Staten eier barna. Verdt å lese for dere som ufrivillig har blitt dratt inn i barnevernets garn.

[Anonym bruker]

Staten eier barna

ELIN BRODIN- forfatterAdele Johansen og hennes barn ble utsatt for massiv systemvold. I 1995 antok menneskerettighetskommisjonen denne saken, og året etter seiret Johansen i Strasbourg. Norske barnevernsmyndigheter fikk så ørene flagret. Siden har ingenting skjedd. ARKIVFOTO: NILS ROSENVOLD

 

Barnevernet hevder ofte at de gjør for lite, ikke for mye. Men her dreier det seg om folk som har mer makt enn de kan forvalte.Kjære Franz Kafka. I tilfelle det finnes et liv etter døden, skriver jeg herved et brev til deg. Det virker vel søkt å tro at du leser norske aviser i det hinsidige, men man kan jo håpe – og er det noe sted du ville få bekreftet mange av dine dystre teorier, så er det i kjempers fødeland anno 2009.

 

For en del år tilbake, i 1991, skrev undertegnede debattboken Papirdukker, som tok utgangspunkt i en barnevernssak. Adele Johansen og hennes barn ble utsatt for massiv systemvold og nådde ikke igjennom i rettsapparatet. I 1995 antok imidlertid Menneskerettighetskommisjonen denne saken, og året etter seiret Johansen i Strasbourg. Norske barnevernsmyndigheter fikk så ørene flagret.

 

 

Grove brudd.

Men det sluttet ikke her. Norske medier nevnte knapt nok den historiske hendelsen, og fremdeles er de færreste nordmenn klar over at barnevernet er dømt for grove brudd på menneskerettighetene. Johansen fikk ikke engang den bortførte datteren tilbake, og etaten gnålte videre på de selvmotsigende argumentene som nettopp var blitt revet i filler. Ingen endringer av betydning er foretatt innenfor barnevernet på de 13 årene som har gått siden Strasbourg ga oss et signal som ikke burde være til å misforstå.

 

 

«Helhetstenkning er like uendelig fjernt for disse menneskene som vanlig folkevett, hjertedannelse og moralsk gangsyn.»

 

Krigstraumer.

Johansen bor nå utenlands og vil aldri mer hjem til Norge. Sønnen, som var 12 år da de verste statlige overgrepene ble begått mot familien, har erfaringer på linje med krigstraumer. Guttungen satt innesperret på en institusjon for voksne og gråt etter moren sin mens de tok lillesøsteren fra ham for bestandig. Flere uavhengige sakkyndige, blant andre psykiater Reidar Larssen, har fastslått at det var myndighetene som påførte ham psykiske skader. Men Larssen ble jo mye mobbet fordi han kritiserte lobotomi for tidlig, så han hadde svekket status. Tror du burde ta en prat med ham, Kafka.

 

 

Mange klager.

Hvis man leser menneskerettighetsdomstolens dokumenter, ser man at nesten alle henvisninger til artikkel 8 nevner «Johansen vs. Norway». I 1995 uttalte Strasbourg-representanter at norsk barnevern ble ansett som et betydelig problemområde og at de fikk mange klager herfra, men at de hadde ventet på en sak som kunne «aksentuere alle de prosessuelle spørsmålene samtidig». Derfor valgte de Johansen. Ikke fordi saken var grovere enn hauger av andre. Så mye for barnevernets påstand om at man ikke kan dømme etaten ut ifra en enkeltsak.

 

 

Egen advokat.

For å nevne et par konkrete ting: Barn bør få egen advokat i overtagelsessaker som bringes inn for retten – istedenfor at barnet deler advokat med etaten, mens foreldrene blir den demoniserte «motparten». Barnevernet bør innlysende heller ikke få oppnevne de sakkyndige som skal være meddommere ...

 

Strasbourg kritiserte også manøveren barnevernet foretar når de brutalt splitter familier uten rettslig kjennelse og lar det gå vinter og vår – for så å bruke separasjonen som et selvstendig argument mot gjenforening!

 

 

Ofrenes stemme.

