Føler meg veldig distansert fra dette svangerskapet og tror aldri i verden dette kan gå bra

[mossik,en med tut og to jenter]

Mistet i uke 11+6 i februar. Har slitt litt med å få spiren til å sitte igjen, men føler liksom ikke noen glede over å være gravid igjen.

Sitter bare og tenker på alt som kan gå galt, og er sikker på at jeg kommer til å miste igjen.

I dag (6+5) fikk jeg litt lyserosa slimete utflod og er da sikker på at nå er det over. Og kvalmen er heller ikke så fremtredende som vanlig.

 

Er det flere som har det slik? Det er jo kjipt at man har jobbet så hardt for å få tl noe, også klarer man ikke glede seg over det...

 

 

[lihj]

føler virkelig med deg, håper dette går bra forde om du har begynt å få litt lyserosa utflod. Jeg mistet juli 08, var 9 uke, gravid igjen etter jul i år, og fikk MA i uke 13 nå i april. Nå er ståa slik at jeg er gravid igjen, er 9+1, og går på abyl.e(blodfortynnende). JEg sitter også bare å tenker på alt som kan gå galt. Klarer ikke å tru at denne gangen går det bra.

MEN! vi må tenke positivt, vist ikkje blir vi GAL!!!! DEt er ikke lett..

Jeg hadde også noe rosa slimete utflod, men ikke nå i denne stunden.

Håper du får støtte ifra familie og gode venner, og oppfølging ifra lege.

Jeg har alt vært 3 ganger på sykehusetfor HCG-måling og ultralyd.

Skal tilbake 13.August, jeg synes tiden står stille...

Uansett masse lykke til.

Klæm

[mossik,en med tut og to jenter]

Tusen takk for gode ord

 

Har søkt om oppfølging med ul fra sykehuset, men fortsatt ikke fått svar etter nesten 3 uker, så regner med at det er noe jeg ikke får. Har fått bekreftelse på fødeplass, men ikke på oppfølging. Har ul privat i morgen for å sjekke om alt er bra.

 

Desverre så er det slik at vener som ikke har opplevd noe slikt ikke klarer å sette seg inn i følelsene og hormonene som raser.

Går det ikke denne gangen er det jo bare å prøve igjen er vel det normale svaret. Så prøver å ikke fortellenoen om tanker og følelser rundt det.

 

Håpper alt er bra i morgen.. Da vil jeg nok puste litt lettere og kanksje klare å tro litt.

 

krysser fingrene at vi begge får velskapte små rosa bylter i mars...

[Anonym bruker]

Gud så egoistiske dere er, særlig du som har barn fra før!!!! Tenk litt på alle de som er her inne som også har mistet, men ikke har noen barn fra før!!! Jobb med deg selv, eller søk proff. hjelp, det er ikke noe nederlag i det:)

 

Håper virkelig du får orden på tankene og følelsene dine, lykke til videre iallfall:)

[mossik,en med tut og to jenter]

Og du har en dårlig dag i dag??

 

Skal man ikke få være lei seg over å ha mistet og føle usikkerhet over et nytt svangerskap bare fordi man har barn fra før??

Slikt provoserer meg ufattelig mye!!

 

Jeg føler veldig veldig mye med de som ikke har barn, og som ikke får det til. Ser hvilken sorg og savn de har i livet. Men skal ikke de som har barn få ønske seg flere, og føle sorg over et barn som var ønsket ikke ble noe mer?

 

Dette rer grunnen til at jeg nesten aldri poster noen innlegg, for det er utrolig trist at noen ikke klarer å se at andre også kan ha behov..

 

Også gjemme seg bak anonym......... Har du så sterke meninger får d stå for dem.

[Anonym bruker]

Er vel slik her inne at om man skriver et innlegg må man regne med at ikke alle er enige med deg og har andre meninger??? Og det man man på en måte tåle??? Tenker jeg da.

 

Er ikkke den anonyme som har skrevet over her.

[dinadina]

En ting er å ha andre meninger. Noe annet er å rakke ned på andres sorg!

 

Jeg mistet selv i MA i uke 13 i desember i fjor, og er fortsatt knust. Jeg tenker ikke på det døgnet rundt slik som de første månedene, men hver eneste dag tenker jeg på det barnet som aldri kom - og det er vondt å se babyer som er like gamle som min skulle vært nå.

 

Jeg har to barn fra før, noe jeg er utrolig takknemlig for. Men det gjør ikke sorgen mindre - bare litt lettere å bære. Og ingen - jeg gjentar INGEN - har rett til å si at jeg ikke har like mye rett til å sørge over barnet jeg mistet som de som ikke har barn fra før.

