Hvorfor må vi vente med å glede oss?

[Skal bli Mamma - igjen !]

Føler ofte at folk sier en bør vente med å si det til folk etter uke tolv, pga risikoen for å misste.. men nå kjenner jeg at jeg er lei av å høre om all denne ulykkeligheten rundt graviditeten. Har selv opplevd å misste et barn i svangerskapet, men det tror ikke jeg hadde vært anderledes hvis ikke jeg hadde sagt det til noen. Jeg er gravid i uke 8 nå og er lykkelig skal bli mamma igjen, vil si til alle.. Har lyst at dette skal bli en gledes tid og et stort budskap.. Uten å gå rundt med klump i magen og frykt for å misste.. mens jeg teller ned til uke tolv..

Skjønner godt at når noen her opplever å misste, kan det være godt å dele det med noen her, skrive litt. Men fint hvis det da står litt diskre i overskriften så ikke vi åpner og leser og så er alt fælt, uten at vi har skjønt det fra overskriften... for det er ikke alle dager jeg har lyst å høre så mye trist rundt graviditeten, spes. dager jeg er redd for mitt eget barn i min mage.. Så all medfølelse med de som opplever det, men ikke skriv det med store bokstaver i overskriften kanskje... Men nok om det og tilbake til poenget her, og det er at vi kanskje må lære oss og slappe mer av, og glede oss over dette underet. Er man gravid så er man det.. 4 uker som 11 uker Lykke til til oss alle jenter

Og hurra for graviditeten

[NyttHåp <3 baby nov 09]

Jo! Nyt det- og del gleden med dine venner og bekjente om du kjenner for det selv. Vær glad og stolt over å være gravid. Vi kan ikke grave oss ned å være livredde- i tilfelle noe går galt. Vi har ingen garantier for morgendagen uansett om det er et foster på 8 uker eller en unge på 8 år.

Om man skulle oppleve det triste med å miste- så er det godt å få dele sorgen med noen også...

Lykke til- og GRATULERE med den lille:)

[paper]

Heeelt enig med deg!!

Da jeg ventet sønnen min for endel år siden fortalte jeg det til ALLE idet testen var positiv!!

 

Nå er jeg litt mer nøktern,er i 14.uke og foreløpig vet ingen det(kun min kommende samboer).

 

Vi har liksom ikke helt skjønt det selv..hihi..

[Ate,mor til gutt nr3;-)]

Hei! Takk for et flott innlegg,det trengte vi,er så enig med deg.Jeg har alderi mistet men har venninder som har det så hvet det er tøfft og føler med dere.Lykke til alle sammen.kos dere med allt rundt graviditeten enten du er syk eller ei;-)

[Mamma til to guttegull]

Har du lyst til å fortelle det - så gjør det! )

 

Vi fortalte det tidlig - uke 7. Dessverre gikk det galt, men jeg er allikevel veldig glad for at jeg delte det med familie og venner. Da har man også forståelse og noen man kan prate med. Og når jeg blir gravid igjen kommer jeg nok til å fortelle det like tidlig igjen )

 

Lykke til! Og ja - hurra for graviditeten!

[ProsjektBaby]

Hei! Helt enig med dere!

 

Noen ganger føler jeg rett og slett at det er "noe galt med meg" som ikke har mistet en gang, og venter da på at det skal skje... Det skal jo ikke være sånn. Tross alt så går det jo bra de aller fleste ganger :-). Ser samtidig behovet for å dele det her når det ikke går bra.

 

Når det gjelder å fortelle så har vi fortalt det til de vi uansett ville delt det med hvis det skulle skje noe. Og jeg gleder meg stort til om noen få dager, da jeg er 12 uker og kan "lette på sløret" til enda flere. Slippe å late som jeg fester, ha på store topper når magen føles oppblåst osv :-)

 

Hurra hurra for bebiser i magen!

[Molait]

Har aldri mistet FØR uke 12 jeg. så så mye for de hellige 12 uker.

 

Kjenner faktisk nå at gleden er litt avstumpa. Alt er mer klinisk liksom. Gikk veldig inn på meg sist jeg mistet og kjenner at hele greia med gravid nå er litt..tja..ikke ulykkelig eller redd, mer ingen følelser. Trist det og i grunn. Er nå veeeldig tidlig enda, får håpe det kommer mer etterhvert:)

 

Men enig med du. Barnet overlever ikke bedre av at mor går å er bekymret. Men kan like gjerne glede seg over den lille, for tapet og sorgen blir like stor uansett om det skulle gå galt. Og gjør det ikke det så har man jo "mistet" flere uker med gledeseg.