Barnevernet hevder ofte at de gjør for lite, ikke for mye, og at de bare trenger flere ressurser. Men her dreier det seg primært om holdninger, og om folk som har mer makt enn de kan forvalte. Det må innføres noe i systemet som stanser skadelige handlinger og gir ofrene en stemme. Man kan ikke basere seg utelukkende på funksjonærenes moral. Manglende behandling og feilbehandling er for øvrig ikke motpoler, men to sider av samme sak.

 

Selv om man vil ha en politietat, behøver man ikke godta politivold. Og det finnes ingen som helst grunn til at barnevernet skal ha friere spillerom enn politiet.

 

Sterk sentralstat.

Her sitter vi altså med en sterk sentralstat som gir trengende barn stener for brød, og et byråkrati som styrer rettsapparatet. Ja, du ville blitt forbauset, Kafka, over hvor profetiske dine århundregamle ord lyder i våre ører. Hils trette, snille gamle doktor Larssen og si at andre jammerdøler skal fortsette kampen hans. Tallrike historier har jo kommet til siden han forlot oss. Nylig døde for eksempel Kristiane på en av statsanstaltene, ti dager før hun ville blitt myndig og vært utenfor etatens rekkevidde. Men mer vet jeg om et drama som ikke har fått pressens oppmerksomhet, mens som Norges representant i Nordiske Komiteen for Menneskerettigheter, Gry Scholz Nærø, har fortalt meg om:

 

 

Rive over båndene.

En helt normal mor i Bergen hadde en livskrise for noen år siden, og barnevernet skulle midlertidig bidra med støtte. De plasserer den yngste, en gutt, i fosterhjem og neglisjerer familiens ønske om hyppig samvær – og da mor er over krisen, nekter de å sørge for tilbakeføring. I praksis samarbeider nå etaten og fosterforeldrene om å rive over båndene mellom mor og sønn.

 

I likhet med Johansen har denne moren kjempet med nebb og klør mot overmakten. Hun nådde til og med frem i retten – men barnevernet ser suverent bort ifra både dommer i Bergen tingtrett, fylkesnemndvedtak og pålegg fra Fylkesmannen i Hordaland. Hvorfor har de anledning til det?

 

 

Mishandlet.

Den siste utviklingen i saken er tragisk. For nå hevder guttens fastlege, og flere andre, at han trolig blir både fysisk og psykisk mishandlet i fosterhjemmet. Dette er imidlertid tematikk som sjelden interesserer barnevernet, for der later de til å basere seg på den pussige hypotese at det kun er et barns opprinnelige foreldre som kan gjøre det noe vondt.

 

Barnevernet har stolte tradisjoner. De startet under navnet «Norsk Misjon Blant hjemløse», og spesialiteten var storstilte kidnappingsrazziaer mot romanibarn. Endringene siden har vært overfladiske, og den underliggende mentaliteten består. Helhetstenkning er like uendelig fjernt for disse menneskene som vanlig folkevett, hjertedannelse og moralsk gangsyn.

 

Ingen kan hjelpe.

Moren i Bergen har nå fått helseproblemer som følge av den konstante engstelsen for barnet. Gutten isoleres i fosterhjemmet, og folk ber meg om hjelp. Som ellers må jeg svare: Jeg kan ikke gjøre noe. Ingen kan hjelpe dere!

 

I sakspapirene fra Bergen blir moren anklaget for å ha hvilt en halvtime på sofaen ved et av de sjeldne barnesamværene – der guttens 19 år gamle søster også var til stede. Etter denne episoden ble det helt slutt på kontakten mellom mor og sønn. Men hvis det er uansvarlig å legge seg nedpå i samme rom som en 11-åring som også ivaretas av sin voksne søster, lurer jeg på hvem som egentlig bør få beholde omsorgen for barna sine.

 

Vel, Franz, da håper jeg at den fjerde statsmakt stiller opp her, siden jeg ikke har din nåværende adresse. Og til slutt vil jeg bare fortelle deg hvordan barnevernets viktigste mantra lyder: «Foreldre eier ikke sine barn».

 

Akkurat der har de jo helt rett. For det er staten som eier barna.

 

 

 

 

 

 

[Gjest Rabarbra Millicent]

Pussig nok er det stort sett ravende barnevernsfryktere med omfattende mangler som gidder poste så lange konspirasjonsteoretiske innlegg.

