Enebarn?????

[Sesilia]

Vi vurderer om barnet vårt på 3 1/2 skal bli enebarn... Eller få en søster/bror...

 

Situasjonen vår er slik at han er snart ferdig utdanna musiker, mens jeg er adjunkt (ferdig vår 09), og har fått jobb nå... Vi jobber litt på kveldstid, han i studio, øvinger og konserter, mens jeg underviser i drama en ettermiddag og jobber 80% i skole, slik er det nå...

 

I tillegg har jeg diagnose - er kronisk utmatta! Så jeg trenger mye hvile, men lever veldig bra med det så lenge jeg tar hvilepauser og legger meg til rett tid...

 

Så her er problemstillingen, han er usikker på flere barn mens jeg egentlig ønsker det, men vet ikke om det er så lurt...

 

Så vi vurderer altså enebarn!

 

Noen tanker?

 

Vi har forresten stort nettverk rundt oss og har store familier begge to...

 

Takk for innspill!!!

[♥Tullerusk♥]

Hei...

 

Ikke noe galt i å være et enebarn...Du er forsatt ung og har ennå noen år til på deg (hvis jeg så riktig i profilen din) for en eventuelt et barn til...

 

Selv synes jeg ikke det var så veldig tungt eller slitsomt som jeg trodde det skulle bli når jeg fikk andre mann...Jeg har ca 5 år mellom mine og syntes dette er greit...Siden førstemann kan klare seg litt mer på egenhånd...Det hjelper mye...

 

Men er i bunn og grunn dere som må bestemme dere...

 

Så lykke til videre....

 

 

[Sesilia]

Tusen takk for respons!! Setter virkelig pris på det!

 

Jeg er ung, ja, 24... Vi fikk førstemann nokså uventa da vi var 20.. (sønnen vår er 3 1/2)

Og vi kan jo få en etterhvert (litt attpåklatt), men jeg har heller ikke lyst til å ha for lang tid mellom småbarnstidene... Dilemma det her altså! Og mannen er også i stor tvil...

 

Tenker mest på hva som skjer hvis mannen blir enig og vi går for nummer to, og så blir jeg så trett og sliten at jeg kanskje ikke klarer det... Skummel tanke...

 

Takk for tanker!

[Anonym bruker]

...ikke bestem deg nå! :-) Du kan da få barn senere også, du som er så ung! Og jo eldre eldstebarnet blir, jo mer selvstendig blir han og dermed frigjøres krefter selv for ei med ME til å ta imot en ny baby! :-)

[Sesilia]

Tusen takk...

[Ellimelli]

Lenge siden denne tråden, men jeg ville nå si mitt allikevel.

Tenkte bare jeg skulle nevne hvordan jeg selv har hatt det. Min mor er enebarn, og sverget at hennes barn ikke skulle bli det, så derfor er vi tre. Men vi har snakket om det nå, etter at vi er blitt voksne, at hennes og min barndom ikke har vært så forskjellige, selv om jeg har to eldre søsken. Jeg har vært mye alene, og nå, som voksne, har vi barna lite å gjøre med hverandre. Mens moren vår hadde mange søskenbarn rundt seg, og fremdeles har et godt forhold til dem. Moralen i min historie er, -ikke vær redd for at barnet ditt skal lide om det ikke blir noen søsken. Ta vare på deg selv, vær glad og opplagt, og ta god tid på å vurdere det. Ønsker dere alt godt!

[Sesilia]

Takk... Må ta tiden til hjelp, ja! Først må i alle fall kroppen bli bedre... Takk for svar!