskjellige menn. eneste gangen i mitt liv jeg har gjort noe sånn. men det var selvfølgelig i denne perioden jeg ble gravid.

vanskelig å ikke vite:(

 

har ikke sagt det til noen av dem ennå. vurderer litt å ikke gjøre det for jeg vil at det skal være MITT barn. vil ikke involvere en av dem i min datters oppdragelse.

men jeg tror jeg kommer til å si det likevel. det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal si. og jeg er redd...

 

[Anonym bruker]

23år her...jeg har hadde planer om å ta abort, men klarte ikke, veit at jeg ville angret ennå om jeg hadde gjort det. jeg har en gutt på 2år fra før av, så jeg syntes også det var greit at han skulle få ei lillesøster nå =) jeg har ingen kontakt med bf,han fikk sitt valg,men ville ikke ha barn, så nå er løpet kjørt for han mener jeg, dessuten har jeg funet en fantastisk kjæreste, som hjelper meg...

[Anonym bruker]

Jeg er 26 år, og hadde vært sammen med BF i litt over 3 år da jeg ble gravid. Han har egentlig aldri hatt spesielt lyst på barn, men da jeg ble gravid for 2 år siden sverget jeg på at det skulle bli siste gang jeg tok abort, og det sa jeg klart fra om til han da. Han har vært både positiv og negativ ang. graviditeten, men ikke før jeg var 4 mnd på vei sa han at han ikke hadde de rette følelsene for meg lenger, og at han ikke trodde det ville fungere. Han sa at det faktisk IKKE var graviditeten som var grunnen, men at det var andre ting fra tidligere som hadde bygget seg opp, og med graviditeten toppet alt seg bare, og nå har han rett og slett ikke kjærestefølelse for meg lenger.

 

Bare to dager før hadde han sagt hvor mye han elsket meg, så dette kom som et sjokk for meg. Hvertfall når han sier det ikke er graviditeten. Videre var han helt bestemt og ville ikke snakke om det eller prøve et sekund. Nå i ettertid vet jeg at han hadde møtt en annen. Vet ikke hvor seriøst det er, men har en mistanke om at han har flørtet med denne personen før han bestemte seg for å gjøre det slutt med meg. Vet av erfaring at det kan være lett å bli betatt av andre når ting ikke går helt bra i et forhold. Han er helt imot utroskap, og jeg regner med at det var derfor han så plutselig slo opp..for å unngå ytterlige "skandale".

 

Jeg synes uansett at han godt kunne fortalt om denne usikkerheten sin to mnd før, så jeg faktisk kunne valgt selv å gå gravid alene, og å være alenemamma. Nå er jeg 5,5 mnd på vei og bor hos moren mins mens jeg prøver å finne en leilighet for meg og nurket som er på vei. Kjip situasjon, og desverre har jeg masse følelser for BF.