Hjelp :( gravid igjen....

[kk88]

Hei..

 

Da er jeg gravid igjen.Jeg har lyst til å beholde barnet, men min kjære vil absolutt ikke.. Han sier det er hans ultimate mareritt å få barn nå.. På den andre siden er det mitt ultimate mareritt å måtte gå gjennom en abort til.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med meg selv hvis jeg ikke beholder barnet, men jeg vet ikke hvordan det skal gå hvis jeg beholder det.

 

Jeg var gravid for 4 måneder siden, men tok abort. Jeg sa da til alle at jeg mistet barnet fordi jeg opererte i eggstokkene mens jeg var gravid, men barnet hadde det egentlig fint. Jeg skammet meg over at jeg hadde tatt abort, fordi jeg alltid har tenkt at jeg er litt imot det. (Jeg er for selvbestemt abort, men jeg har alltid tenkt at jeg ikke ville gjøre det selv...) Jeg har ikke helt klart for meg selv å innrømme det, og kanskje ikke helt innsett at jeg er gravid igjen.

 

Jeg og barnefaren har det veldig bra sammen, og har vært sammen 1,5 år nå. Vi er 20 år, og han mener det er altfor tidlig. Han synes ikke at han er moden nok for et barn (noe han kanskje ikke er...), og at han har lyst til å bo med meg alene før vi får barn, og bli ferdig med utdanning osv.. VI har lett etter leilighet et par måneder uten å få noe (alle går jo langt over takst for tiden ), jeg skal begynne med nye studier og han har 1,5år igjen i læra..

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Burde jeg beholde barnet? Er livet vårt over hvis vi blir foreldre nå? Jeg tror ikke akkurat jeg kommer til å savne den gamle partytilværelsen, som alle er så bekymret for.. Hvilke økonomiske rettigheter har jeg som heltidsstudent? Noen i samme situasjon/har vært i samme situasjon? Vi klarer ikke helt å prate sammen noe lenger enn at jeg vil beholde og han ikke.. Trenger svar fra noen kloke kvinner her nå (gjerne fra menn og hehe)

 

 

 

[FrøkenSprøken]

Som student har du krav på vanlig stipend og lån, pluss ca 1500 kroner ekstra hver mnd som stipend, siden du har barn. Du får da utbetalt ca. 7500 kroner hver mnd, pluss storstipend i august og januar.

Studenter får ofte også billige leiligheter og barnehage.

Vi leier en leilighet med to soverom (60 kvm) og god standard, 50 meter unna barnehagen, og 5 min unna skolen. Vi betaler ca 5000 i mnd, og da er strøm, tv og bredbånd inkludert. Barnehagen er dyr, 2150 kroner + mat, men jeg vet at andre studentbarnehager bare koster 500 kroner i mnd dersom foreldrene er studenter, så barnehage skal ikke trenge å være så dyrt.

 

Dersom du har vært student de siste 6 av 10 mnd før fødselen, har du krav på fødselsstipend fra lånekassen. Du vil da få den samme summen som du fikk før fødselen + 1500 kroner. Disse pengene er rent stipend, og ikke lån, og du får dem i 10 mnd. Men da må du ha studieplass etter permisjonen. Du trenger ikke benytte deg av den, men du må ha den.

 

I tillegg til dette kommer barnetrygd, og hvis dere har dårlig økonomi får dere kanskje bostøtte fra kommunen.

 

Når han er lærling har vel han også krav på stipend og lån? I så fall vil han også få 1500 kroner ekstra i mnd, dersom han har minst 50% av omsorgen for barnet (så lenge dere bor sammen, eller har 50-50 deling).

 

Økonomisk vil det bli trangt, men alt går hvis man er forsiktig med pengene, og prioriterer riktig, og så lenge det er snakk om en kort periode, og det vil det jo være.

 

 

Vi venter nummer to nå, da er samboeren min ferdig utdannet (mastergrad) så han kommer til å tjene greit, mens jeg fortsatt holder på med min utdanning. Med to barn, og billån, vil vi ikke ha overflod av penger, men vi har uten tvil så vi klarer oss. Men nå vil jo han tjene 400 000 i året da.

 

 

 

Som sagt, økonomien ordner seg, men det viktigste dere må finne ut av nå, er om dere ønsker å beholde barnet. Og hva skjer hvis du beholder, selv om han ikke ønsker det? Går han fra deg da? Og vil du klare å studere som alenemor? Mange gjør det, og det går, men det er ikke enkelt...

 

 

 

Lykke til. Jeg måtte ta det samme valget for fire år siden, og jeg valgte å beholde barnet. For meg har det gått utrolig bra, men det har ikke vært en dans på roser. Jeg har jobbet hardt, og jeg har hatt mye flaks.

Bare det at jeg og pappaen til mini har det bra sammen, og nå venter nummer to er flaks. De fleste forhold med unge foreldre går skeis, og vi hadde IKKE bedre forutsetninger enn noen andre. Mildt sagt.

 

Tenk Worst case scenario, og finn ut om du vil klare det. Hva om det er tvillinger, du blir alenemor, det er noe galt med barnet o.s.v.

Dersom du allikevel ønsker barnet, så kjør på

[**LilleMy!**]

Hei.

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg... Jeg tok abort for 3 mnd siden og er nå gravid igjen. Jeg vil beholde, men kjærsten vil ikke. Jeg skjønner hvorfor, er ikke så mye som har endret seg på 3 mnd, og vi har ikke vært sammen så veldig lenge... Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal leve med meg selv dersom jeg gjennomfører en abort til. Jeg har hatt 3 helt grusomme måneder hvor jeg har angret ekstremt mye, så jeg forstår deg kjempe godt...

Men min situasjon endret seg litt igår da jeg var hos gyn-ingen hjerteslag... :-( Jeg skal til ny kontroll om en uke og håper at hjertet slår da, men jeg er veldig redd for at resultatet av denne graviditeten blir spontanabort...

Men jeg syns ikke du bør ta abort dersom du ikke vil det selv. Jeg var ikke sikker når jeg tok abort sist, men gjorde det likevel og det føles grusomt. Men jeg vet hvor vanskelig det er når kjærsten ikke vil. Man vil jo være sammen om det... Men kanskje dere kan gå å snakke med noen om det sammen? Amathea foreksempel? Det har kjærsten min og jeg snakket om å gjøre, (men nå må vi først se hvordan det går hos gyn neste uke...).

Uansett så er jeg helt sikker på at livet deres ikke er over dersom dere blir foreldre...

Vet ikke om dette var noe til hjelp, men håper det. Bare ta kontakt hvis du vil prate mer:)

Uansett, lykke til.

Klem.