Opp/ned metoden - jeg trenger erfaringer, tips og råd. Evt. alternativer...

[Gjest]

Som noen kanskje har fått med seg har søvn blitt en kamp her i huset, sånn omtrent over natten.

 

Etter noen dager med konsekvent opplegg på kvelden, er vi stort sett i mål etter 30 minutter - noe som er en dramatisk forbedring.

To kvelder på rad har vi klart å roe henne i sengen, uten å måtte ta henne opp. Håper at vi skal klare å jobbe oss ned til maks 15 minutter etterhvert... men vi overlever en halvtime og;)

 

Men... så er det de dagene da. Isted skrek hun til hun brakk seg, selv om jeg hadde henne på armen og bysset. Hun er helt krakilsk - slår og klyper og hylskriker (hun er straks 8 mnd). Jeg klarte etter fire runder i leiligheten hvor vi så på alle favoritt tingene, i speilet osv, å roe henne nok til at hun ville ha puppen - og sovnet. Da hadde det gått 45 minutter.

Det nytter ikke å holde på sånn. Hun er mye mer urolig og skal jeg si desperat? om dagen enn om kvelden når hun skal sove.

Putter jeg henne i vogna og triller går det bra, men kan jo ikke måtte gjøre det hver lur heller?!

 

Hvorfor har hun plutselig blitt sånn? Og hvorfor blir hun så mye mer hysterisk på dagen, enn om kvelden, når vi bruker samme opplegget?

På dagen MÅ jeg ta henne opp, fordi skrikingen blir så intens at jeg ikke klarer å roe henne og jeg vil ikke at hun skal ligge der og skrike sånn selv om jeg er der.

 

Dere som har prøvd opp/ned metoden - tar dere opp med en gang de begynner å surve, eller venter dere til de er utrøstelige i sengen?

 

Og har det funket? Blir det bedre?

 

Er dere i rommet når babyen er rolig, eller går dere ut så lenge da?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg sier bare velkommen inn i 8-9 mnds klubben;) Her er det TULL å sove, det er KJEDELIG og KJIPT- derfor protesterer vi og blir eitrandes forbanna! Og FY så kjipt det er for hu mor!! Jeg har gitt opp, og rugger henne i søvn i vogna. Selv da protesterer hun en del, men tross alt mye mindre enn om vogna står stille (det gikk helt fint inntil hun bikka 7-8 mnd).

 

Opp-ned metoden vil nok ikke funke her i heimen tror jeg, siden hun skriker like mye nede i armene mine (bysser henne og prøver å roe). Eller er det meningen at man skal ta dem helt opp liksom, og la dem sitte vanlig på armen til de roer seg kanskje? Men da blir de jo lys våkne igjen? hmmm...mange spm fra meg, og ikke så mange svar dessverre...MEN vi er flere med samme problem ihvertfall;)

[Krysta-2nydeligesmå]

Vi har også fått poblemer med søvn i løpet av ferien. Trodde det var fordi vi var på et fremmed sted, men det er tydeligvis flere som merker endring ved 8 mnds alder..Mulig det skjer mye på utviklingsstadiet nå siden de begynner å tulle med søvn.

 

Mini som nå er 8 mnd har alltid sovet alle daglurene i vogn. Har rugget litt i vogna/gått en liten runde, og så sov han søtt..Nå hyler han som besatt bare jeg legger han vognen...River ut smokken, og kaver verre med armer og bein...Så nå må han puppes i søvn/evt ligge inntil mamma med smokken...

Så hvis vogna funker ville jeg nok ha brukt den hvis jeg var deg..En liten runde, og så sette vogna uttafor huset (funker jo dårlig hvis man bor i blokk...) Det er i allefall det jeg hadde ønsket meg nå...

Har med andre ord ikke så mange gode råd...men deler din frustrasjon

 

[frøet76]

Vi har prøvd opp-og-ned-metoden ved 7 mnd. Det gikk fint. Tok 3-4 netter der jeg var bortreist og pappaen tok seg av babyen. Nå er jenten min 9 mnd straks. Det er ikke slik ( ihvertfall ikke slik vi erfarer det) at man aldri mer opplever at leggingen blir vanskelig en kveld eller to hvis en har hatt suksess med opp-og-ned. I kveld tok det vel en halv time faktisk. Har ikke fasit på hvorfor det noen ganger er greit å gå gjennom ritualene( bønn, sang etc og så si natta og gå), for så å oppleve at hun sovner av seg selv. Dette er jo målet. Og slik har vi det ofte heldigvis. Men slett ikke hver kveld. Bare slik at en ikke tror at det er bare å ta en sovekur, og så er problemene løst mht soving. Vi har pleid å ta henne opp ganske fort når hun begynner å gråte, for så å legge henne ned straks hun roer seg i armene. Vi løfter henne helt opp. Det kan fremdeles ta tid før hun er så trøtt at hun "gir opp" og finner søvnen selv. Må innrømme at det har hendt et par ganger at hun har vært så utrøstelig at jeg har gitt opp, og tatt henne med meg i sengen. (Få ganger). Tror at det da var noe som plaget henne ( magen e.l). Men neste kveld har det gått greit igjen- altså uten protester og uten gråt. Men ved innkjøring med denne metoden skal en jo være konsekvent de første dagene. De fleste dagene går altså bra- hun har lært å sovne uten pupp. Hun har en koseklut og en dyne/pledd som hun borer ansiktet inn i. Er hun trøtt nok sovner hun innen 5 min. Vanligvis venter jeg ikke til hun er sovnet før jeg går ut av rommet, men til hun har roet seg mest mulig. Altså ikke gråter og turner. Hun sover da godt fra kl. 07 til kl. 07 med få oppvåkninger der det holder å gi smokken. Slik er normalrytmen her. Vi hadde det svært vanskelig mht søvn før vi brukte denne opp-og-ned metoden, og er svært glade for at ting har ordnet seg så greit. Hun trengte hjelp til å få rutiner (etter 6-7 mnd), og er en fornøyd og uthvilt liten skatt!!