[Anonym bruker]

Hmm, det er skrevet av Elin Brodin. En annerkjent forfatter. Fint at du setter søkelys på dette, HI. Typisk å få ufundamenterte besvarelser tilbake fra tilfeldige husmødre. Snart hopper det på en og annen sosionom og barnevernspedagog som vil forsvare seg og sine.

[Anonym bruker]

Ingentin har skjedd, sier du? Barnevernloven er blitt fornyet 3 ganger etter denne saken, foreldre rettighetene, altså det bilogiske prinsipp står sterkere enn noen gang i loven, og fylkesnemda har strengere behandlingsreler. Så det så!

 

Det er ikke mange saker i Norges historie der BV har blitt dømt for feil eller BV ikke ha fått medhold, og ekstremt mange saker der BV har reddet barn fra uverdie forhold både ved hjelp av hjelpetiltak og omsorgsovertakelse, Lenge leve barnevernet!

[Anonym bruker]

Barnevernsbarna tar sine liv 8 ganger oftere, og i barnevernets makt er faren for sexmisbruk og vold mange ganger høyere enn i den biologiske familien.

 

[Anonym bruker]

denne statistikken vet jeg ikke om er sann eller ikke, men det har i så fall ingenting med barnevernet direkte å gjøre, men den skaden de er påført i oppveksten hos bio foreldre. Nettopp derfor bør ikke det biologiske prinsipp være så sterkt som det er i dag, og loven burde åpne for omsorsovertakelse på et tidligere stadiet.

[Anonym bruker]

10% får ikke medhold av fylkesmannen. Jeg syntes det er et ganske stort tall.

[Anonym bruker]

Forfalskningen av barnevernets historie

 

 

 

 

Offisielt har barnevernet alltid vært ment å være det offentliges utrakte hånd til barn i nød. Barnevernets historie viser et noe annet bilde. De siste års avsløringer basert blant annet på granskinger på oppdrag av myndighetene viser at barnevernet har begått omfattende systematiske overgrep mot forsvarsløse barn og ungdom. Denne dokumenterte historien utgjør en utfordring til barnevernet og deres profesjonelle utøvere og politiske ansvarlige.

 

Åpenhet og selvkritikk av egen profesjonsutøvelse og barnevernets historie er en selvfølge. En av barnevernprofesjonens lærebøker som dekker spesielt barnevernets historie fram til begynnelsen av 1990-årene er Gerd Hagens bok utgitt i 2001. Forfatteren er en av nestorene innen barnevern og tidligere byråsjef i Sosialdepartementet. Hagens bok er god på å belyse sammenhenger mellom samfunnsøkonomisk utvikling og institusjonelle ordninger for barn og ungdom. Bokas store svakhet er at den nærmest underslår de ovennevnte overgrep til tross for at boka ble gitt ut på et tidspunkt da det meste av de omfattende overgrep var allment kjent. Barnevernsprofesjonens talspersoner hevder at Hagens bok er nyansert og vitenskapelig. Journalisters bøker og mediedekning av barnevern omtales som "uvitenskapelig".

 

En av gruppene som har vært offer for barnevernets overgrep i etterkrigstida er taterbarna. Hvordan framstiller Hagen eksempelvis barnevernets overgrep mot taterbarna? Denne historien er så å si fortiet. Det er bemerkelsesverdig at en såkalt vitenskapelig bok ikke opplyser om de massive overgrep mot taterbarna. Det er dokumentert både i Ted Hanisch sin forskning fra 1976 og seinere antropolog Ellen Marviks avhandling fra 1983 at minst 1500 taterbarn ble plassert enten i fosterhjem eller barnehjem i perioden 1900-1970. Svært mange av disse barna ble tatt i fra sine foreldre på et vidt skjønnsmessig og også etter datidens normer på et tvilsomt grunnlag. I stedet for å opplyse leseren om denne omfattende internering av barn fra en folkegruppe framhever Gerd Hagen den relativt gode materielle standard ved omstreifermisjonens barne- og ungdomshjem. Intet er nevnt om undertrykkelsen, stemplingen og forfølgelsen. Intet er nevnt om "slektshygiene" og såkalte minusvarianter med virkemidler som IQ-testing og sterilisering av mindreårige taterjenter. Dette var et samarbeide mellom barnevern, misjon og psykiatri med ledende AP-politikere i spissen.