 

Hvorfor vente med å fortelle? Kan jo være greit at familie og venner vet hvorfor du er lei og vise litt omsorg/medfølelse om det skulle gå galt. Og la de få glede seg sammen med dere:)

 

Sist var det en del komplikasjoner, så fortalte ikke før i uke 10. Veldig glad for de 4 ukene jeg kunne jabbe med familie og venner om hvordan det skulle bli og navn og alt. At andre og fikk ta del i gleden vår. Og da også sorgen vår.

 

Og hvorfor har 1 tri. blitt helt til mistet/blør/redd/tidlig ul ? Ja dette er temaer og problemstillinger som passer til dette forumet og som man muligens behøver svar på, men synes det blir litt sånn...hause hverandre opp på at noe kan være galt. Hvor blir det av alle gladtrådene?

[jula]

dytter!!den likte jeg:-) har sååååååååå lyst å fortelle,snart 7 uker her:-) mistet 1.gang jeg var gravid,men det var veeeldig tidlig,men tøft var det uansett.har en datter på 2,5 år når vi forhåpentligvis i mars blir foreldre igjen!:-)

[Skal bli Mamma - igjen !]

Vår minste datter blr og 2,5 når vi får i mars gleder oss masse, kjenner klart at jeg gleder meg til de "skumle" 12 ukene er over.. men det gjør de fort, nå når jeg har ferie. Så er det hjem å dele det med alle som ikke alt kan se det

[LivK har født]

Hei, alle positive gravide kvinner! Hadde tenkt å vente litt med å fortelle de nærmeste (er i 7. uke tror jeg, og litt usikker på termin..), men etter å ha lest disse innleggene så har jeg bestemt meg for at jeg i hvert fall vil fortelle det til mamma og pappa Har vært mer bekymret denne gangen enn noensinne før (har to fra før, som begge var planlagt - denne kom litt brått på!), og må bare klare å se positivt på det etter hvert! Er egentlig fantastisk å føle seg så kvinnelig, og sjansene er jo store for at mine vakre to små barn blit storesøsken i mars! Og hvem er den lille som kommer, tro? Spennende! Ja, nå vil jeg også dele!

[_Amanda_]

Jeg blir litt skremt av dette fokuset på sannsynligheten for å miste barnet i de 12 første ukene. Merker at jeg begynner å tenke endel på det, og at jeg ikke klarer å glede meg like mye over graviditeten. Det er jo litt trist. Vet dere forresten om det er noen aldersforskjell i forhold til det å miste? Er det slik at også jenter i 20-årene har 25% sjanse for å miste barnet før 12. uke, eller kan det være at damer som er litt eldre trekker opp statistikken, eventuelt at noen damer har mistet flere og derfor trekker opp tallene. Synes det høres fryktelig mye ut at alle mister 1 av 4 barn jevnt over.

[jula]

har så lyst å si det når vi gifter oss-er 10 uker da:-) men skal prøve å vente til etterpå;-)

[Anabelle2010 har født!]

Så deilig med en positiv vind her inne det kan vi nok trenge alle sammen fra tid til annen. Er 8+3 uker på vei i dag og skal på UL om en uke... men da er det for å sjekke om det blir en eller to... spennende!! Lykke til alle glade gravide ;o)

[Skal bli Mamma - igjen !]

Spennende da, satse på et alkoholfritt bryllup da Lykke til med dagen Flott bryllupsgave da.

[dinadina]

Det å bli gravid er en mektig opplevelse som man skal glede seg over fra dag en!

 

Jeg er dessverre blant de som har mistet. Jeg mistet i en MA i uke 13, og jeg for min del er sjeleglad for at vi ikke hadde fortalt om graviditeten til noen. Jeg var så langt nede at jeg f.eks ikke ville tålt at noen hadde kommet bort til meg på butikken for å gratulere meg med graviditeten...

 

Da jeg ble utskrevet fra sykehuset etter utskrapningen, fortalte jeg om det til en av søstrene mine. Hun fortalte det videre til nærmeste familie, slik at jeg skulle slippe å fortelle det selv. Det var veldig godt å ha familiens støtte i de tunge dagene som fulgte.

 

Men, jeg ville ikke likt at dette var et samtaletema utenfor familien. Det at jeg slapp å forholde meg til at andre visste, var til stor hjelp i min egen sorgprosess.

 

Hvis man er en veldig åpen person som synes det er greit å snakke med folk om det meste, så er det jo uproblematisk. Men for meg som er mer privat av meg, er det riktig å vente.