[frøet76]

Eh...Altså hun sover fra ca kl 19-07 ikke fra 07 -07!!

[Karija]

Babyer har stort behov for fysisk nærhet, og i den alderen der tror jeg behovet for fysisk nærhet med foreldrene, og da spesielt moren, er spesielt stort. Og da bør man jo bare gi dem all den fysiske nærheten de trenger og mere til. Det mener jeg er like selvfølgelig som at man gir dem mat og drikke når de er sultne/tørste. Hvis du ammer fortsatt, kan du jo prøve å amme henne i søvn i dobbeltsengen og så flytte henne over i egen seng etterpå?

 

Og så er det viktig at hun er trett når du legger henne. Å forsøke å tvinge en baby som ikke er trett til å sove, er fånyttes.

[frøet76]

Må bare få kommentere noe i dette innlegget. Du gir råd om å amme i søvn, for så å flytte babyen over i egen seng. Vil bare si at det kan være problematisk: For det første: Enig i at babyer trenger mye nærhet, men det kan man jo gi dem om dagen- evt amme i sengen på dagtid. Problemet, slik jeg ser det, er at om man ammer babyen til den sovner, så vil den når den våkner (gjerne etter en halv time eller time) lure på hva som skjedde!! Sist den sovnet hadde den puppen i munnen! Den er vant til å sovne med puppen og tror at den MÅ ha pupp for å sovne. Den skjønner ikke at den kan klare det alene.

Av denne grunn tror jeg at det kan være positivt for babyen at den lærer seg kunsten å sovne selv - uten stimuli.

Vi hadde selv problem med hyppige oppvåkninger på kveldstid etter at babyen var sovnet. Nå sover hun trygt hele kvelden- pleier ikke å våkne igjen etter hun blir lagt. Dvs våkner hun- så finner hun oftest tilbake til søvnen selv. Hun vet at vi er i nærheten- for vi kommer hvis hun gråter, men hun vet også at hun ikke trenger oss for å sove. Hun blir ikke forstyrret av seg selv. Beklager trådstarter - om dette ble litt på siden av hva du spurte om. Men dette er våre erfaringer - se også over- om hvordan og hvorfor vi benyttet opp-og-nedmetoden.

[Gjest]

Tusen takk for svar jenter! Om ikke annet er det godt å høre at det ikke bare er vi som sliter med søvn...

Og frøet76 - innlegget var ditt var helt i kjernen av problemet vårt, selv om det kanskje ikke kom godt nok frem i mitt innlegg (superfrustrert når jeg skrev;)

 

Amme henne i søvn er helt uaktuelt og nyttesløst. Det funket i ferien (mange ukjente steder og økt behov for trygghet?) og når hun var syk - og da fikk hun det som hun ville. Eller... Hun fikk sovnet jo bare, og jeg følte ikke akkurat for å vekke en syk baby...

Men nå legger vi oss sammen i gjestesengen på rommet hennes, hun får pupp også vrir hun seg unna. Hvis jeg prøver å legge henne inntil meg nekter hun, så er neppe kosen hun vil ha. Dessuten får hun masse kos ellers, og jeg mener at søvnen må hun finne selv, kos skal hun få resten av dagen.

OG, som frøet sier: når hun sovnet på puppen, var det gjentatte oppvåkninger utover kvelden.

 

I går sovnet hun av seg selv, uten at vi var i rommet engang. Hun ble lagt i senga, blid og fornøyd og lå og pludret med seg selv lenge. Vi puslet litt rundt utenfor rommet, snakket så hun hørte oss og tittet inn til henne og sa sov godt osv. Det tok ca 45 min, men hun sovnet av seg selv - uten ETT skrik.

Blir spennende å se om dette blir trenden, eller om det var en engangshendelse.

 

Dagene er fortsatt et mareritt. I går skrek hun i 20 minutter på armen min før hun sloknet på armen min;)

 

Lykkeli: Jeg tror ikke jeg skjønte hva du mente? "Ta de opp og ha de vanlig på armen?" Jeg har iallefall gjort det, skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det? Holde i liggende posisjon over sengen da eller? Det hadde ikke jeg klart, illsint prinsesse - nei, hun hadde vridd seg ut av armene mine på et blunk.

Jeg har hatt henne vanlig på armen - med hodet opp og beina ned;) og tett inntil meg og bysset - også lagt ned når hun har roet seg. Men ikke alltid hun roer seg - som i går når hun kapitulerte på armen.

 

Nei... vi får se hvordan det går fremover. Jeg kommer til å holde på at hun skal sove i senga en lur noen dager til. Fortsetter dette h****** så blir det nok trilling to/tre lurer istedenfor.