 

De "ordinære" barnehjem og skolehjem omtales "nyansert". Hagen påstår at det "med jevne mellomrom er blitt avslørt grov mishandling i noen barnehjem". Denne mishandlingen utdypes svært lite. I stedet "nyanseres" det med henvisning til oppfatninger fra en tidligere "bruker" som er DNA-politiker og tidligere fylkesmann og visepresident i Rotary. Denne kildens oppfatninger om "god omsorg" på barnhjem trekkes fram. Men nyanseringen er meget begrenset. Hagen viser ikke til andre "brukere" (les: ofre) som ga ut bøker på 1980-tallet med helt andre oppfatninger av norske barnehjem enn den tidligere fylkesmann og DNA-politiker.

 

Påfallende er også omtalen av skolehjem. Spesielt skandalene på Bastøy og Bjerketun. Sistnevnte institusjon nevnes knapt. Den eldre skandale på Bastøy omtales. Igjen forsøkes bildet av systematiske overgrep nedtonet. I dette tilfelle vises til et leserinnlegg fra en skolehjemselev som mener at "det her i landet er mange som kunde ha godt av å ha vært på skolehjem".

 

Det er bra at ulike versjoner og beskrivelser av institusjoner trekkes fram. Men det blir skjevt når knapt overgrep nevnes som eksempel på Bastøy. I så måte er det forunderlig at Yngvar Ustvedts bok om Bastøy ikke er omtalt.

 

Hagens budskap er minimalisering og bortforklaring av overgrep med henvisning til overbelegg, underbemanning og mangel på ressurser. Dette er en velkjent forklaring fra det etablerte. Boka Barnevernets historie er på mange måter et forsøk på hvitvasking av barnevernets negative rolle og systematiske overgrep mot forsvarsløse barn.

 

 

Joar Tranøy

forsker

[Gjest]

Hjelper den anerkjennelsen egentlig så veldig mye i dette tilfellet?

[Anonym bruker]

"Barnevernet" er ikke kompetente på noe som helst.

 

Likevel elsker disse bedreviterne å fremstå som "fageksperter". Det er bare de som kan se "helheten". Hadde det ikke vært for det tragiske resultatet, så hadde jeg rullet meg rundt av latter.

 

Inkompetente skruller er hva "barnevernet" består av.

 

[Anonym bruker]

http://www.reassess.no/index.gan?id=11314&language=1

 

Mannen som skriver om at det er 8 ganger så stor sansynlighet at barnevernsbarn tar livet sitt.

[Anonym bruker]

Advokat Sverre Kvilhaug, som praktiserer i Isdalstø i Lindås ved Bergen, har nå kommet ut med en svært viktig og nyttig bok:

 

Atskillelse barn og foreldre

 

ISBN 82-303-0532-3. 144 sider. Pris kr. 260,- portofritt tilsendt, forskuddsbetaling. All bestilling skjer ved innbetaling av kr. 260,- pr. bok til Cita forlag v/advokat Sverre Kvilhaug, Postboks 136, 5903 Isdalstø, konto 3632.07.06429.

 

Boken gjennomgår med fyldig kildehenvisning internasjonal forskning om langsiktige psykiske skadevirkninger for barn ved å bli atskilt fra foreldrene. Boka er viktig i barnevernsammenheng, men også i andre saker vedrørende barn og foreldre.

 

INTERNASJONAL FORSKNING VISER AT ATSKILLELSE BARN OG FORELDRE KAN GI LANGSIKTIGE PSYKISKE SKADEVIRKNINGER

 

Jeg (Marianne HS) vil tilføye at Kvilhaug også viser til studier av fysiske skadevirkninger av adskillelse, gjennom at kroppens økede belastninger gjennom stress fører til forhøyet forekomst av en rekke sykdommer og mere alvorlig forløp.

 

Bring gjerne informasjonen videre!

 

De som har trang økonomi: Hvorfor ikke gå til det lokale biblioteket og si at dere ønsker boken innkjøpt, og reservert for dere når den kommer inn? Det er på tide at bibliotekene får noe bedre om barnevern enn det tusset som systemets folk selv sprøyter ut.

