ulykkelig som gravid. noen flere?

[Anonym bruker]

Er 10 uker på vei med et planlagt barn. Jeg blir mer og mer stresset jo mer det nærmer seg 12 uker. Hva vil jeg?

Noen ganger har jeg lyst andre ganger ikke. Er konstant lei meg, jeg kunne noen ganger ønske jeg aldri var blitt gravid. Føler jeg svikter hunden min ved å få barn også.

 

Er det noen andre som har det slik?

[Gjest]

Hei.

Jeg aner ikke hvilken alder du har eller livssituasjonen din ellers,men å ta en slik avgjørelse er det kun du som kan ta etter min mening. Jeg er sikker på at alle på en eller annen måte blir usikker når de blir gravide planlagt eller ikke. Det er tross alt en totalendring i livet vårt som kan bli litt skremmende, og mange spørsmål dukker nok opp underveis. Min var også planlagt og vi har spontanabortert 3 ganger. Jeg er nå 8 uker og 4 dager på vei, og kan ikke nekte for at jeg også er litt usikker noen ganger... Men jeg vil svært gjerne beholde dette underet.

 

Du nevner at du er redd for å svikte hunden din. Det er vel ikke noe problem å inkludere den om den ikke er farlig for barn da....? Jeg har katt som er himla bortskjemt, så jeg er spent på det. Blir sikkert litt sjalu, men vi skal få det til å fungere bra. Vi vil alltid ha tid til den også.

Lykke til med avgjørelsen din!

[Anonym bruker]

tror det er helt normalt å virre litt i "følelsene" sine.. særlig når man er gravid. både pga ansvaret og jobben man vet kommer, og pga hormoner Det ordner seg nok skal du se

[Anonym bruker]

Har hatt to venninner som ble planlagt gravid, men som syntes det var supervanskelig underveis og følte de "angret". Husk at det er masse hormoner på gang, pluss at man selvsagt er redd for alt det ukjente som kommer. Begge mine venninner er blitt supre mammaer, og er veldig lykkelige med sine barn. Vet selvsagt ikke noe om din situasjon, men jeg tror det er veldig vanlig å være i tvil.

 

Når det gjelder hunden... For meg ville det ikke vært noen tvil om at et barn alltid vil komme først, men hva med å ta kontakt med andre kombinerte hundeeiere/mammaer for å få gode tips. Det blir jo annerledes for hunden når babyen kommer, men det er mange gode måter man kan gjøre overgangen lettere på. Etterhvert kan det bli stas både for barn og hund. Men lurt å få råd for ikke å falle i de verste fellene....

 

Masse lykke til!

[Aprilmor27]

Overhodet ikke ulykkelig... Men jeg har hund, og må si at jeg også har dårlig samvittighet for å ikke få samme tid til han. Er ganske skremmende og tenke på alle forandringer som skal skje. Prøver og inkludere han allerde nå, og tenke positivt. Så godt han har det, og så ansvarsfull jeg er med han, har gitt meg en bra trening Gleder meg masse, men gruer litt også. Det burde du også, og masse lykke til!

B