Trenger litt råd av dere snupper...

[♥Tullerusk♥]

Hei...

 

Jeg trenger litt råd jeg, for jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

 

Nå har det seg sånn at jeg har fått to herlige barn (ikke for gni det inn altså, men for at dere skal vite). Første menn var ikke planlagt, andre mann delvis planlagt (hvis det går ann å si det sånn).

Jeg har vært tidligere med en samboer som absolutt ikke skulle ha flere barn da.Alt i alt gikk ut på at jeg fikk meg jobb og han ble med på et barn til...Så ja...ble nå barn på oss...

 

Såååå til det jeg trenger råd til...Gutten vår fikk kolikk så fristet ikke akkurat med to tette da...Denne gangen har det gått kjempe fint...Over all forventninger...Da lillemor var 4 -6 mnd fikk jeg lyst på enda et barn til... :o0...

Men han skal ikke ha flere barn, dermed basta...Er skikkelig ego jeg nå altså og det vet jeg, men jeg kan ikke noe for det...Når kroppen sier at den ikke er ferdig med barn riktig ennå, hva gjør man da???

 

Planene mine fremover nå er å ta barsle og barnepleier (utdannelse) på 1,5 år, og håper suget etter en liten går vekk, men tviler på det...

 

For at jeg skal respektere han så må jeg gå resten av mitt liv og drømme om det/de barnet/barna jeg ønsker, noe jeg ikke har lyst til men må...

 

Men hva synes dere? Høres det ut som en grei plan eller?

 

 

[Frøkna vårbarn 2014]

Hva med å fokusere på utdannelsen din og å få en jobb etter utdannelsen før dere evt prøver å få en liten til? Ser at du er født i 82 så en liten attpåklatt kan du få i mange år framover fortsatt Vet det ikke er lett å få tankene over på noe annet når de først kommer (!!), men prøv å fokusere på andre ting i en periode så skal du se at mannen din også kanskje er mer med på notene om feks 3 år. Vet 3 år høres lenge ut, men det hadde jo vært bra å ta den utdannelsen du har lyst på også? Og kanskje når du slapper av så kommer mannen helt av seg selv og har lyst på en til? Ønsketenkning kanskje ja, men har hørt fra flere at det har skjedd

[Sesilia]

Enig med Frøkna...

 

Høres fint ut å ta utdannelsen du ønsker deg, og kanskje tenke en liten til etter det... Så får mannen også litt tid til å få lyst på en til?

 

Kjenner virkelig til ønsket om å få flere barn, kan være vanskelig å ikke tenke på det, men synes kanskje det hørtes lurt ut med utdannelse først?

 

Mine tanker i alle fall...

[♥Tullerusk♥]

Hmm...Dere har rett...Utdannelsen jeg har tenkt tar jo bare halvannet år og 3 år går jo fort...

 

Ja, har forsatt god tid ennå så er ikke hast...

 

Men ja, tar utdannelsen først og ser etter det...:oD

 

Takk jenter...:oD

 

 

[Sesilia]

Så bra!

 

Så blir han kanskje mer klar etterhvert, når han får tid på seg... Krysser fingrene for det!!!

 

Lykke til med barn og studier og alt!

[♥Tullerusk♥]

Takk...

 

Kom ikke inn på studiet jeg søkte på...F*****...Jeg som gledet meg sånn og håpte for mye...@

 

Får se om jeg finner på noe annet da...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du vil ha flere. Men jeg syns bordet fanger.... Du skulle ha jobb, han skulle gå med på to barn - ikke begynn å mase om det 3. barnet nå. Han har gått så langt som han var villig til. Don't push it fordi du er hormonell nå og nyforelsket i nurket. Det dreier seg om et helt liv.

 

Jeg har fått en "for mye" - om det går an å si det slik. Jeg ville aldri ha vært ham foruten, nå som jeg elsker den lille gutten, men vi ble for mange og livet ble for slitsomt, og nå vil mannen min ut av ekteskapet og ut av familien og alt, han er sliten, utbrent og føler seg lurt. (Ikke fordi jeg evisst lurte ham, men fordi jeg ble gravid uplanlagt altfor tett etter den forrige.)

 

Anbefales IKKE!

[♥Tullerusk♥]

Joa, babyplanene er lagt på hylle for en stund...Mulig han går med på senere tidspunkt...Tror ikke det men lov å håpe ;o)

 

Altså, synes han da er en tøffel (unnskyld). selv om en graviditet er uplanlagt så er jo han med på den...Så han velger den enkleste metoden i verden, nemelig å gå..Alle blir slitne, og utbrendt...Er jo en grunn at man faktisk kan få sykmelding og komme seg på fote, men å legge skylden på deg og barna...Nei, vet du hva...

 

Ja det er slitsomt å ha barn...Jeg er sliten (blir fort sliten pga kroppen min tar ikke opp jern, folat og B12 som den skal), min sambo er sliten...Og om vi ble enige om å få en til eller om det blir uplanlagt (ikke noe som kommer til å skje nå mer hvertfall) Så vet jeg at vi får enda mer å styre med og dermed mer slitne...Men jeg tror ikke han ville ha gått for det...

 

Har dere noen i nærhet som kan hjelpe til med litt barnepass og sånt? familie eller venner?

 

Uff...Jeg føler så med deg, får så vondt...Håper virkelig dere kan finne ut av dette før det er forsent...