 

Men det betyr ikke at jeg ikke gleder meg fra dag en likevel! :-)

[* * felicia**]

Jeg har mistet noen ganger og har erfaring med både å fortelle det tidlig og ikke. Jeg må si at det virkelig var en stor belastning å miste den gangen jeg hadde valgt å fortelle om det til "alle".

Mistet to ganger etter det og hadde da ikke fortalt det til noen andre enn et par venninner og synes det var veldig greit. Jeg fortalte om det som hadde skjedd til familie etter en stund, når jeg var klar for det.

Men hver og en må bestemme hva som er best for seg, ville bare dele mine erfaringer.

 

Jeg synes ikke man skal la seg skremme av andres opplevelser med å miste. De aller fleste svangerskap går bra.

 

For min del er det en tett/ødelagt eggleder + muligens også at jeg har endometriose som har gjort at jeg har hatt litt plunder. Men jeg har jo klart å få 2 barn likevel og er 7+0 på vei med nr 3.

 

Det har gjort meg utrolig godt å få støtte her på forumet de gangene jeg har mistet. Synes det er kjempeviktig at de som opplever blødning og å miste tidlig i svangerskapet kan få lov å dele det her inne på lik linje med de det går bra med.

 

 

[FrkVissVass]

syns folk som mister skal få lov å skrive det akkurat som de selv vil jeg, med store eller små bokstaver, i overskrift eller ikke. Fint for deg om du ikke mister nå, men la de som gjør det få reagere akkurat som de vil og iallfall ikke føle at noen som HAR barn i magen skal få bestemme hvordan de skal skrive.

 

[Skal bli Mamma - igjen !]

Dette handler ikke om å få skrive eller ikke skrive, men om å glede seg over graviditeten. Jeg sier ikke at en som ikke deler til familie og venner at en er gravid, ikke gjør dette, men mener at det er vanskelig for noen, der i blandt meg å av å til åpne siden her og så lese så veldig mange triste innlegg.. ALL sympati med de som mister, og sier heller ikke at ikke de da skal få skrive inn her, men av hensyn til bl.a meg, er det fint hvis det til tider står i litt "fin skrift" i overskriften, så kan man åpne innlegget hvis man vil. Dette er min fjerde graviditet og aldri har jeg opplevd så mange triste innlegg her som nå.. Bare oppfordrer folk til å skrive om kjekke og artige ting og Og om man vil dele sin graviditet med folk er helt individuelt, så det er egentlig ikke noe man trenger legge ut i en diskusjon om.. Men del hvis man ønsker mener jeg, ikke vent kun pga. frykten for å miste. Som det stod i ene innlegget lenger over, noen synes det er godt å få snakket med flere om det evt..

[Tantrum]

Vi skal ha i april og er enige om å fortelle det først etter de "sikre 12 ukene". MEN vi har begge fortalt det til en hver; han til sin søster og jeg til en venninne;) Så får man delt litt på det. Er UTROLIG mange tanker i hodet, hele tiden og jeg ser klart fordelen med å si det til flere. Både for å dele glede, usikkerhet og kanskje sorg om ting går galt.

Begge har vi lyst til å skrike ut VI ER MED BARN, men venter litt med det.

 

Er første gang for oss og vi har begge litt lyst til å gjøre "fortelle det dagen" spesiell for oss og for de som får vite det da....

[LillePersille88 ?]

Vi er 11+0 i dag, og hadde bestemt oss for å vente med å si noe til uke 12. Men jeg måtte ringe mamma med en gang testen var tatt, den vordende bestemoren måtte jo få vite det;) Da var jeg 5 uker ca.. Fortalte det til ei venninne ett par dager senere.. To uker senere gjettet broren til kjæresten og dama hans det. Og vi fortalte det til faren min og foreldrene hans da vi var 8 uker på vei.. Men, bortsett fra disse er det foreløpig ingen som vet. Har ingen planer om å si det til noen heller. Har min første kontroll den dagen jeg er 12 uker (om ei uke), og om alt er som det skal, så skal jeg rope det ut til hele verden!!

[FrkVissVass]

dette er min 9. graviditet, som forhåpentligvis ender i den 3.babyen og jeg synes det bestandig har vært slik her på 1. tri. synes det er egoistisk av deg å forvente at andre skal "pakke inn" ordene sine for deg når de sitter der i sorg og elendighet, bare for at du ikke orker å lese om det, siden du er så heldig å få beholde din.

[FrkVissVass]

og jeg synes det står stort sett positive og kjekke ting her jeg.