 

[Anonym bruker]

Ja til et større rettsikkerhetsprinsipp i bv. Har ikke selv vært direkte rammet av bv, men det er jo helt opp til ens omgivelser om man blir meldt eller ikke. Her sitter jo folk å melder i hytt og gevær.

[Anonym bruker]

Amen til 0016

[Anonym bruker]

I Norge dominerer staten 70-80% av verdiene - som i enkelte kommunistland. Fremmer dette statens interesser eller barnas? Interessene er jo ikke nødvendigvis sammenfallende! Er det i barnas interesse å primært tilhøre staten eller familien? Ser man på årtusener bak oss er idéen med "statseide" barn historiske paranteser. Vi lever i en slik "parantes". Det går ut over barn og familier.

 

 

[Anonym bruker]

Barnevernet reddet livet mitt!

Ja, jeg vet det høres dramatisk ut, men jeg var på full fart inn i narkomiljøet. Skolen brydde jeg meg ikke om, jeg hadde en 10 år eldre kjæreste (!!!) og hang bare med narkomane.

 

Barnevernet kom på banen og det ga meg et helt nytt liv, med nye muligheter.

 

Tusen takk, barnevernet! Uten dere så hadde jeg nok vært død av en overdose i dag... i stedet så holder jeg på å utdanne meg til å bli barnevernspedagog.

 

Regner med at dere barnevernfryktere ikke vil la ungene deres leke med mine? ;-) Tenk om jeg tar dem fra dere?

[Anonym bruker]

Hadde det fremmet barnas interesse mer om msteparten av verdiene i dette landet var på private hender, tror du? Tror du alle Onkel Skruene og Rikerudene da vill ønsket å betale for at ditt barn skulle få gratis helsehjelp, subsidiert barnehageplass og gratis skolegang. Hva med gratis tannlege? Eller er det nok et forsøk fra staten på å indoktrinere barna våre tro...

 

Du burde forøvrig lese deg opp på temaet kommunisme før du fortsetter med disse sammenligningene...

[Anonym bruker]

Hadde det fremmet barnas interesse mer om msteparten av verdiene i dette landet var på private hender, tror du? Tror du alle Onkel Skruene og Rikerudene da vill ønsket å betale for at ditt barn skulle få gratis helsehjelp, subsidiert barnehageplass og gratis skolegang. Hva med gratis tannlege? Eller er det nok et forsøk fra staten på å indoktrinere barna våre tro...

 

Du burde forøvrig lese deg opp på temaet kommunisme før du fortsetter med disse sammenligningene...

[Anonym bruker]

Ja, jeg sier nesten det samme som du, NN 00:56:)

 

Jeg har fått hjelp til å redde min sønn, som i ung alder begynte å vanke med de "tunge gutta" i by'n.

 

Og jeg kan garantere at dine barn hadde jeg foretrukket som lekekamerater til mine barn, fremfor f eks naboen her sine unger;)

 

Jeg må si jeg blir lei meg av å lese så mye vannvittige og negative ting om barnevernet. De gjør faktisk som regel en fantastisk jobb:) Ære være de som gidder å jobbe der, med tanke på at der finnes så mange som er så negative til den gode jobben de tross alt gjør for våre barn.

 

Og å sitte her å dra frem ting som skjedde for 30 til 110 år siden hører ingen steds hjemme. En kan ikke sammenligne den tiden med i dag.

[Anonym bruker]

Barnevernet ødla min barndom og min ungdom. Jeg hadde en fosterbror som voldtok meg og jeg ble ikke elsket av fosterforeldrene mine. Selv om mor kanskje ikke var den perfekte husmor elsket hun meg høyt og jeg hadde det godt der jeg var.

[Anonym bruker]

HIHI, Morsomt å lese. Elin er nemllig i min nære familie. Go Elin!

[Anonym bruker]

Jeg liker å lese lange innlegg og tror nok det er en god del i det som er skrevet. Her på dim er derimot veien til barnevernet kort og helsesøster er en venn.

[Anonym bruker]

Jøss, jeg som trodde Frøken Brodin var oppegående? Her virker hun jo rett og slett bare dum.