 

 

 

 

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Oj, denne tråden tok en annen vending?? Enig med de over som mener at en sorg er en sorg, uavhengig av rammene rundt. Jeg har en gutt fra før, 11 år nå, og har mistet tre ganger etter jeg fikk han. Er selvfølgelig sjeleglad for at jeg har fått han, men ønsker så inderlig at han skal få søsken. Har hele tiden sagt at det ikke er verdens undergang om vi ikke får en til, for vi har jo et mirakel:-) Men sorgen over å miste noe som er så ønsket er likevel tilstede. Ikke bare for meg, men for pappaen, og ikke minst han som gledet seg til å bli storebror!!! ( de to siste gangene mistet vi i uke 10/11, så vi rakk å fortelle det til guttungen).

 

Men, til HI: jeg er nå gravid igjen:-) Er i uke 31 nå og har en liten gutt i magen:-) Denne gangen har jeg vært mer avslappet.Blødde de tre gangene jeg mistet, hadde bare bittelitt farget utflod tidlig i dette svangerskapet. Blødde også litt da jeg gikk gravid med sønnen min, og det gikk jo bra:-) Har fått god oppfølging denne gangen i form av tidlige ul og tilbud om ny ul hvis jeg har følt behov for det. Hadde ul i uke 8, 9, 11 og ordinær ul i uke 17. Etter det har jeg ikke følt behov siden jeg har kjent så godt med liv. Det er en skikkelig akrobat her inne! Gled deg til du kjenner liv, det var den betryggende følelsen som fikk meg til å slappe av i alle fall.

 

Masse lykke til!! Håper tiden frem til 2. trimester går fort for deg! Tiden frem til min termin står stille føles det ut som, men det er bare fordi jeg venter så på å få se han som turner rundt her inne;-)

 

 

[* * felicia**]

Så utrolig dårlig gjort å svare andre på denne måten. Det vitner for meg om liten forståelse og ingen emapti. Ikke skriver du under med ditt eget nick engang.

 

Og til deg som skrev det opprinnelige innlegget.

Føler virkelig med deg. Er i akkurat samme situasjon selv. Gravid 7+0 med nr 3. Har mistet 3 ganger. Har problemer med å klare å føle noe særlig annet enn skrekk så langt. Orker ikke å forholde meg til tanken på å miste en gang til, med alt det innebærer-

 

Ønsker deg lykke til. Håper alt ordner seg for deg.

[mossik,en med tut og to jenter]

Hei.

 

Veldig godt at vi er så mange (ikke godt at vi har mistet da) som alikevel forstår at sorgen er der selv om man har barn fra før.

 

Jeg var på tidlig ul fredag. Tok privat da jeg ikke har fått svar fra sykehuset på henvisning fra legen ang oppfølging derfra.

 

Var 7 uker akkurat og alt så bra ut. Var en liten bønne der på 10mm, plommesekken så bra ut og hjertet banket.

 

Så da krysser jeg fingrene for at det går bra denne gangen, men føler vel at får jeg ikke oppfølging fra sykehuset så tar jeg flere private ul.

 

Lykke til alle sammen. Dette må gå bra.

[Akire]

Kjenner meg godt igjen, jeg mistet også i februar i år, 10 uker..men løpet var antakelig kjørt allerede 4 uker før..

 

Nå er jeg 5 uker og jeg synes jeg har for mye vondter rundt omkring i magen. Jeg klarer ikke å glede meg over det før jeg vet det med litt mer sikkerhet. Gynekolog i februar sa at det var mulig å få ultralyd i uke 8 for å se om hjertet slo, tror jeg må benytte meg av det, om jeg ikke har begynt å blø før det da..

 

Det er kjipt å være så negativ rundt graviditeten, men jeg føler at jeg må beskytte meg selv, innstille meg på det verste og håpe at det går bra..for jeg vet hvor trist det er når det ikke gjør det.

[Siss*40]

Heisann.

 

jeg har ikke barn fra før, men en graviditet som endte i MA, ble oppdaget på tidlig UL i uke 12. Hadde da vært dødt sannsynligvis siden uke 5 - 6. Tenk, gikk i ukesvis - og trodde jeg var gravid - og så hadde jeg et dødt foster i meg... Blir kvalm av å tenke på det, og skrekkslagen ved tanken på at det skal skje igjen. Skal til UL i morgen, hadde småblødninger i helgen. Legen min hørte hjertelyd da jeg var der i går, men venter to - kunne ikke bekrefte to hjertelyder... Så lite søvn i natt, klikker rundt på nett - og følger litt med på valget i tillegg til å lese alt om blødninger, MA, SA osv osv

Men kjenner meg veldig igjen i det med ikke å tørre glede seg, vet ikke når jeg vil klare det - kanskje UL i uke 18? Eller etter uke 24? Vet ikke.vet bare at jeg går med en kronisk redsel for at noe skal gå galt. Er 40, vil være 41 ved termin, og innser at blir det ikke denne gangen, da forblir jeg nok barnløs... (Men skjønner godt at sorgen er sterk også for de som har barn fra før!!)

 

Lykke til alle sammen - tror vi må prøve å tillate oss å glede oss litt!